Skilnad mellom versjonar av «Evje»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
s (→‎Skoler og barnehager: rettet undervisningssted for Voksenopplæringen etter flytting til Evjemoen)
s (→‎Historie: lenkefiks ÅLand)
 
Line 42: Line 42:
== Historie ==
== Historie ==
[[Fil:Birkelandsbrua 1894.jpg|miniatyr|høyre|Den første [[Birkelandsbrua]] og Evje i 1894. ]]
[[Fil:Birkelandsbrua 1894.jpg|miniatyr|høyre|Den første [[Birkelandsbrua]] og Evje i 1894. ]]
Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved [[Otra]] og [[Evje (Prestegarden)]] som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.<ref>[[Anfinn Lislevand]], ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', [[Arnstein]], 2011, s. 24</ref> Gården [[Haugen (Evje og Hornnes gnr. 53)|Haugen]] var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da [[Postvegen (Evje)|veien fra Arendal]] ble lagt over denne gården. Den [[Åneland skule|første faste skolen i bygda]] var også her. Men da [[Flatebygd]] fikk [[Flåt nikkelgruve]] fra 1872, flyttet sentrum seg dit.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234</ref> Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i [[Fossvik]] på [[Listeinsmoen]] ([[Verksmoen]]).<ref>Sigmund Monen, ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321</ref> Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, [[Birkelandsbrua]], og det ble satt opp et bakeri og et [[Hotel Dølen|hotell]] ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket [[Åland]] og fra 1895 den første [[Brødrene Gullestad]]-forretningen. Så sent som i 1892 mente [[Hornnes]]-folket fortsatt at [[Dåsnes]] var sentrum i Nedre Setesdal.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, s. 251</ref>  
Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved [[Otra]] og [[Evje (Prestegarden)]] som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.<ref>[[Anfinn Lislevand]], ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', [[Arnstein]], 2011, s. 24</ref> Gården [[Haugen (Evje og Hornnes gnr. 53)|Haugen]] var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da [[Postvegen (Evje)|veien fra Arendal]] ble lagt over denne gården. Den [[Åneland skule|første faste skolen i bygda]] var også her. Men da [[Flatebygd]] fikk [[Flåt nikkelgruve]] fra 1872, flyttet sentrum seg dit.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234</ref> Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i [[Fossvik]] på [[Listeinsmoen]] ([[Verksmoen]]).<ref>Sigmund Monen, ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321</ref> Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, [[Birkelandsbrua]], og det ble satt opp et bakeri og et [[Hotel Dølen|hotell]] ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket [[Åland (Evje og Hornnes gnr. 50 bnr. 9)|Åland]] og fra 1895 den første [[Brødrene Gullestad]]-forretningen. Så sent som i 1892 mente [[Hornnes]]-folket fortsatt at [[Dåsnes]] var sentrum i Nedre Setesdal.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, s. 251</ref>  
[[Fil:Fossvik Evje gammelt industriområde 271013 (3).JPG|miniatyr|høyre|I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
[[Fil:Fossvik Evje gammelt industriområde 271013 (3).JPG|miniatyr|høyre|I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje [[Flåt nikkelgruve|nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] og [[Evje nikkelverk|nikkelraffineri]] i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften [[Falconbridge]] i Kristiansand i 1910.  
Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje [[Flåt nikkelgruve|nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] og [[Evje nikkelverk|nikkelraffineri]] i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften [[Falconbridge]] i Kristiansand i 1910.  

Siste versjonen frå 13. april 2023 kl. 10:45

Evje sentrum med boligfeltene Grenjå og Tingbergheia i bakgrunnen. Foto: Geir Daasvatn
I 2015/2016 skjedde det igjen en stor omforming av Evje sentrum, da hele sentrumsgata ble bygd om til såkalt miljøgate.
Foto: Geir Daasvatn

Evje er et tettsted og administrasjonssentrum for Evje og Hornnes kommune. Evje er også et handelssenter for Setesdal og store deler av indre Agder, og et trafikknutepunkt. Evje hadde 2 501 innbyggere pr. 1. januar 2019.[1]

Navnet Evje er mest kjent for mange gjennom militærtjeneste i Evjemoen militærleir, som ble lagt ned 10. desember 2002.[2]

