Sneisa

Sneisa var den 3–4 meter lange stokken som stod midt inne i høystakken og som høyet blei lagt rundt. Sneisa var kvessa i enden så ho kunne setjast fast i jorda. For å stø opp sneisa sette dei opp (normalt) fire kortare støtter («stydjor»). Var det ikkje skog til å finne støtter la dei steinar rundt sneisa nedst.