Sneisa

Sneisa var den 3–4 meter lange stokken som stod midt inne i høystakken og som høyet blei lagt rundt. Sneisa var kvessa i enden så ho kunne setjast fast i jorda. For å stø opp sneisa sette dei opp (normalt) fire kortare støtter («stydjor»). Var det ikkje skog til å finne støtter la dei steinar rundt sneisa nedst.

Kjelder

• Torfinn Normann Hageland, Heieliv i Hekkfjeddet, ny og revidert utgåve, utgjeve av Eiken Sogelag i samarbeid med Åseral Sogelag og Kvinesdal Historielag, 2020, side 22
• Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Valle kommune VIII, Kultursoge 2, utgjeve av Valle kommune, 1994, side 87
• Knut Gjerden, Bykle kultursoge, utgjeve av Bykle kommune, 1993, side 249–250