Krypsiv i Otra

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Areal dekket av krypsiv i de ulike vassdragene. Skala er km2. (1 km2 = 1000 dekar)
Krypsiv på Rysstad
Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder

Krypsiv i Otra er et stort problem, da krypsiv dekker nesten 10% av Otras areal. I en rapport som Else Reither og Ivar Johan Jansen skrev i februar 2012, Kartlegging av krypsiv i Agder, kommer det fram at det er 824 områder dekket med krypsiv. Rapporten er laget ved hjelp av flyfotografering og går også gjennom situasjonen når det gjelder krypsiv i andre elver på Agder. Otra er den mest belasta elva med 9,79% av arealet dekket av krypsiv. Deretter kommer Kvina 7,80%, Nidelva 7,63%, Mandalselva 6,16% og Tovdalselva 4,17%.

Krypsiv i Otra[rediger]

Otravassdraget er undersøkt over en strekning på 176 km fra Breivevatnet i Bykle kommune til utløpet i Kristiansand. På vei mot sjøen renner Otra også gjennom kommunene Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla.

Bykle[rediger]

I øvre del av vassdraget er det generelt lite krypsiv, med noen få spredte forekomster vest i Hartevatn i Bykle og i området ved Kaldshyl – Berdalen. Disse forekomstene er imidlertid usikre, og kan være annen plantevekst med liknende vekst som krypsiv. I Bykil er det relativt sikre funn, men det dreier seg om få og små områder. Ved Skeistoghylen er det også to forekomster. Observasjonene i Bykle kommune er med andre ord få og usikre.

Valle[rediger]

I Valle er øverste registrering ved Gyhylen og ved Veiådalen. Like nedenfor Lunden ved Rygnestad begynner så en kraftig forekomst som strekker seg ned til demningen ved Hagefoss. På nedsiden av dammen er det et parti der det ikke er påvist krypsiv, mens det nedenfor terskelen ved Flateland igjen er registrert kraftig vekst ned til neste terskel ved Flatelandsmoen. Fra Flateland camping til dammen ved Fådapane kan en se krypsiv i det meste av elven.

Nedstrøms Kallefoss er et område med krypsiv som fyller så å si hele elveløpet ned til elvesvingen ved Dåsneset, og der riksvei 9 krysser Otra ved Lislemo er det en tilsvarende forekomst som strekker seg omtrent til Dalsmo. Mellom terskelen like nedenfor dette og til neste dam er det også en del krypsiv, men ikke fullt så sammenhengende og kraftig som lenger opp.

Mellom Storøyne og Lisløyne er det kraftig vekst av krypsiv i det meste av elven.

Nedstrøms Prestefossen ved Valle kirke er krypsivet igjen påvist i nesten hele elvens bredde ned til demningen ved Fådapane / Lambarsia ovenfor Hallandsfossen. Nedenfor demningen er det så et parti uten påvist krypsiv, men ved Botjørn finner en igjen kraftig begroing. Denne krypsivforekomsten strekker seg nedover gjennom hele Flåni.

Nedstrøms Flåni er det så et parti med lite krypsiv, men fra Mo / Nomeland finner vi igjen nesten heldekkende matter fra bredd til bredd ned til Bjargeli / Øvre Hagen, der det ikke er synlig krypsiv i de dypeste partiene, men til gjengjeld kraftig vekst i de grunnere delene. Nedover fra Goddokksteinen er det enkelte mindre forekomster omtrent til Langeid.

Bygland[rediger]

Fra Langeid finner vi igjen krypsiv så å si i hele elveløpet til litt forbi Austad kirke. Videre nedover sees ikke krypsiv i dypere partier, men det er god vekst langs begge elvebredder til like forbi Ose bru. I Åraksfjorden er det også en del langs breddene, men tettheten avtar nedstrøms. I Bjåfjorden er det et par kraftige forekomster ved og like nedenfor Bjånes, men ingen er registrert på vestsiden av fjorden.

I Byglandsfjorden er det kun påvist noen små, spredte forekomster og et større bevokst parti øst for Storøyi.

Evje og Hornnes[rediger]

Videre nedover mot Syrtveitsfossen er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i Breiflå og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved Moisund til Hornesund er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.

Fra Hornesund til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.

Iveland[rediger]

Videre sørover i Kilefjorden er det mange og spredte krypsivforekomster som varierer i størrelse fra noen få til nærmere 20 dekar.

I Gåseflåfjorden er det færre og mindre krypsivforekomster enn sør i Kilefjorden, og mellom Gåseflå og Iveland kraftverk er det ikke påvist noe krypsiv. I Nomelandsfjorden er det noen forekomster, men bare to er av en viss størrelse. I Røyknesfjorden er det derimot store og kraftige forekomster; den største med et areal på over 55 da.

Vennesla[rediger]

Elvestrekningen fra Beiehølen til Steinsfossen er uten påvist krypsiv, men ute i Venneslafjorden er det flere store forekomster; særlig øst og sør for Drivenesøya i nordenden av fjorden. Det er også en del i utløpet i sør, og i elven nedenfor Hunsøya. Størrelsen på forekomstene ser her ut til å øke noe nedstrøms.

Kristiansand[rediger]

Således er noen forekomster ved Mosby på 10 da og mer, det samme ved Strai, og ved Prestøya er det en på 30 da. I dette området ligger det påviste krypsivet med få unntak kun på østsiden av elven. Nederste forekomst er påvist omtrent ved Oddernesbroen.

Kilde[rediger]

  • Else Reither og Ivar Johan Jansen: Kartlegging av krypsiv i Agder, Kristiansand februar 2012.

Eksterne lenker[rediger]