Grunnstokk (kvern): Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Ny side
 
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lenke Setesdalen (bok)
 
(5 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Gråmannshus 29-1 Homme kvernkall og grunnstokk 300425.jpg|mini|høgre|Under kvernhuset til Gråmannshus (gnr. 29, bnr. 1) i [[Hommsåne]] i [[Valle]]. Ein ser kvernkallen som er festa til grunnstokken, og t.h. lettestokken som kan heve og senke grunnstokken og med det kvernkallen. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Grunnstokken''' er ein del av utstyret i ei vasskvern.  
'''Grunnstokken''' er ein del av utstyret i ei vasskvern.  


Under [[Kvernhus|kvernhuset]] er [[Kvernkall|kvernkallen]] festa til grunnstokken. I den eine enden kviler grunnstokken på ein stein e.l. I den andre enden heng grunnstokken i [[Lettestokk (kvern)|lettestokken]]. Lettestokken går gjennom golvet i kvernhuset og opp til ei løfteinnretning, t.d. med trekilar. Den øvste kvernsteinen, oversteinen, kviler på seglet øvst på kvernkallen. Oversteinen kan såleis løftast eller senkast saman med kvernkallen ved å slå på kilane i lettestokken. Avstanden og trykket mellom kvernsteinane kan dermed regulerast. På det viset kan mylnaren styre at mjølet blir passe fint.
Under [[Kvernhus|kvernhuset]] er [[Kvernkall|kvernkallen]] festa til grunnstokken. I den eine enden kviler grunnstokken på ein stein e.l. I den andre enden heng grunnstokken i [[Lettestokk|lettestokken]]. Lettestokken går gjennom golvet i kvernhuset og opp til ei løfteinnretning, t.d. med trekilar. Den øvste kvernsteinen, oversteinen, kviler på seglet øvst på kvernkallen. Oversteinen kan såleis løftast eller senkast saman med kvernkallen ved å slå på kilane i lettestokken. Avstanden og trykket mellom kvernsteinane kan dermed regulerast. På det viset kan mylnaren styre at mjølet blir passe fint.


I [[Valle]] kallar ein grunnstokken for «grunnskji».   
I [[Valle]] kallar ein grunnstokken for «grunnskji».   
Line 8: Line 9:
*[[Oddvar Moen]], ''[[Hægeland møllehistorie 1918–2018]]'', utgjeve av [[Hægeland sogelag]], 2018, side 25–29
*[[Oddvar Moen]], ''[[Hægeland møllehistorie 1918–2018]]'', utgjeve av [[Hægeland sogelag]], 2018, side 25–29
*[https://vallemal.no/ord/12963/ Ordforklaring på Vallemal.no]
*[https://vallemal.no/ord/12963/ Ordforklaring på Vallemal.no]
*Teikning (snitt) av kvernhus av [[Gisle Midttun]], i ''Gardar, hus og husbunad'', kapittel i [[Norske Bygder - Setesdalen]], 1921


[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Landbruksredskaper]]
[[Kategori:Landbruksredskaper]]

Siste versjonen frå 4. januar 2026 kl. 14:51

Under kvernhuset til Gråmannshus (gnr. 29, bnr. 1) i Hommsåne i Valle. Ein ser kvernkallen som er festa til grunnstokken, og t.h. lettestokken som kan heve og senke grunnstokken og med det kvernkallen.

Grunnstokken er ein del av utstyret i ei vasskvern.

Under kvernhuset er kvernkallen festa til grunnstokken. I den eine enden kviler grunnstokken på ein stein e.l. I den andre enden heng grunnstokken i lettestokken. Lettestokken går gjennom golvet i kvernhuset og opp til ei løfteinnretning, t.d. med trekilar. Den øvste kvernsteinen, oversteinen, kviler på seglet øvst på kvernkallen. Oversteinen kan såleis løftast eller senkast saman med kvernkallen ved å slå på kilane i lettestokken. Avstanden og trykket mellom kvernsteinane kan dermed regulerast. På det viset kan mylnaren styre at mjølet blir passe fint.

I Valle kallar ein grunnstokken for «grunnskji».

Kjelder