Postludium in memoriam Kee & van Vliet

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Postludium in memoriam Kee & van Vliet var en del av tirsdagssendingen 12. juni 2018. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

I Postludium i kveld er det to nederlendere som jeg vil minnes: Piet Kee fra Zaandam i Noord-Holland og Herman van Vliet. Begge døde 25. mai i år.

Organisten og komponisten Piet Kee ble født i Zaandam 30. august 1927, og døde i Haarlem, og jeg vet at han har blitt hørt flere ganger i Postludium. Jeg prøvde å finne programmet for konserten der hans nittiende år ble feiret i St. Bavokatedralen i Haarlem der han hadde vært byorganist 28 år tidligere. Det hadde vært godt å kunne spille musikk han satt pris på, men dessverre – den gang ei. Organisten Jos van der Kooy sa i minneordet blant annet at Kee gikk dypt i musikken når han forberedte en oppføring. Han lærte først stykket kjenne i alle sine fasetter, analytisk, teknisk og kulturhistorisk, og plasserte det så i akustikken i rommet det skulle spilles. Basert på hva han hørte der registrerte han verkene. Dette gjaldt også når han skulle oppføre noe i sine «egne» kirker, St. Bavo i Haarlem og St. Laurens i Alkmaar – uansett om han allerede hadde registrert stykket der tidligere eller ikke. Det var ikke sjelden at han endret tidligere registreringer, og van der Kooy forteller i minneskriftet at han ofte hadde vært med på dette i årene mellom 1971 og 1980 mens han registrerte for Kee. For å høre hvordan det klang lot han van der Kooy spille og gikk selv ned i kirken for å lytte.

Van der Kooy beskriver også hvordan det var å ha ham som lærer, hvor tvingende han var når det gjaldt teknikk de første årene, kroppsbeherskelse var essensielt for at uttrykket skulle komme til sin rett. Kee hadde en gave når det gjaldt å rettlede elevene på veien til en egen musikale personlighet, og å utvikle denne videre. Det kunne ofte høres når noen hadde vært elev hos ham, selv om det også kunne være store ulikheter mellom dem. En annen viktig ting var at partituret skulle tas seriøst, og i begynnelsen av 1970-årene var utføring av gammel musikk noe som stod sentralt, og Piet Kee lærte sine elever at en først skulle ta stykket alvorlig før en gikk over til de konsentrerte seg om spilleteknikker.

Han var organist i St. Laurenskirken i Alkmar fra 1952 til 1986, og byorganist i Harlem (sammen med Albert de Klerk) fra 1956 til 1989. Piet Kee underviste ved konservatoriet i Amsterdam fra 1954.

  • J.S. Bach: «Preludium», på Müller-orgelet i St. Bavokatedralen i Haarlem, fra albumet Piet Kee plays Bach (1989).

Den neste skal ha blitt skrevet mellom 1602 og 1621, og temaet skal være hentet fra en komposisjon av Emilio de 'Cavalieri fra 1589 med tittel "O che nuova miracolo" i komedien La Pellegrina. Verket ble laget til brylluppet mellom storhertug Ferdinand I de' Medici og Cristina di Lorena. Dette temaet ble etterhvert basis for mer enn 128 andre sanger:

  • J.P. Sweelinck: «Ballo dei Granduca» SwWV 319 på Van Hagerbeer/Schnitger-orgelet i St. Laurenskirken i Alkmaar, frå albumet Piet Kee plays Buxtehude & Sweelinck (1990).

Herman van Vliet ble født i polderne øst i Zuid-Holland 17. januar 1941 og døde i Amersfoort. Minneordet som Marco den Toom skrev beskriver ham som en mann med en markant personlighet, «den siste mohikaner» ble han ofte kalt, og det stemte. Det var Jan Zwart, Feike Asma, Piet van Egmond, Klaas Jan Mulder og Herman van Vliet. van Vliet var levende opptatt av og full av planer for utgivelse av noter og CDer helt til det siste, og skeptisk med hensyn til den generelle orgelkulturen i 1992: «Jeg hører ofte unge organister som teknisk sett er virtuose, men de rører meg ikke følelsesmessig. Vi har gått for langt når det gjelder å sette utførelsen sentralt.» (Op de orgelbank, 1992).

Han delte også mange norske kantorer og organisters bekymring, i sine tanker om den den nederlandske orgelkulturen: «Menneskene kommer ikke mer, uansett hva du gjør». Selv om han spilte Giovanni Morandi og Mons Leidvin Takle fra tid til annen likte han ikke å drive med det han mente var popkultur. Han brukte deres verk som kontrast i sammenheng med Bach eller en stor symfoni. Van Vliet var også en perfeksjonist, noe som ofte kan ha stått i veien for at hans koralbearbeidelser kunne bli utgitt. Flere er utgitt i ulike versjoner. Under konserter visste han også å overraske tilhørerne med unike registreringer, og under en Widor-konsert i Leeuwarden i 1980-årene ble han overrasket over at det ikke var noen kobling mellom hovedverk og oververk (korriger meg gjerne!). Etter en del grubling ble det løst ved hjelp av at registrantene spilte med (noe ingen måtte få vite om!), og han oppnådde det han ønsket med hensyn til klang.

Cornelis Pameijer har jeg ikke funnet så mye om, han var en av J.-B. de Pauws første elever ved det som senere ble Konservatoriet i Amsterdam, og da han fikk sitt diplom i 1896 var han den første som ble uteksaminert på orgel. Fra september 1901 ble han ansatt der som lærer i «protestantsch kerkgezang».

  • Cornelis Pameijer (1870-1940): «Lied-solo voor de Vox Humana» på Naber-orgelet i St. Joriskirken i Amersfoort frå albumet Jubileum 40 jaar organist Herman van Vliet (2001).

Det avsluttende verket trenger ikke mye presentasjon, det er «vår egen» Arild Sandvolds verk som Herman van Vliet skal spille:

  • Arild Sandvold: «Fantasi og toccata for orgel «Din rikssak»» på Naber-orgelet i St. Joriskirken i Amersfoort frå albumet Jubileum 40 jaar organist Herman van Vliet (2001).

Spilleliste

Piet Kee
  • J.S. Bach: «Preludium», på Müller-orgelet i St. Bavokatedralen i Haarlem, frå albumet Piet Kee plays Bach (1989).
  • J.P. Sweelinck: «Ballo dei Granduca» SwWV 319 på Van Hagerbeer/Schnitger-orgelet i St. Laurenskirken i Alkmaar, frå albumet Piet Kee plays Buxtehude & Sweelinck (1990).
Herman van Vliet
  • Cornelis Pameijer (1870-1940): «Lied-solo voor de Vox Humana» på Naber-orgelet i St. Joriskirken i Amersfoort frå albumet Jubileum 40 jaar organist Herman van Vliet (2001).
  • Arild Sandvold: «Fantasi og toccata for orgel "Din rikssak"» på Naber-orgelet i St. Joriskirken i Amersfoort frå albumet Jubileum 40 jaar organist Herman van Vliet (2001).

Artikler