Skilnad mellom versjonar av «Hylestadportalane»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
s (Rettet skrivefeil)
(Utvidet litt til)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Sigurd Fåvnesbane.jpg|thumb|Motiv frå Hylestadportalane]]
[[Fil:Sigurd Fåvnesbane.jpg|thumb|Motiv frå Hylestadportalane]]
'''Hylestadportalane''' har motiv frå sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]]. Dei stod i den [[Hylestad stavkyrkje|gamle stavkyrkja i Hylestad]] som vart riven i 1664.<ref name="middelsalen" /> og i langkyrkja som stod på [[Bjørgum]] til 1838. Så kom dei på bygda.  
'''Hylestadportalane''' er to utskorne treportalar med motiv frå sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]]. Dei stod i den [[Hylestad stavkyrkje|gamle stavkyrkja i Hylestad]] som vart riven i 1664.<ref name="middelsalen" /> og i langkyrkja som stod på [[Bjørgum]] til 1838. Den eine portalen, den ''ornamentale'', har bare ranker og ormar som snor seg om kvarandre. Den andre, den ''figurale'', har i tillegg figurkomposisjonar med motiv henta frå segna om Sigurd Fåvnesbane.  


[[August Schneider]] skreiv om dei i Skilling-Magazin laurdag 4. februar 1865 side 73 og fortel at dei står på kvar si side av ei stabbursdør på Rike. Eigaren Dreng Rike  har på spørsmål frå Universitetets Oldsaksamling om å få overta portalane, svart at han ikkje vil avstå dei, ein annan gong sagt at han ville selje dei for 100 spesiedalar. Etter Schneiders artikkel tok Oldsaksamlinga på nytt kontakt og fekk då overta  Hylestadportalene, som slik overlevde og i 1876 vart ein del av Oldsaksamlinga i Oslo.<ref>Erik Henning Edvardsen: ''Kvitebjørn kong Valemon 3'' side 211-217</ref>
I 1838 blei kyrkja på Bjørgum riven, og portalane kom på bygda. [[August Schneider]] skreiv om dei i Skilling-Magazin laurdag 4. februar 1865 side 73 og fortel at dei står på kvar si side av ei stabbursdør på Rike. Eigaren Dreng Rike  har på spørsmål frå Universitetets Oldsaksamling om å få overta portalane, svart at han ikkje vil avstå dei, ein annan gong sagt at han ville selje dei for 100 spesiedalar. Etter Schneiders artikkel tok Oldsaksamlinga på nytt kontakt og fekk då overta  Hylestadportalene, som slik overlevde og i 1876 vart ein del av Oldsaksamlinga i Oslo.<ref>Erik Henning Edvardsen: ''Kvitebjørn kong Valemon 3'' side 211-217</ref>


I Kultursoga for Valle er detaljane omkring korleis portalane kom til Universitetets Oldsaksamling noko annsleis. Daniel Torleivsson Straume skal i følge kultursoga ha overteke den ''ornamentale'' portalen, og gitt han vidare til Oldsaksamlinga i 1876. Den ''figurale'' portalen overtok nemde Dreng Rike. Han hadde portalen på stolpehusveggen til 1867, då han og selde til Oldsaksamlinga.<ref>[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], [[Valle kommune VII, Kultursoge 1]], utgjeve av Valle kommune, 1994, side 86-87</ref>
I Kultursoga for Valle er detaljane omkring korleis portalane kom til Universitetets Oldsaksamling noko annsleis. Daniel Torleivsson Straume skal i følge kultursoga ha overteke den ''ornamentale'' portalen, og gitt han vidare til Oldsaksamlinga i 1876. Den ''figurale'' portalen overtok nemde Dreng Rike. Han hadde portalen på stolpehusveggen til 1867, då han og selde til Oldsaksamlinga.<ref>[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], [[Valle kommune VII, Kultursoge 1]], utgjeve av Valle kommune, 1994, side 86-87</ref>
Line 10: Line 10:
Sagnet om Sigurd Fåvnesbane er vist i medaljongrammer på høgre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent frå manuskript og maleri, spesielt dekor i engelske og franske tekstar frå seint på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motiva over i kvarandre og minner meir om uttrykk som er kjent frå tekstilarbeid, deriblant Osebergteppet. Overstykket i den rundbua portalen er tapt.<ref name="middelsalen" />
Sagnet om Sigurd Fåvnesbane er vist i medaljongrammer på høgre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent frå manuskript og maleri, spesielt dekor i engelske og franske tekstar frå seint på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motiva over i kvarandre og minner meir om uttrykk som er kjent frå tekstilarbeid, deriblant Osebergteppet. Overstykket i den rundbua portalen er tapt.<ref name="middelsalen" />