Navnet

Nord for Evje kirke renner Bjørnefjellbekken. Bekken lager ei evje før den renner ut i Otra fra øst. Denne evja gav først navn til gården Evje, som ble til Prestegården, og senere til kirkesognet og tettstedet Evje.[3] Lokalhistoriker Sigmund Monen mener navnet kommer av to evjer i elva her, den nevnte på østsida og ei evje på vestsida, ved «flystripa» på Evjeneset.[4]

Evje tettsted ligger på grunn som opprinnelig tilhørte gårdene Odde, Rosseland og Galteland. Lokalhistoriker Oddmund Mogstad mener navnet først flyttet seg fra Prestegården til sandmoene lenger sør ved Otra da det kom smelteverk på Verksmoen i 1873. Det ble kalt Evje nikkelverk, selv om det lå på Rosseland sin grunn og Evje på det tidspunkt egentlig var området rundt Evje kyrkje. Vel 20 år senere kom Setesdalsbanen. Stasjonen ble bygd på gården Galteland sin grunn, men fikk likevel navnet Evje stasjon. Folk slo seg ned rundt Stasjonen og Verket. Etter hvert ble de mange, og det ble behov for et skolebygg i området. Det kom på Sindremoen, på gården Odde sin grunn, men navnet ble Evje skole.[5]

Bebyggelsen

Krossen og Birkeland i forgrunnen, og Evje sentrum bak på andre siden av Otra.
Foto: Geir Daasvatn

Evje sentrum domineres av det svære Sentrumsbygget. Bygget ble reist i 1972–1973, på tomta der Evje jernbanestasjon tidligere hadde stått. Sentrumsbygget er påbygd og ombygd flere ganger senere. Her er det forretninger i 1. etasje, bl.a. Cubus Evje og Vinmomopolet, Pernille Kafe og offentlige kontorer i 2. etasje og leiligheter i 3. etasje. I 2014 kom den nye Sentrumsgården, på motsatt side av sentrumsgata. I dette bygget er det forretninger i 1. etasje, bl.a. KIWI Evje og apotek. De øvrige etasjene skal bygges ut med leiligheter. Langs østsida av sentrumsgata ligger mange av forretningene som utgjør handelssenteret Evje, bl.a. COOP Extra. Det er også en konsentrasjon av forretninger og andre bedrifter og virksomheter på Verksmoen, litt sør for selve sentrum. Her ligger bl.a. dagligvarebutikkene Spar Evje og REMA 1000. I Kinovegen langs Otra, det området på Evje der bebyggelsen først utviklet seg, er det de senere år reist to store leilighetsbygg, Elvegården og Grandtunet.

Øst for sentrum ligger byggefeltene Grenjå, Tingberget, Tingbergheia og Kjersti Park. Litt sør-øst for sentrum, ved Evje stadion, ligger Stjernebyen, som tidligere var et militært byggefelt.

Deler av Oddeskogen byggefelt med Birkelandsfossen bak og Birkeland på andre siden av Otra.
Foto: Geir Daasvatn

Nord for sentrum er det konsentrert bebyggelse langs Arendalsvegen og oppover mot Evje barneskole og Evje ungdomsskole. Her ligger også Sindremoen med mange boliger. Enda litt lenger nordover ligger Oddeskogen byggefelt. Mellom Oddeskogen og Evje kirke er Kyrkjebygda med mange boliger. Det er også en del boliger mellom Riksvei 9 og bredden av Otra i dette området.

Vest for sentrum, rett over Otra, ligger det mange boliger i Krossen og det nyere byggefeltet Bakkemoen. Disse boligområdene er forbundet med Evje sentrum over Birkelandsbrua (første bru 1877).

Sør for sentrum ligger Gudvangen byggefelt og deler av Verksmoen på østsida av Rv9, og Verksmoen med sine forretninger, bensin- og servicestasjon (YX Evje), Odden Camping, Furuly flerbrukshus, Furuly friluftspark, lensmannskontor, bibliotek og andre virksomheter på vestsida av veien. Aller lengst sør på Verksmoen, og helt i ytterkanten av Evje tettsted, ligger Europris Evje, FK butikken Evje, Jysk Evje, Byggmax Evje, Evje brannstasjon og det kommunale renseanlegget der også teknisk etat i Evje og Hornnes holder til.

