Grubleri om å fortelle
Mitt lille grubleri når det gjelder det å fortelle var en del av «Kvarteret». Det åpnet tirsdagssendingen i Valle Radio 11. februar 2020, og jeg gjorde det slik:
Det jeg har sittet og grublet på den siste uken har med fortelling og fortellertradisjon å gjøre. Jeg har jo oppdaget hvor sterkt den tradisjonen har stått og står her i dalen. Jeg vokste opp med en mor, som jeg antagelig plaget ganske kraftig, takket være tapeten på barnerommet. Den var preget av en jente og en gutt, og dem hadde jeg døpt Per og Kari. Og nesten hver kveld når jeg skulle legge meg så var det «Mamma, kan ikke du fortelle noe om Per og Kari?», «Hva er det de har gjort nå?» og mamma fortalte. Hun gjorde sitt beste for å finne på historier. Slik sett så var hun også en del av en fortellertradisjon, for selv om vi snakker om sogemenn her i dalen så var det mange sogedamer og – på forskjellig vis. Det ser vi jo i boken til Johannes Skar, der er det minst to. Men kanskje damene for ofte hadde det litt for travelt til å kunne legge alt til side, og sitte å fortelle til Skar eller sitte i lyset på kvelden å fortelle mens de stoppet sokker, vov eller drev med andre ting. Da var det kanskje lettere for karfolkene, og på mange måter har jo de brakt røttene videre så vi vet hvor vi kommer fra. Nå er ikke det så sterkt i byen, som det er her – tror jeg. Jeg traff noen gamle damer i Onsøy den gangen jeg bodde østpå, og det var en forundring uten like. Tenk, jeg møtte en som kunne fortelle meg akkurat hvordan vi var i slekt, og jeg som ikke en gang ante at jeg hadde slekt på en gård som heter Ek. Og ikke bare det, nei hun hadde kjent farmoren min og jeg lignet på både henne og bista - som oldemoren min ble kalt.
Nå forteller vi jo mye historier her i radioen, og det er en rikdom som jeg er veldig takknemlig for. Jeg har møtt utrolig mange spennende og gode folk, og jeg tør ikke nevne navn for da gjør jeg minst åtte – ti andre til kort. Men, jeg vil si ta dere tid til å prate. Ta dere tid til å høre hva boa, eller barnebarn, kan finne på å fortelle hva for lurt han har gjort på skolen i dag. Hør på hvordan det var den gang mamma var liten, eller pappa. Ta dere tid til hverandre. Fortell, og på den måten la en del av historien bli med videre, for da tar vi vare på mye rart. I kveld får vi høre flere historier fra Ivar Nygård som var i Valle, på Sæbyggjen, for å fortelle om «Sild, Salighet og Zulu» på søndag. Det var litt av noen reiser etter hva jeg har hørt. Han foralte både om haugianere og hvordan silden sørget for å betale reisen, sammen med krydder og andre ting. Men den historien får dere nok vente på til klokken er omtrent 1950, for da drar vi på reise med historiefortelleren Ivar Nygård. Før han kommer inn skal vi på tur med Halvard Hasseløy fra Open heart. Han skal ta oss med til Ukraina og krigssonene der og vise oss hvordan barn og voksne har det der nå. Rent bortsett fra at det er kaldt og rimelig trekkfullt når de har mistet en del av veggen på grunn av granater.
Så, jo. Det er mange historier, og jeg tror de fleste av oss har en historie eller fem. Kanskje om den gangen far svidde steken så hele huset var tåkelagt? Det kan skje den beste, og Olav Bø skal få lov til å fortelle litt om den gangen som Arne Garborg oppdaget fortellerkunsten i Setesdal. Etter ham kommer Sigrid Kjetilsdotter Jore med den gamle sangen om «Agnus Dei».
- «Arne Garborg oppdager forteljekunsten i Setesdal» med Olav Bø fra albumet I Setesdals forteljetradisjon (1996).
- «Agnus Dei» med Sigrid Kjetilsdotter Jore fra albumet Brurehesten (2016).