Ein reknar med at portalane er laga ein gong rundt [[1175]]. Sagnet seier at dei kom frå [[Sirdal]]. Sirdølane skulle få seg kyrkje, og biskopen i Stavanger hadde vigsla ein hellar til føremålet. To jenter tok på seg å skjere kyrkjeportalar. Men mens dei heldt på med arbeidet, fann sirdølane ut at dei heller ville sette opp eit kapell på [[Lunde (Sirdal)|Lunde]] i [[Øvre Sirdal]]. Jentene sat då igjen med to portalar som dei ikkje blei av med. Men då hylstringane samstundes heldt på med kyrkjebygging, drog dei over fjellet og selde portalane til dei.<ref>Valle kultursoge, side 86</ref>
Ein reknar med at portalane er laga ein gong rundt [[1175]]. Sagnet, som ein ganske visst veit ikkje er sant, seier at dei kom frå [[Sirdal]]. Sirdølane skulle få seg kyrkje, og biskopen i Stavanger hadde vigsla ein hellar til føremålet. To jenter tok på seg å skjere kyrkjeportalar. Mens dei heldt på med arbeidet, fann sirdølane ut at dei heller ville sette opp eit kapell på [[Lunde (Sirdal)|Lunde]] i [[Øvre Sirdal]]. Jentene sat då igjen med to portalar som dei ikkje blei av med. Men då hylstringane samstundes heldt på med kyrkjebygging, drog dei over fjellet og selde portalane til dei.<ref>Valle kultursoge, side 86</ref>


==Bilete==
==Bilete==

Versjonen frå 26. juli 2017 kl. 08:59

Motiv frå Hylestadportalane

Hylestadportalane er to utskorne treportalar med motiv frå sagnet om Sigurd Fåvnesbane. Dei stod i den gamle stavkyrkja i Hylestad som vart riven i 1664.[1] og i langkyrkja som stod på Bjørgum til 1838. Den eine portalen, den ornamentale, har bare ranker og ormar som snor seg om kvarandre. Den andre, den figurale, har i tillegg figurkomposisjonar med motiv henta frå segna om Sigurd Fåvnesbane.

I 1838 blei kyrkja på Bjørgum riven, og portalane kom på bygda. August Schneider skreiv om dei i Skilling-Magazin laurdag 4. februar 1865 side 73 og fortel at dei står på kvar si side av ei stabbursdør på Rike. Eigaren Dreng Rike har på spørsmål frå Universitetets Oldsaksamling om å få overta portalane, svart at han ikkje vil avstå dei, ein annan gong sagt at han ville selje dei for 100 spesiedalar. Etter Schneiders artikkel tok Oldsaksamlinga på nytt kontakt og fekk då overta Hylestadportalene, som slik overlevde og i 1876 vart ein del av Oldsaksamlinga i Oslo.[2]

I Kultursoga for Valle er detaljane omkring korleis portalane kom til Universitetets Oldsaksamling noko annsleis. Daniel Torleivsson Straume skal i følge kultursoga ha overteke den ornamentale portalen, og gitt han vidare til Oldsaksamlinga i 1876. Den figurale portalen overtok nemde Dreng Rike. Han hadde portalen på stolpehusveggen til 1867, då han og selde til Oldsaksamlinga.[3]

Kopiar av portalane står i våpenhuset i Hylestad kirke og på Sylvartun. Utsnitt av Hylestadportalane har vore brukt som illustrasjon på 50-kroneseddelen og er i bruk på 1-kronestykket.

Sagnet om Sigurd Fåvnesbane er vist i medaljongrammer på høgre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent frå manuskript og maleri, spesielt dekor i engelske og franske tekstar frå seint på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motiva over i kvarandre og minner meir om uttrykk som er kjent frå tekstilarbeid, deriblant Osebergteppet. Overstykket i den rundbua portalen er tapt.[1]

Ein reknar med at portalane er laga ein gong rundt 1175. Sagnet, som ein ganske visst veit ikkje er sant, seier at dei kom frå Sirdal. Sirdølane skulle få seg kyrkje, og biskopen i Stavanger hadde vigsla ein hellar til føremålet. To jenter tok på seg å skjere kyrkjeportalar. Mens dei heldt på med arbeidet, fann sirdølane ut at dei heller ville sette opp eit kapell på Lunde i Øvre Sirdal. Jentene sat då igjen med to portalar som dei ikkje blei av med. Men då hylstringane samstundes heldt på med kyrkjebygging, drog dei over fjellet og selde portalane til dei.[4]

Bilete

Referanser

  1. 1,0 1,1 Middelaldersalen i Historisk Museum, Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 9
  2. Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 3 side 211-217
  3. Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Valle kommune VII, Kultursoge 1, utgjeve av Valle kommune, 1994, side 86-87
  4. Valle kultursoge, side 86

Litteratur

  • Hauglid, Roar; Norske stavkirker – Dekor og utstyr, Dreyers Forlag 1973