Internatmøtene i Valle

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen er ikkje lenger støtta eller kan ha rendring-feil. Oppdater eventuelle bokmerke i nettlesaren din og bruk den vanlege utskriftsfunksjon til nettlesaren i staden.
Deltakarar på Internatmøtet i 1947.
Deltakarar på Internatmøtet i 1947. Fredrik Wisløff med sløyfe, hatt og frakk står i sentrum. Til venstre for han står emissær Torleif Lauvåsen.
Korps på internatmøte.
Foto frå Gyro Uppstads samling.

Internatmøtene i Valle var årlege møter som Agder indremisjonskrets arrangerte i Valle siste helga i august kvart år frå 1945 til 1988. Ideen til møta hadde Finn Emanuel Olsen, som var kretssekretær då internatmøtene starta. Møtene vart haldne i Valle kyrkje og maten fekk deltakarane på Valle menighetshus og i Valle frikyrkje. Deltakarane kom frå heile Agder og vart innkvarterte privat.

Lista nederst i artikkelen syner at Indremisjonsselskapet prioriterte dette arrangementet, for talarane var dei mest etterspurde talarane i organisasjonen. Til saman vart desse møtene haldne 44 gonger gjennom åra. På det høgaste var det 300 deltakarar, då skjøna ein at det var naudsynt på sette grenser, så talet vart sett til om lag 100 deltakarar og det vart innført påmelding.

Sverre Lund skriv:

SitatDen tredje tingen frå 1945 var starten av internatmøta, som gjekk i 44 år. Kretssekretær Finn Emanuel Olsen i Agder Indremisjon kom med spørsmål om å ha årvisse internatmøte i Valle, over ein periode på 4-5 dagar i full pensjon, og privat innkvartering rundt om i heimane. Det var berre med sengeplass og ikkje mat. Det første svaret var av mange grunnar eit N-E-I.

Finn hadde teften i orden og kom om att for å diskutere planen. Kvelden og natta var ikkje som vanleg, og neste dag var full av spaning. Finn hadde røynsle frå rike møte og gode samvær. Eg nemnde at alt det andre var heilt usikkert, og at det kunne samlast rundt to punkter:

  • A. Arbeidet med dette i åra framover er heilt ukjent
  • B. Resultatet vert rike møte dagar og gode samvær.

Javel, så er det ein som styrer med dette også: Arbeidet tok til den dagen.

Etter ei tid kom programmet. Møtet var sett til 13. - 17. august 1945 med landsungdomssekretær Alfred Hagnor som hovudtalar. Det vart til samstemt glede for oss alle. Omkring 70 menneske hadde meldt seg på, og 60 møtte fram første dagen, på torsdag. Resten kom på fredag.

Etter avslutningsmøtet fredag kveld, fekk vi oppleve det vi ynskte og vona på, då ein ungdom frå Yngres kom opp midtgangen for å få klårleik i sitt livs største spørsmål: Jeg må ha min Frelser med meg, så han lede får min veg.

Internatmøta vart snart sterkare og sterkare knytta til staden og bygda. Den som hadde vore deltakar ein gong, kom som regel att år etter år. Felles for alle var at møtet i år var endå gildare enn i fjor. I mange år var det ein eller fleire som la om livskursen og Finns ord frå starten av vart ein usvikande røyndom.

Møta vaks og vart større og større, til det vart 250 fast deltakarar og 300 til sundagsmiddag. Då var det at sokneprest Trygve Nordtvedt berga internatmøta for ettertida. Grensa oppetter var meir enn nådd. Han sa frå at no må det setjast grenser. Kretssekretæren fekk klåre retningslinjer: Heretter 90-110 personar og så stopp!

Neste år var det 90. Men tidene endrast. Med fleire campingplassar, nye campingvogner mm, og talet kunne aukast til felles glede. Internatmøta vart eit «eventyr», som mannen sa i byrjinga, men i god meining.

Vallefolket fortener den aller største takk for den umåteleg store gjestmildskap i alle desse åra. Uten den hadde internatmøta ikkje vore ein røyndom. Hjarteleg takk!

Internatmta vart ein institusjon i bygda, ja eit kristent kulturinnslag i bygdesamfunnet. Det har skapt ein godvilje for Valle som vi ikkje ville vere forutan. Ved 40-årsjubileet skreiv Ingebjørg D. Rike dette diktet:

Dei ordi som de alle i hjarta vårt sådde,
det grodde og vaks og gav grøde.
Visst var det vel tider de sjølv 'kje gådde
den frukta vi fekk utav ordet!

Eg hugsar så vel - eg var nede i dalen
framfor låg ein tornestrødd veg.
Nei aldri, nei aldri eg gløymer den talen,
den gav løfter for vandringa her.

Sitat

Talarar og sangkrefter

Årstal Talar Songkrefter
1945 Alfred Hagnor
1946 Gustav Mevik
1947 Fredrik Wisløff
1948 Christen Hallesby
1949 Alf Oftestad
1950 Arnt Ødegård
1951 Finn Emanuel Olsen/ Arne Wiersholm
1952 Håkon E. Andersen Prosjektkor
1953 Torvald Øberg/ Elna Kvellestad Prosjektkor
1954 Thorleif Fink
1955 Håkon E. Andersen Øyslebø musikkor
1956 Wilhelm Mangersnes Prosjektkor
1957 Lars Eritsland Wallboard-brødrene
1958 Gustav Mevik Greipstad musikkor
1959 Fredrik Wisløff Greipstad felleskor
1960 Alf Oftestad Greipstad felleskor
1961 John Olav Larssen Prosjektkor
1962 Olav Hardang Lauritz Haarr
1963 O. J. Rivrud Lauritz Haarr
1964 Alf Oftestad
1965 Lars Eritsland
1966 Wilhelm Mangersnes
1967 Lars Eritsland
1968 Wilhelm Mangersnes
1969 Wilhelm Mangersnes
1970 Lars Eritsland
1971 Kåre Liodden
1972 Kurt Nielsen H.A.G.-trioen
1973 Even Fougner Ingeborg Tønnessen og Bjarne Tønnessen /Mary Kleiven
1974 Thorleif Fink Solveig Gregersen/Mary Kleiven
1975 Finn Emanuel Olsen H.A.G.-trioen
1976 John Gummedal Arnhild Gundersen, Rolf Ingebretsen, Odd Andersen
1977 Svein Fink Magnhild Pedersen/ Elin Andersen
1978 Elna Kvellestad H.A.G.-trioen
1979 Gunnar Prestegård Vågsbygd Sangkamerater
1980 Leonard Gudmundsen Leonard Gudmundsen
1981 John Olav Larssen Olav Jan Haddeland/ Ungdomskoret Frihet
1982 Nils-Tore Andersen Olav Valland/ Reidar Harket med frue/ Vikeland mannskor
1983 Elna Kvellestad/ Tom Martin Berntsen Gunstein Draugedalen
1984 Leonard Gudmundsen Leonard Gudmundsen
1985 Finn Emanuel Olsen/ Martin Omdal Vennesla Sangbrødre
1986 Gunnar Prestegård Vennesla Sangbrødre/ Sondre Bratland
1987 Erling Utnem Gunstein Draugedalen / Vennesla Sangbrødre
1988 Asbjørn Aasen Edith Pedersen og Kjell Pedersen
1989 Møtene flytta til Hovden Høyfjellshotell

Kilder