Trafikknutepunkt

Hovedveien gjennom Setesdal, Riksvei 9 (Setesdalsveien), går gjennom Evje. Østover går Fv42 til Arendal og vestover til Rogaland. Setesdalsveien er tett trafikkert i helgene, når hytteeierene i Kristiansand og omegn drar til Brokke og Hovden på hyttene sine. Det er også stor turisttrafikk gjennom Evje i sommerferien.

Handelssenter

Evje er et handelssenter for Setesdal og deler av de indre bygder på Agder. Stor turisttrafikk langs Riksvei 9 gjennom Setesdal om sommeren, og de tusenvis av hytteturister som er forbi Evje på sine reiser til nye hyttebyer i Brokke, på Hovden og andre steder, bidrar sterkt til at omsetningen pr. innbygger i forretningene i Evje og Hornnes kommune er blant de høyeste i hele Agder.

Utvalget av forretninger i Evje har med årene blitt variert og stort. De fleste vanlige handelsbransjer er nå representert. Nevnes kan bransjer som mat, klær, blomster, gaver, leker, byggevarer, elektrikertjenester, rørleggertjenester, bygg-, blikk- og håndtverktjenester, bilverksteder, kjøp/salg/leie av bil, kafèer, spisesteder, entreprenører, transporttjenester, bank, regnskap, forsikring, reiseliv, frisører, grafiske tjenester, datatjenester, bensin- og service, sportstøy, osv.

I Evje har det de siste årene vært bl.a. hele fem svære matbutikker. Det er Spar Evje og REMA 1000 på Verksmoen, og Bunnpris (tidligere ICA), KIWI og Coop EXTRA i Evje sentrum. I juni 2015 ble det kjent at Bunnpris måtte innstille driften etter bare et par måneders virksomhet.

Arrangementer

Fra Vannvittig Moro vannfestival i Furuly friluftspark i Evje 27. juni 2015.
Foto: Geir Daasvatn

Det er en rekke årevisse arrangementer på Evje om sommeren, som bidrar til å trekke mange mennesker til bygda i tillegg til stedets egne innbyggere. Nevnes kan Naturligvis - Landbrukets Dag i august, Jordbærfestivalen i juli, og Evjedagene (Handelens Dager) og Vannvittig Moro i juni. De siste årene er fotballturneringen Europris Vårcup for barn 8-12 år blitt veldig populær. Landsskytterstevnet 2019 var på Evje. Det var også Landsskytterstevner på Evje i 2009 og 1999.

Skoler og barnehager

I Evje er det to skoler, Evje barneskole og Evje ungdomsskole. Begge ligger på Sindremoen, ca 1 km nord for Evje sentrum. Ved Evje barneskole er det skolefritidsordning (SFO). I tillegg er det kommunal voksenopplæring for flyktninger og andre innvandrere, som holder til i Undervisningsbygget Evjemoen. Mellom Sindremoen og Oddeskogen ligger Oddeskogen barnehage. I Krossen, på andre siden av Otra, er det en mindre, privat barnehage.

Historie

Den første Birkelandsbrua og Evje i 1894.

Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved Otra og Evje (Prestegarden) som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.[6] Gården Haugen var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da veien fra Arendal ble lagt over denne gården. Den første faste skolen i bygda var også her. Men da Flatebygd fikk Flåt nikkelgruve fra 1872, flyttet sentrum seg dit.[7] Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i FossvikListeinsmoen (Verksmoen).[8] Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, Birkelandsbrua, og det ble satt opp et bakeri og et hotell ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket Åland og fra 1895 den første Brødrene Gullestad-forretningen. Så sent som i 1892 mente Hornnes-folket fortsatt at Dåsnes var sentrum i Nedre Setesdal.[9]

I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen.
Foto: Geir Daasvatn

Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje nikkelgruve i Flatebygd og nikkelraffineri i Fossvik ved Fennefossen. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften Falconbridge i Kristiansand i 1910.

Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatte tilbake.[10] I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdal - Setesdalsbanen. Banen ble satt i drift helt fram til Byglandsfjord i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Transporten ble mye lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. Banen fikk mye å si for transport av trevirke og slakt fra bygdene til Kristiansand, og transport fra byen av altslags gods og tekstiler. Spesielt ble nok banen nokså avgjørende for gruvedriften.[11] Driften ved Flåt nikkelgruve hadde vært stanset siden 1890, men kom i gang igjen i 1899. Jernbanestasjonen var der det svære Sentrumsbygget i dag står. Rundt stasjonen, der det før stort sett bare var furuskog, vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården Galteland, mens den søndre delen (Verksmoen m.v.) ligger på Rosseland-grunn.

Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i Hovslagervegen. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.[12] I år 1900 var det 917 innbyggere i Evje kommune.[13]

Noe etter 1901 ble Sagatunbygget (1901) reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt Sagatunbygget. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev Evje Handelslag her, med John Dalene som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier Sigvart Skibsrud og kona Marta Skibsrud Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev Sagatun Kafe i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.[14]

Fra 1900 til 1916 økte byggeaktiviteten sterkt, og det ble bygd om lag 50 nye hus i og omkring Evje sentrum. Det var full drift i nikkelgruva og ved smelteverket på Verksmoen i denne perioden, stor aktivitet i feltspatgruvene og ikke minst behov for mye ny arbeidskraft under oppbyggingen av Evjemoen militærleir som skjedde under første verdenskrig. I 1920 opplevde Evje-samfunnet et merkbart skifte. Driften ved gruva på Flåt ble innstilt for en lengre periode, helt til 1927, og det ble harde tider for bygda.[15] Det ble stor arbeidsledighet blant gruvearbeiderene, og bøndene i Evje hadde det også umåtelig vanskelig. Det skjedde en del utvandring til Amerika.[16]

Bilparken var ikke stor på Evje den første tiden. Den første bilen skal ha kommet til Evje rundt 1911. Det var driftsstyreren på nikkelverket, Gudbrand Henriksen, som eide den. Stiger Søren Østerhus og ingeniør Birger Thorkildsen var visstnok medeiere. Salve T. Tønnesland var sjåføren. Sommeren 1919 ble den første bilruta mellom Arendal og Evje startet opp med en sjuseters Fiat.[17]

Gruvedriften i Flåt nikkelgruve ble tatt opp igjen i 1927. Gleden var stor. «Alt blei forandra i det vesle bygdesamfunnet med om lag 1500 menneske», heter det i Kultursoga. Nødsarbeid og arbeidsledighet tok slutt. Gruvedriften fikk et større omfang enn noen gang. Arbeidsstokken ved gruva og på verket til sammen lå mellom 300 og 350 mann. Men framover mot 2. verdenskrig ble fjellet fattigere på både kobber og nikkel. Under krigen ble de siste restene av drivverdig malm pint ut, under overoppsyn av okkupantene. Da freden kom, var det også klart at grunnlaget for videre drift var borte.[18]

Offisersboligene i det militære byggefeltet Stjernebyen med Evje kommunale idrettsplass bak.
Foto: Utlånt av Alf Georg Kjetså

Evjemoen militærleir noen kilometer sør for Evje ble som nevnt bygget opp under første verdenskrig. Men gjennom mesteparten av året merket folk i Evje lite til militæraktiviteten. Leiren hadde den første tiden bare to helårs arbeidsplasser, og framover mot 1940 var aktiviteten ikke stor.[19] Etter andre verdenskrig økte den militære aktiviteten sterkt. Fra 1954 til 1995 var leiren rekruttskole for infanterisoldater. Opptil 1 000 soldater kunne være inne på Evjemoen på en gang. Det ble viktig å skaffe offiserene som kom til Evjemoen bolig. Fra 1956 startet et byggeprogram som gjorde at Forsvaret etter hvert fikk 60 utleieboliger i Evje og Hornnes. I Evje kom Stjernebyen boligfelt, som var nærmest en ren «offisersgetto». I Grenjå byggefelt, rett ved Evje sentrum, slo også veldig mange offisersfamilier seg ned i nye hus på 1960-tallet. I Bakkemoen boligfelt, på andre siden av Otra, kom det på 1970-tallet en del eneboliger reist av Forsvaret.[20] Slik bidrog Forsvaret sine aktiviteter på Evjemoen sterkt til at folketallet i Evje tettsted, og hele Evje og Hornnes kommune, holdt seg oppe i en tid da det ellers gikk tilbake i alle de andre kommunene i Setesdal. Forsvarets aktiviteter hadde også en sterk overrislingseffekt på store deler av næringslivet i Evje og resten av kommunen. Forsvaret gjorde innkjøp for mange millioner kroner hvert år, og mange av disse innkjøpene skjedde lokalt i Evje. Forretninger, serveringssteder, bilverksteder, bensinstasjoner og ikke minst lokale bygge- og utstyrsfirmaer levde og utviklet seg med den militære aktiviteten som basis.[21] Den store aktiviteten på Evjemoen i årtidene etter andre verdenskrig og fram til midten av 1990-tallet var på denne måten en sterkt medvirkende årsak til at Evje utviklet seg til det handelssenteret stedet er i dag.

