Folketoner med orgel, fele og sang

Frå Setesdalswiki
Versjonen frå 20. oktober 2021 kl. 20:49 av Siri J (diskusjon | bidrag)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)
Hopp til navigering Hopp til søk

Folketoner med orgel, fele og sang var kveldens Postludium i tirsdagssendingen i Valle Radio 13. juli 2021. Siri Johannessen hadde hentet frem musikken, og slik ble den presentert:

Ludvig Nielsen
Thorleif Wardenær/Oslobilder.no (1930–40)

Velkommen til kveldens Postludium der folketoner står i sentrum. Folkemusikken er viktig her Valle Radio holder til, den er beskyttet, immateriell kulturarv. Nå har jeg ikke valgt ut Setesdalstoner i kveld, men toner som skal ha kommet fra Dalarne til Finnmark og Telemark, i tillegg til andre fra Østfold og Hallingdal – eller kanskje Gudbrandsdalen? Google har nok ikke vært min beste venn i kveldens program, så om jeg kommer i skade for å knytte melodiene til galt sted håper jeg på tilbakemeldinger.

Det første vi får høre er en folketone som i følge albumteksten kommer fra Kautokeino, men for meg høres den ut som en jeg kjenner fra Heddal – og jeg har latt meg fortelle at de begge skal ha røtter i Dalarna i Sverige. På norsk heter sangen «I himmelen, i himmelen», men Johan Máhtte Skum synger den på nordsamisk og han akkompagneres av organisten Bjørn Andor Drage og MinEnsemblet. Skum kommer opprinnelig fra Kautokeino og begynte som orgelelev da han var fem år gammel og ble etterhvert kirkemusiker, joiker og folkemusiker. I 2013 var han den første same som ble vigslet til kantor i Den norske kirke, og han har også vært faglærer i musikk ved Musikkonservatoriet i Tromsø. I 2018 var han blant dem Samisk kirkeråd utpekte til en komite for å utvikle en koralbok til de nordsamiske salmebøkene. Jeg våger meg ikke til å uttale tittelen på samisk, men her er i hvert fall «I himmelen, i himmelen», en folketone fra Kautokeino:

«I himmelen, i himmelen». Folketone fra Kautokeino.

Det var «I himmelen, i himmelen», sunget eller fremført av Johan Máhtte Skum. En folketone, og vi kan vel si nesten i sin reneste form.

Nå kommer en som komponisten og pianisten Morten Gaathaug har skrevet variasjoner over. Morten Gaathaug kommer fra Sande i Vestfold, han er komponist og pianist, utdannet ved Barratt Due Musikkinstiutt i Oslo og Musikkhøyskolen i Bratislava i Slovakia. Blant hans lærere finner vi Johan Kvandal i komposisjon og Kari Edgren Gierløff i klaver. Hans komposisjoner omfatter blant annet orkesterverk og sanger, og som vi får høre i kveld, orgelmusikk. Gaathaugs arbeider er preget av blant annet folkemusikk og arv fra klassiske arbeider og verk. Selv definerer han seg som en rendyrket romantiker, og tilstreber en klar og enkel melodikk.

Det er hans opus 51, variasjoner over folketonen «Kjærlighet er lysets kilde» som han skrev for orgel vi skal få høre. Den folketonen kommer fra Skjeberg i Østfold, og kan minne om melodien til «Høyr kor kyrkjeklokka lokkar». Den som skal spille er organist Dagfinn Klausen. Han vikarierte som organist for første gang da han var 13 år, og valgte etter videregående å melde seg til Musikkhøyskolen i Oslo. Derfra gikk han til en stilling som organist i Ski menighet, og etter ti år i den tok han over som kantor i Østre Fredrikstad kirke etter Sten Næss. Han spiller her på et av orglene i Ski, men dessverre er det ukjent hvilket.

«Kjærlighet er lysets kilde», variasjoner over en norsk folketone fra Skjeberg for orgel. Op. 51.

Det var organist, eller kantor, Dagfinn Klausen som spilte Morten Gaathaugs «Kjærlighet er lysets kilde», variasjoner over en norsk folketone for orgel, og det er Gaathaugs opus 51,

Det siste verkets komponist kommer også opprinnelig fra Østfold, nærmere bestemt Borge. Hans navn er Ludvig Nielsen, og han kan vel sies å være veldig sterkt knyttet til Nidarosdomen der han var domorganist i 41 år. I kveld er det en av hans elever, Stein Røe fra Tylldalen i Nord-Østerdalen, som skal spille Nielsens opus 2, variasjoner over «Ingen vinner frem til den evige ro».

Røe ble født inn i en musikalsk familie i 1938, og utdannet seg ved Musikkonservatoriet i Trondhjem. Da han avla organisteksamen i 1961 var Sigurd Islandsmoen en streng sensor. Røe arbeidet i Brandval, Vinger og Grue som organist og dirigent, både for kor og orkester. Han var den første som fikk Kongsvinger kommunes kulturpris da den ble til i 1978, og i begrunnelsen stod det blant annet «Ildsjel og dynamisk leder i musikklivet». Orgelet Røe skal spille på befinner seg i Grue kirke, og ble bygget av Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri i 1988 og har byggenummer 146 med tre manualer og pedal og 33 stemmer. Fasaden er fra 1852. Den er fra Brantzægs orgel med et tillegg av to pedaltårn, ett på hver side. Hovedverk og positiv er plassert bak fasaden, svellverk og belgverk i tårnrommet.

Om Nielsens opus 2, variasjoner over «Ingen vinner frem til den evige ro», er komponert etter Catharinus Ellings nedtegnelser fra Hallingdal, eller en av de andre variantene, kanskje Gudbrandsdalen, er dessverre ukjent for meg. Verket består av seks variasjoner, og vil bli spilt i sin helhet. Det avslutter Postludium i kveld med sine litt over ni minutter, så takk for meg og velkommen tilbake. Værsågod, Stein Røe:

Variasjoner over den norske folketone «Ingen vinner frem til den evige ro», op. 2, spilt av organist Stein Røe på Torkildsen-orgelet i Grue kirke.

Spilleliste

  • «I himmelen, i himmelen». Folketone fra Kautokeino, fremført av Johan Máhtte Skum, organist Bjørn Andor Drage og Minensemblet. Fra albumet Gamle orgler i Nordland: Lægedrik (2011).
  • Morten Gaathaug: «Kjærlighet er lysets kilde», variasjoner over en norsk folketone fra Skjeberg for orgel. Op. 51. Spilt av kantor Dagfinn Klausen, fra albumet Lyriske toner fra Ski (2010).
  • Ludvig Nielsen: Variasjoner over den norske folketone «Ingen vinner frem til den evige ro», op. 2, spilt av organist Stein Røe på Torkildsen-orgelet i Grue kirke. Fra albumet Frygdesong / Song of joy (2002).