Skilnad mellom versjonar av «I dag skulle Finn blitt 60 år»
s (Rettet bildetekst) |
s (Formatering) |
||
| Line 11: | Line 11: | ||
Jeg har derfor aldri hatt noen vonde tanker i forholdet til broren min. Det kunne mange ganger være fryktelig vanskelig heime, når han var i sin dårligste form. For mamma og pappa, og mine seks yngre søsken. Men jeg tenkte alltid at det var en grunn til at det var slik, og at han ikke egentlig ønsket å gjøre andre noe vondt. I dag, mens jeg sitter her foran PC-en og ser på bildet av ham, kjenner jeg bare en veldig stolthet over at han var storebroren min. Livet hans blei ikke slik som han sikkert drømte om på toppen av seierspallen i 1972, eller slik bildet kunne gi forhåpninger om. I stedet gikk det helst på tverke. Men hvert liv har sin egen verdi. Jeg er stolt av Finn og alt det strevet han holdt ut og klarte å hanskes med, før livet hans brått tok slutt. | Jeg har derfor aldri hatt noen vonde tanker i forholdet til broren min. Det kunne mange ganger være fryktelig vanskelig heime, når han var i sin dårligste form. For mamma og pappa, og mine seks yngre søsken. Men jeg tenkte alltid at det var en grunn til at det var slik, og at han ikke egentlig ønsket å gjøre andre noe vondt. I dag, mens jeg sitter her foran PC-en og ser på bildet av ham, kjenner jeg bare en veldig stolthet over at han var storebroren min. Livet hans blei ikke slik som han sikkert drømte om på toppen av seierspallen i 1972, eller slik bildet kunne gi forhåpninger om. I stedet gikk det helst på tverke. Men hvert liv har sin egen verdi. Jeg er stolt av Finn og alt det strevet han holdt ut og klarte å hanskes med, før livet hans brått tok slutt. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Versjonen frå 22. juni 2018 kl. 00:46
I dag skulle Finn blitt 60 år er et Facebookinnlegg Geir Daasvatn skrev 21. juni 2018, på den dagen hans bror Finn som døde etter selvmord i 2010 ville ha fylt 60 år. Innlegget er også publisert i Lokalsporten på Fvn.no og i Fædrelandsvennen sin papirutgave.
I dag skulle Finn blitt 60 år!
Om livet ikke hadde kjelka seg til for bror min Finn, ville han ha fylt 60 år i dag 21. juni 2018. Men Finn sleit med store psykiske problemer. Etter et veldig strevsomt liv, mye inn og ut av ulike behandlingsopplegg på sykehuset, orket han ikke meir og tok sitt eget liv en sommerdag i 2010.
Finn var en fantastisk idrettsungdom og et stort forbilde for meg. Han var Norges beste 14-åring i svømming i 1972. Han var sterk som en bjørn. Kjempeflink til å spille fotball var han også, tilbake i ungdomstida si i Odda i Hardanger. Seinere, etter at han blei syk, blei alt så mye vanskeligere. Jeg klarte ikke å holde sånn god kontakt med ham som jeg burde ha gjort. Men i gode stunder hadde vi noen veldig fine treff sammen. På 50-årsdagen sin smilte han lurt til meg og kjæresten min Rita, og fortalte at han aldri hadde trodd han skulle klare å bli 50 år gammel.
Livet steller så underlig rart med oss. Finn blei syk og livet blei til slutt for tungt å makte. Det fantes ikke noen behandling som kunne kurere hans sykdom. Jeg har også vært veldig syk, og ville ha dødd uten den fantastiske behandlingen det norske helsevesenet kunne stille opp med for meg. Finn sin sykdom var mest sannsynlig medfødt, og førte til et tungt og trøblete sinn. Min sykdom kom plutselig, men jeg blei ikke tungsindig og har bare enda meir livsglede enn før. Det er etter min erfaring ikke noe spesielt vi gjør i livet som fører til at ting blir på denne måten. Mye i livet kan vi ikke rå med sjøl. Det kan være medfødte egenskaper, kanskje noe i genene, eller ting som skjer i livet utenfor det vi har kontroll med. Det bare hender, uten at det ligger noen vond vilje bak eller en spesiell mening. Vi må takle det og leve videre som best vi kan. Det er «bare» selve livet.
Jeg har derfor aldri hatt noen vonde tanker i forholdet til broren min. Det kunne mange ganger være fryktelig vanskelig heime, når han var i sin dårligste form. For mamma og pappa, og mine seks yngre søsken. Men jeg tenkte alltid at det var en grunn til at det var slik, og at han ikke egentlig ønsket å gjøre andre noe vondt. I dag, mens jeg sitter her foran PC-en og ser på bildet av ham, kjenner jeg bare en veldig stolthet over at han var storebroren min. Livet hans blei ikke slik som han sikkert drømte om på toppen av seierspallen i 1972, eller slik bildet kunne gi forhåpninger om. I stedet gikk det helst på tverke. Men hvert liv har sin egen verdi. Jeg er stolt av Finn og alt det strevet han holdt ut og klarte å hanskes med, før livet hans brått tok slutt.