I 1966-1967 kom kompensasjonsvegen etter nedleggingen av Setesdalsbanen, Riksvei 9, til Evje. Hovedveien hadde tidligere gått om Fennefoss på vestsida av Otra og over den smale Birkelandsbrua til Evje sentrum. Nå kom det ny bro over Otra før Fennefoss, og veien gikk videre på østsida av elva gjennom Verksmoen opp til Evje sentrum.

Evje sentrum rundt 1972. I framgrunnen den første Pernille Isbar. Bak står enda den gamle jernbanestasjonen. Men enda lenger bak lurer bygningskranene, som skal hjelpe til med å reise det svære nye Sentrumsbygget. Da måtte stasjonen vike plass.

I årene 1972-1973 skjedde det en stor omforming av Evje sentrum. Sommeren 1972 kom det ny rutebilstasjon helt sør i sentrum, der Infobygget står i dag. Samme høst startet grunnarbeidene til det nye, store Sentrumsbygget på tomta der jernbanestasjonen hadde vært til 1962. Den gamle stasjonsbygningen ble nå revet. Sentrumsbygget stod ferdig i 1973, og har i alle år siden utgjort kjernen i handelssenteret Evje. Våren 1973 stod også det nye Sagatunbygget ferdig, med stor matbutikk i 1. etasje, kafe og gatekjøkken i 2. etasje og kontorer i 3. etasje.

Høsten 2015 og våren 2016 skjedde det en ny stor endring i sentrumsområdet. Da ble hele sentrumsgata, Nils Heglands veg, bygd om til miljøgate. Det ble bygd fortau langs østsiden av gata, og gang- og sykkelsti langs vestsiden (mot Otra). Hele gata ble steinsatt.

Kjente navn fra Evje

Bjørn Ropstad ved Hornnes kyrkje 17. mai 2014.
Foto: Geir Daasvatn

Se også

Referanser

  1. SSBs statistikk over folkemengde i tettsteder i Norge per 1. januar 2019
  2. Historien til Evjemoen i korte trekk på nettsiden til Evjemoen Næringspark
  3. Oddmund Mogstad, Vassdragsnamn i Evje og Hornnes, Arnstein, 2009, s. 35
  4. Sigmund Monen, Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje, utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 304, 1. spalte
  5. Lokalhistoriske perler. På tur med Oddmund Mogstad, utgitt av Evje og Hornnes Sogelag, 2018, side 131
  6. Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, Arnstein, 2011, s. 24
  7. Sigmund Monen, Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie, utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234
  8. Sigmund Monen, Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje, utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321
  9. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 251
  10. Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, Arnstein, 2011, s. 24
  11. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, s. 252
  12. Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, Arnstein, 2011, s. 24
  13. Olav Arne Kleveland, Gjennombrotet for arbeidarrørsla i Evje, utgjeve av Evje og Hornnes Sogelag, 2006, side 4
  14. Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, Arnstein, 2011, s. 27–28
  15. Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, Arnstein, 2011, s. 30
  16. Olav Arne Kleveland, Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk, hefte utgjeve av Evje og Hornnes Sogelag, 2000, s. 26
  17. Anfinn Lislevand, Historia og mine minne frå Evje Torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, 2013, s. 15
  18. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 67–68
  19. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 126–130
  20. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 150
  21. Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 158

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Bildealbum på Flickr fra Evje tettsted