Skilnad mellom versjonar av «Varmedokka gruve»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
s (Overskrift)
s (Lenker)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918.jpg|miniatyr|høyre|Inngangen til gruva [[22. september 2018]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918.jpg|miniatyr|høyre|Inngangen til gruva [[22. september 2018]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Varmedokka grube''' var ei feltspat- og kvartsgruve eit stykke sør for [[Støledalsveien]], på grunnen til bnr. 3, på garden [[Mølland (Iveland gnr. 45)|Mølland]] (gnr. 45) i [[Iveland]]. Gruva kom tidleg i drift, og var i bruk minst til andre halvdel av 1960-talet. Mellom dei som har arbeidd i gruva er [[Hans Nygård]], [[Aslak Nygård]], [[Hans Olav Nygård]], [[Torleiv Frigstad]], [[Torbjørn Omdal]], [[Gunnar T. Frikstad]], [[Trygve Evelid]] og [[Eilef Mølland (1946)|Eilef Mølland]].  
'''Varmedokka grube''' var ei [[Feltspat|feltspat]]- og [[Kvarts|kvartsgruve]] eit stykke sør for [[Støledalsveien]], på grunnen til bnr. 3, på garden [[Mølland (Iveland gnr. 45)|Mølland]] (gnr. 45) i [[Iveland]]. Gruva kom tidleg i drift, og var i bruk minst til andre halvdel av 1960-talet. Mellom dei som har arbeidd i gruva er [[Hans Nygård]], [[Aslak Nygård]], [[Hans Olav Nygård]], [[Torleiv Frigstad]], [[Torbjørn Omdal]], [[Gunnar T. Frikstad]], [[Trygve Evelid]] og [[Eilef Mølland (1946)|Eilef Mølland]].  


== Krigshistorie ==
== Krigshistorie ==

Versjonen frå 22. september 2018 kl. 21:42

Inngangen til gruva 22. september 2018.

Varmedokka grube var ei feltspat- og kvartsgruve eit stykke sør for Støledalsveien, på grunnen til bnr. 3, på garden Mølland (gnr. 45) i Iveland. Gruva kom tidleg i drift, og var i bruk minst til andre halvdel av 1960-talet. Mellom dei som har arbeidd i gruva er Hans Nygård, Aslak Nygård, Hans Olav Nygård, Torleiv Frigstad, Torbjørn Omdal, Gunnar T. Frikstad, Trygve Evelid og Eilef Mølland.

Krigshistorie

Det var etter kvart blitt ein opp mot 100 meter lang tunnel i Varmedokka. Under 2. verdskrigen blei tunnelen ei tid opphaldsstad for motstandsfolk som var på flukt frå tyskerane. Det var Tellef Fredriksen Aanesland og broren Oskar Fredriksen Aanesland som var her nokre veker våren 1943. Men det var risikabelt med tanke på trafikk av jegerar i området, og dei to flytta vidare til Frikstadheia og seinare Katerås. Det skal lenge ha ligge igjen ei madrass etter dei to Aanesland-gutane i tunnelen.

Kjelder

Bilder

Kart

Laster kart...