Sjå kjelda til Postludium til kyndelsmesse

'''[[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20210202#20.30_Postludium|Postludium til kyndelsmesse]]''' var en del av [[Tysdagssending i Valle Radio 20210202|tirsdagssendingen 2. februar 2021]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

I dag er det Kyndelsmesse, 40. dag jul. Frem til helligdagsreformen i 1770 var dette også en helligdag her i Norge. I katolsk tid var det en stor fest, til minne om Marias renselse og fremstillingen av Jesus i tempelet. Etter liturgireformen i 1969 ble den knyttet til «Herrens fremstilling i tempelet» for å fremheve at kyndelsmesse var en fest for Kristus. På latin er dagen også kjent som Missa Candelarum, «lysmesse». 

Marias lovsang er kjent fra Lukasevangeliet, og også kjent som «Magnificat». Den begynner slik: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser». Flere komponister har satt musikk til denne, og i kveld er det Girolamo Frescobaldis «Magnificat primi toni» vi får høre. Pianisten og organisten Michele Fontana er utdannet ved konservatoriet i Verona, med Sabrina Reale og Umberto Forni blant lærerne. Sopranen Elena Bertuzzi er utdannet ved F.E. Dall'Abaco-konservatoriet i Verona innen sang fra renessansen og barokken. Komponisten tør være godt kjent for de fleste, Girolamo Frescobaldi som ble født i Ferrara i Italia og levde mellom 1583 og 1643.

* Girolamo Frescobaldi: «Magnificat primi toni» med organisten Michele Fontana og sopranen Elena Bertuzzi.

Simeons lovsang, også kjent som «Nunc Dimittis», står i Matteus 2 og beskriver Simeons reaksjon da han møter Maria, Josef og Jesus i tempelet. «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

Nå følger «Lobgesang Simeons» fra salmeboken ''Thorner Kantional'' som ble utgitt for første gang i 1587. Den ble sammenstilt av den polske lutherske predikanten Petrus Artomius som levde fra 1552 til 1609. Den som skal spille er den polsk-tyske organisten og komponisten Jan Janca. Han ble født i Gdansk i 1933. Han spiller på Andreas Hildebrandt-orgelet i en tidligere evangelisk kirke i Gdansk. Orgelet ble bygget i 1728, utvidet i 1900 og restaurert og rekonstruert i 1971.

Deretter fremfører Vestre Aker kammerkor «Simeons lovsang» fra Karstein S. Ærøs ''Juleoratorium'' Det ble skrevet på bestilling fra kammerkoret og urframført i Vestre Aker kirke 18. og 19. desember 2002. Koret dirigeres av komponisten, og akkompagneres av Terje Winge på orgel. Ærø ble født i Narvik i 1960, avla organisteksamen ved Musikkhøyskolen i Oslo, og diplomeksamen i orgelspill samme sted. Hans lærere var Jon Lammetun, Terje Winge, og senere Hans Fagius og Daniel Roth.

* Petrus Artomius: ''Thorner Kantional'': «Lobgesang Simeons», spilt av Jan Janca på Andreas Hildebrandt-orgelet i en tidligere evangelisk kirke i Gdansk.
* [[Karstein S. Ærø]]: «Simeons lovsang» fremført av Vestre Aker kammerkor, dirigert av komponisten, akkompagnert av organist Terje Winge.

Og fra lovsangene til Maria og Simeon skal vi til en som det er kjent at englene hadde, «Gloria» eller «Ære være Gud i det høyeste». Dette «Gloria» er i A-dur og det er annen sats fra Louis Viernes opus 16, ''Messe Solennelle''. Vierne var organist i Notre Dame de Paris, og levde fra 1870 til 1937. Denne messen ble komponert i 1899, og «Gloria» blir sunget, eller fremført av Oriel College Choir fra Oxford, ledet av Andrew Furniss, men hvilken organist som spiller er uklart. Det er to navn nevnt på CD-coveret, Alexander Morrison og David Maw, men dessverre &ndash; Spotify viser ikke baksiden av CD'en så det må jeg la ligge.

* Louis Vierne: «Gloria» fra opus 16, ''Messe Solennelle'', fremført av Oriel College Choir fra Oxford, ledet av Andrew Furniss.

Til slutt en påminnelse fra Danmark om at våren forberedes under sne og kulde, at det trass i tunge tider er håp. Salmens tekst er skrevet av Hans Adolf Brorson og melodien av Andreas Peter Berggreen. «Her vil ties, her vil bies» synges av Musica Ficta ledet av Bo Holten, og deretter avsluttes kveldens Postludium med Ivar Mælands meditasjon over salmen. Den blir spilt av Gia Gade på fiolin og Filip Gade på orgel. Meditasjonen er et live-opptak med publikum fra 10. juli 2014 i Sør-Fron kirke.

* [[Ivar Mæland]]: Meditasjon over «Her vil ties, her vil bies» spilt av Gia Gade (fiolin) og Filip Gade (orgel).
* Hans Adolf Brorson, Andreas Peter Berggreen: «Her vil ties, her vil bies» fremført av Musica Ficta, ledet av Bo Holten.

== Spilleliste ==
* Girolamo Frescobaldi (1552-1609): «Magnificat primi toni» med organisten Michele Fontana og sopranen Elena Bertuzzi. Fra albumet ''Fontana plays Frescobaldi on pipe organ'' (2021)
* Petrus Artomius (1552-1609): «Lobgesang Simeons» fra ''Thorner Cantiona'' spilt av Jan Janca på orgelet i den tidligere evangeliske kirken i Pruszcz Gdansk. Fra albumet ''Organ landscape: Danzig-Westpreussen'' (1986).
* [[Karstein S. Ærø]] (1960): «Simeons lovsang» fremført av Vestre Aker kammerkor, dirigert av komponisten, akkompagnert av organist Terje Winge. Fra albumet ''Juleoratorium'' (2003).
* Louis Vierne (1870&ndash;1937): «Gloria» fra opus 16, ''Messe Solennelle'', fremført av Oriel College Choir fra Oxford, ledet av Andrew Furniss. Fra albumet ''A celebration of Candlemas at Oriel College'' (2007).
* [[Ivar Mæland]] (1950): Meditasjon over «Her vil ties, her vil bies» spilt av Gia Gade (fiolin) og Filip Gade (orgel). [https://www.youtube.com/watch?v=drExWDJDPT8 Live-opptak fra Sør-Fron kirke på Hundorp], gjort 10. juli 2014.
* Hans Adolf Brorson, Andreas Peter Berggreen: «Her vil ties, her vil bies» fremført av Musica Ficta, ledet av Bo Holten. Fra albumet ''En snes danske viser, Vol. 1'' (2016).

[[Kategori:Valle Radio våren 2021|Postludium]]
[[Kategori:Postludium|Kyndelsmesse]]