Henrik Wergeland og Adolph Tidemand kjempet sammen for jødenes rettigheter
.jpg)
Henrik Wergeland og Adolph Tidemand kjempet sammen for jødenes rettigheter er en artikkel av Torbjørn Greipsland som vi har fått legge ut på Setesdalswiki.
Artikkelen
Henrik Wergeland, berømt dikter, Adolph Tidemand, berømt kunstmaler, var venner. Dessuten var begge engasjert i kampen for jødenes rettigheter.
Henrik Wergelands kamp for at jødene skulle få adgang til riket, er vel kjent både her i landet og i utlandet. Men i den nye boken «Adolph Tidemand» av Tone Klev Furnes blir vi også kjent med Tidemands engasjement for jødene.
Henrik Wergelands far, Nikolai Wergeland, var i flere år adjunkt, senere kapellan i Kristiansand inntil han i 1817 ble sogneprest i Eidsvoll. Han stemte som medlem av Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll for at jødene fortsatt skulle være nektet adgang til riket. Sønnen Henrik kjempet til sin døende dag for at bestemmelsen skulle bli opphevet. Det ble den i 1851, seks år etter hans død.
Henrik Wergeland skrev Jøden, 1842, der vi finner diktet Sandhedens Armée, og Jødinden,1844, med det personlige diktet Paa Sygelejet og Følg Kaldet.
Bekreftelse
Henrik Wergeland oppfordret Tidemand til å illustrere jødenes situasjon. Det gjorde han med tegningen som har tittelen Jødenes mottagelse i Christiania, 1844. Vi ser en gruppe drankere og to jøder. I en konflikt som oppstår, pekes det på de to jødene, og en av mennene tar strupetak på den ene jøden. – Dette arbeidet fra Adolph Tidemands hånd bekrefter hans engasjement i den pågående jødeparagraf-saken, skriver Tone Klev Furnes.
Maleriet Haugianerne gjorde Tidemand berømt, ikke bare i Düsseldorf der han bodde, men langt utover Tysklands grensene. Etter J. C. Dahl regnes Tidemand som den første norske kunstner med internasjonal berømmelse. Da Haugianerne ble utstilt på verdensutstillingen i Paris 1855, ble Tidemand med ett en verdensberømt kunstner.
Det var ikke en nordmann som stod modell for predikanten, men den tyske kunstmaleren Theodor Mintrop. Men en av de fremtredende mennene på bildet, sittende og med rød trøye, er lensmann Baard Moe i Vikøy, Kvam. Han var haugianer.
Spørsmålet har blitt stilt: Hva ville Tidemand med dette maleriet, som viser haugianere som lytter til en predikant?
Vet ikke
Klev Furnes nevner i boken at da Tidemand fikk ideen til maleriet i 1845, var Konventikkelplakaten som hindret lekfolket i å opptre som forkynnere, opphevet. Furnes spør om det var gleden over dette mer friere samfunnet som inspirerte Tidemand. Men fortsatt stod grunnlovsbestemmelsen som hindret jøder adgang til riket.
Thor Gunnar Hansen vurderer i artikkelen Adolph Tidemands Haugianerne (1865) i Vest-Agder museets bok Bak fasaden om det kan ha vært ideer av politisk og teologisk karakter som lå til grunn for Haugianerne.
Klev Furnes konkluderer på bakgrunn av de mange ulike antagelser at man ikke fullt ut i dag kan vite hvilke egentlige beveggrunner og inspirasjonskilder som var bestemmende for Adolph Tidemands valg av haugianermotiv. Heller ikke om Tidemand ønsket å fremheve jødenes sak spesielt.
Tidemands svigerfar
Niels Winter Luth Jæger drev da han bodde på Jegersberg i Kristiansand, både papirmølle og papirfabrikk 1811-1824. - Anlegget hadde tidligere vært i funksjon på Fennefoss i Hornnes, et kjent senter for haugianerne, skriver Thor Gunnar Hansen.
Niels Jæger flyttet i 1820 til Mandal, der han ble tollinspektør og kollega av Adolphs far, Christen Tidemand. Om Niels Jæger var haugianer er det ulike oppfatninger om. Han er ikke nevnt i Mandal Bys Historie som haugianer. Adolph ble gift med Claudine Jæger, datter til Niels og Elen Bolette Beer Jæger. De to familiene Tidemand og Jæger var nære venner i Mandal.
Sønn til Niels og Elen Jæger, Hans Henrik Beer Jæger, var sogneprest i Vikøy prestegjeld der haugianeren Bård Mo var lensmann. Som vi har nevnt, er han modell for en sentral tilhører i maleriet Haugianerne. Adolph besøkte svogeren i Vikøy åtte ganger mellom 1843 og 1874. Men svogeren var ikke haugianer. Under en visitas i 1860 hadde den haugianervennlige biskopen Jens Mathias Pram Kaurin stilt seg kritisk til sogneprest Jægers forkynnelse. Og i 1863 rettet haugianere i Vikøy en klage til biskopen angående Jægers forkynnelse. Siden Tidemand var kjent med lensmann Moe er det sannsynlig at han også hadde vært til stede på haugianske møter i Vikøy og sett Moe lytte til forkynnelsen. Som den folkelivsmaler Adolph Tidemand var, har han malt et bilde fra en røykstue der et slikt møte ble holdt i en bevegelse som virkelig preget landet den gang og senere.
Sørgende jøder
Det har vært pekt på at Haugianerne har noen fellestrekk med Eduard Bendemanns Sørgende jøder i Babylon, 1832, selv om forskjellene er iøynefallende. Tidemand kjente dette maleriet av Bendemann, som senere ble professor ved kunstakademiet i Düsseldorf. Brendemann var jøde.
Når det gjelder jøders forhold til Haugianer-maleriet, skriver Thor Gunnar Hansen at bildet fra 1865, Haugianerne er malt i flere utgaver, at første eier var jøden Gustav Christian Swabe. Han overlot i 1886 sin private malerisamling til museet Kunsthalle Hamburg, og da var Haugianer-maleriet med. I 1920 ble maleriet solgt til storbanken M.M. Warburg & Co. I Hamburg. Warburg-familien var jødisk.
Illustrasjon/foto (ikke vedlagt):
---
---
Henrik Wergeland
--
Adolph Tidemand