Sjå kjelda til Et annerledes fotballreferat

'''Et annerledes fotballreferat''' er et Facebookinnlegg [[Geir Daasvatn]] skrev [[20. april 2018]], etter en fotballkamp med [[Otra IL Gutar-15 2018]] mot Just/Donn i [[Kristiansand]] [[18. april 2018]]. Innlegget er også publisert i Lokalsporten på Fvn.no og i Fædrelandsvennen sin papirutgave.

== Et annerledes fotballreferat ==
[[Fil:Jonas og Geir Justvik 180418.jpg|miniatyr|høyre|Geir Daasvatn (t.v.) og [[Jonas Omland Aarvik]] etter den omtalte fotballkampen. {{Byline|Privat}}]]
For temmelig nøyaktig fem år siden møtte jeg Jonas i Oslo. Vi var begge på sjukehus da, og under behandling for alvorlig kreftsjukdom. Jeg kan ikke huske at jeg var så redd for hva som ville skje med meg. Jeg tror bare at vi innstiller oss på å stå på det beste vi kan med behandlingen, og å gjennomføre det som trengs for å kunne bli frisk igjen, når vi får en slik nedslående diagnose. Men jeg var veldig lei meg på Jonas sine vegne. Han var bare 10 år. Jeg tenkte det ville være forferdelig om han ikke skulle klare seg gjennom prøvelsene.

Men begge to var vi heldige og kunne lykkeligvis reise hjem fra sjukehuset med gode utsikter for fremtiden. 

Sjøl har jeg blitt en del redusert fysisk etter den harde kreftbehandlingen. Men jeg har det ellers fint, og kan drive med det jeg liker aller best: Være sammen med barn og ungdom på fotballbanen! Onsdag kveld var vi til Justvik og spilte fotballkamp mot Just/Donn. Vi er ikke akkurat noe stjernelag, snarere en kompisgjeng som med et par unntak bare spiller for gøy. Vi tapte så det sang! 4-11 tror jeg sluttresultatet blei. Men guttene stod på og prøvde å gjøre sitt beste. De bare trener litt lite, og har andre interesser som er viktigere for dem, og er derfor kommet etter de fleste andre lag i fotballferdigheten. Men så lenge de ærlig prøver å gjøre så godt de kan, er jeg glad til. Jeg er stolt av laget mitt, jeg, og veldig glad i guttene.
 
Aller størst denne kvelden, enda større enn de fire reduseringene vi fikk kjempet inn, var det å se Jonas jogge ut på banen i 2. omgang. Jeg tenkte på den lille 10-åringen på sjukehuset da han gjorde seg klar. På hvor lett det kunne ha skjedd at han aldri skulle få mulighet til å spille fotball med kompisene mer. På hvor heldige vi er som lever i et land der vi kan få hjelp av de beste leger og sjukepleiere når vi trenger det.

Vi klarte oss bra i 1. omgang. Det var «bare» 3-5 til pause. Men i 2. omgang blei vi litt overkjørt og baklengsmålene trillet inn. Jeg var på grensa til å bli ørlite granne frustrert over hvor lett motparten uten synderlig motstand fikk lov til å putte mål etter mål. Men så kom jeg til å se Jonas jogge rundt på midtfeltet, med en temmelig begrenset aksjonsradius, og tenkte at uansett hva som skjer her er det 10 000 ganger viktigere at han faktisk er ute på den banen og spiller fotball nå. '''Hva er et baklengsmål, eller litt redusert løpskapasitet, eller et uheldig sjølmål, sett i forhold til en avgjørende skoring i livets lotteri?'''

Jeg sender mine beste tanker og ønsker til dere som strever med kreft eller annen alvorlig sjukdom. Dessverre forteller statistikken og livets realiteter oss at en del av oss ikke overlever. Det er uendelig trist. Men stå på og aldri mist motet. Jonas kom seg ut på fotballbanen igjen, og jeg fikk lov til å stå på sidelinjen og glede meg over det. 5 år etter. 

4-11, men en fantastisk fin fotballkamp!

== Eksterne lenker ==
*[https://www.fvn.no/lokalsporten/i/21leOR/Et-annerledes-fotballreferat Innlegget i Lokalsporten på Fvn.no]

[[Kategori:Artikler]]