Erik Hansen Tou

Frå Setesdalswiki
Versjonen frå 10. juni 2021 kl. 14:36 av Siri J (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Hansen Tou.
Foto: Nasjonalbiblioteket/Bokhyllen
Karoline Elisabeth Knudsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket/Bokhyllen
Den Forenede Kirkes Presteskole, Augsburg seminars hovedbygning.
Foto: Nasjonalbiblioteket/Bokhyllen

Erik Hansen Tou var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Nord-Dakota 14. november 1917. Foreldrene var Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksen. Han utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved Augsburg seminar i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.

Før han ble ordinert giftet Tou seg med Karoline Elisabeth Knudsen fra Vik i Gaular (født 31. januar 1867, død i Manasoa 18. februar 1901), og sammen reiste de trolig ut til Madagaskar etter ordinasjonen. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg Seminaurium, som stod bak kallet. På Madagaskar etterfulgte han pastor Johan Peter Hogstad og arbeidet sammen med Michael Andreassen (1858–1892) i St. Augustin det første året.

I 1890 begynte han å virke blant de vestlige Tanosier ved øvre Ouilahn, noe kong Radodo hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Lars Røstvig (1846–1936). Tou satte opp hovedstasjonen i Manasoa, kong Besanatrikas by. I et festskrift til NMS beskrives Tous opphold den første tiden slik:

«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»[1]

I to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903 var Tou bestyrer for misjonsstasjonen i Manasoa, som han grunnla. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til Tullear eller Morondava der misjonærene pleide møtes.

Johnson forteller i boken Minnesota at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på vestkysten.

I 1903 flyttet han hjem til USA for godt, sammen med sin andre kone, diakonissen Olida Olsen. Det å være pastor innen Frikirken må ha medført en utstrakt reisevirksomhet, noe som vises i antallet menighetene han skulle ta seg av.

I USA virket Erik Hansen Tou som prest i Sør-Dakota fra 1904 til 1909, så flyttet han rundt 40 mil nordover til Nord-Dakota. Der tok han seg også av flere menigheter, og lønnen varierte fra 25 til 200 dollar i 1914. I mange av menighetene etterfulgte han B.P. Farness som prest. Arbeidet ble avsluttet da han døde i 1917, og en dag senere fulgte Oline ham.

Sør-Dakota
  • Brule Co.:
    • Pukwana: Trefoldigheds norsk evangelisk lutherske menighet, del av den Forenede kirke 1894–1909, men fremdeles i drift i 1914,
    • Kimball: Bethlehem norsk lutherske menighet innen Frikirken, opprettet 1906 med 30 medlemmer,
    • Bijou Hills norsk lutherske menighet innen Frikirken, opprettet 1909, 24 medlemmer i 1915,
  • Hand Co.:
    • Bailey norsk lutherske menighet innen Frikirken fra 1904,
  • Hyde Co.:
    • Peno: Elm Creek norsk evangelisk lutherske menighet innen frikirken fra 1904-10, oppløst grunnet utflytting,
  • Buffalo Co.:
    • Duncan: Elm Creek menighet innen frikirken fra 1904,
    • Richards prækeplads innen frikirken 1904–1909,
    • Gann Valley prækeplads innen frikirken 1904–1909.
Nord-Dakota
  • Kidder Co.:
    • Braddock: Den norsk evangelisk lutherske menigheten Bethel, 47 medlemmer i 1904,
    • Dawson: Dawson menighet, opprettet i 1910, 20 medlemmer i 1914,
  • Emmons Co.:
    • Kintyre: Den evangelisk lutherske Zion menighet, med 60 medlemmer i 1914,
    • Klep norsk evangelisk lutherske menighet, opprettet med 50 medlemmer i 1916,
    • Hazelton, menighet opprettet med ca 40 medlemmer i 1909,
    • Kintyre prækeplads, ikke tilsluttet noe samfunn, fra 1909,
    • Temvik: Larvik skandinavisk lutherske menighet, opprettet med 55 medlemmer i 1910,
  • Logan Co.:
    • Napoleon: Emanuels menighet innen Frikirken, som telte 40 medlemmer i 1914,
    • Napoleon: Salem menighet med 46 medlemmer i 1914,
    • Lehr: Lehr menighet innen Frikirken, opprettet 1909, 20 medlemmer i 1915.

Referanser

  1. Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.

Publikasjoner

  • Tou, Erik H.: Den lutherske frikirkes hedningemission paa Madagaskar. Et foredrag. Minneapolis, Minnesota [1898]. 38 s. Illustr. - Ny og forøg. udg. 1899. 62 s. Illustr.

Kilder