Eberlin-postludium 17. november 2020

Frå Setesdalswiki
Versjonen frå 17. november 2020 kl. 21:25 av Siri J (diskusjon | bidrag) (Ny side: '''Postludium 17. november 2020''' var en del av tirsdagssendingen den kvelden. Sir…)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)
Hopp til navigering Hopp til søk

Postludium 17. november 2020 var en del av tirsdagssendingen den kvelden. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

I kveld er Postludium viet den tyske komponisten Johann Ernst Eberlin. Han fødtes 27. mars 1702 i Jettingen i Schwaben og døde i Salzburg 19. juni 1762. Eberlin skrev mer enn 90 verk for teater og mange av disse ble fremført på hoffteateret i Salzburg, videre mer enn 300 religiøse komposisjoner som for eksempel messer, hymner og rekviem. Ironisk nok så var det bare hans fuger for tangentinstrument som ble utgitt mens han levde. Den tyske musikkritikeren og teoretikeren Friedrich Wilhelm Marpurg som levde fra 1718 til 1795 hevdet at han skrev like mye og like fort som Scarlatti og Telemann. Eberlins samtidige hadde stor respekt for ham, selv om Mozart i 1782 sa at han mente at han ikke fortjente å nevnes i samme åndedrag som Georg Friedrich Handel og Johann Sebastian Bach.

Kveldens første stykke kommer fra heftet som ble utgitt i Augsburg i 1747, IX Toccate e Fughe per l'Organo, og det tilegnet han Monsignor Giacobbe Ernesto. Stykket heter «Toccata Quarta» og det er i e-moll. Det skal spilles på et orgel bygget i 1743 av Johann Cyriacus Werner fra Graz, og orgelet befinner seg i St. Nikolauskirken i Strassburg, i Østerrikes Kärnten. Det undergikk en fullstendig restaurering utført av orgelbygger Reinisch-Pirchner i 1969. Den som spiller er den østerrikske organisten Florian Pagitsch. Han ble født i Tamsweg i 1959. Først studerte han orgel med Alis Forer ved Hochschule für Musik und darstellende Kunst Mozarteum, og tok så doktorgraden i musikkvitenskap ved Universität für Musik und darstellende Kunst im Wien i 2005. Doktorgradsavhandlingen omhandlet blant annet Johann Ernst Eberlins Versetten. Pagitsch er førsteamanuensis for orgel ved Ludwig van Beethoven Institut ved universitetet der han promoverte. Nå altså «Toccata Quarta» i e-moll fra samlingen 9 tokkataer og fuger for orgel, utgitt i Augsburg i 1747:

  • «Toccata Quarta» i e-moll fra IX Toccate e Fughe per organo. Spilt av organist Florian Pagitsch på Wernerorgelet i St. Nikolauskirken i Strassburg, Kärnten, Østerrike.

Eberlin begynte å studere musikk ved Jesuittenes gymnasium viet til St. Salvator i Augsburg da han var ti år. Lærerne hans var Georg Egger og Balthasar Siberer. Siberer var den som lærte ham orgel. I 1721 ble han innrullert ved benediktinernes universitet i Salzburg for å studere juss, men sluttet etter to år og begynte å studere musikk.

25 år gammel ble han organist for erkebiskopen av Salzburg, grev Leopold von Firmian, og i 1749 var han i en unik posisjon. Da hadde erkebiskop Andreas Jakob von Dietrichstein ansatt ham i to ulike posisjoner. Han var ansatt både som hofforganist første klasse og mester for domkapellet. Det vil si at man forventet at han skulle spille til domkirkens liturgi og i tillegg sørge for taffelmusikk ved hoffet. Han ble etterfulgt av Michael Haydn, Leopold og Wolfgang Amadeus Mozart, men ingen av disse innehadde begge posisjoner samtidig. Leopold var forresten en av hans elever, og ble også en venn av ham.

Nå følger to deler av hans Missa brevis i a-moll som han skrev i 1753, nemlig «Kyrie» og «Gloria». Messen ble skrevet for solister og et firstemmig kor, akkompagnert av Salzburgs kirkes trio som bestod av to fioliner og basso continuo. I byens domkirke ble i tillegg tre tromboner lagt til, og slik ble alt-, tenor- og bass-stemmene doblet på unikt vis. Orkesteret har en mindre rolle, idet det følger korets stemmer. Slik Eberlin skrev sine Missa brevis skal han ha påvirket Mozart til å arrangere sine korte messer på samme formelle vis.

De som skal fremføre «Kyrie» og «Gloria» er Rodolfus choir. Det ble grunnlagt i Eton i England i 1984, og består av sangere i alderen 16 til 25 år som ønsker å gjøre sang til sin karriere. I dette opptaket får vi høre 16 av dem fordelt på fire stemmer. Den som leder koret er Ralph Allwood, som har ledet flere kor, og selv vært et medlem av King's College Choir Cambridge under Sir David Willcocks ledelse. Allwood har ledet koret siden han grunnla det. Organisten er Dr. Christopher Witton, som blant annet er Fellow og Praelector ved Emmanuel College i Cambridge. Han studerte orgel ved St. John's college i Cambridge fra 1999 til 2002, og spiller her på et av orglene i Eton College.

  • «Kyrie» og «Gloria» fra Missa brevis i a-moll, fremført av Rodolfus choir, ledet av Ralph Allwood og akkompagnert av Christopher Witton på et av orglene i Eton College.

Nå skal vi tilbake til den første organisten og det første orgelet vi fikk høre i kveld: Florian Pagitsch, som blant annet behandlet Eberlins versettes i sin doktoravhandling, skal spille første sats fra Präludium, Versettes und Finale, «Tonus tertius» på orgelet i St. Nikolauskirken i Strassburg.

  • «Tonus tertius», første sats fra Präludium, Versettes und Finale.

Fra Eberlins seriøse komposisjoner, vil jeg ta dere med til sydsiden av Salzburg og Heilbrunns slottshage. Hagen er kjent for sine vannleker som ble designet som en serie practical jokes som gjestene fikk erfare i form av vannsprut – den eneste som forble tørr var erkebiskopen. I hagen finnes det også et mekanisk, musikkspillende teater som drives av vannkraft. Dette ble bygget i 1750 og inneholder blant annet rundt 200 automaton, figurer som beveger seg selv, i tillegg til et vanndrevet orgel med 140 piper, eller 35 toner fordelt over fire registre. Orgelet har en manual og to belger, og disse drives av vannhjul. Orgelet også selvspillende ved hjelp av en valse med knaster, og det er tre små, lekende musikkstykker som ble komponert for dette orgelet vi straks får høre, de er preget inn på valsen. De tre musikkstykkene i F-dur for vannorgelet ble trolig komponert senest i 1752, siden orgelet ble ferdigstilt 28. oktober det året. Valsen skulle hatt ti små musikkstykker, men bare tre ble preget på valsen i tide. Denne gang får vi ikke høre vannorgelet, men et arrangement for tradisjonelt orgel.

Organist og professor Norbert Düchtel var fra 1979 til 2015 professor i orgel ved Hochschule für katholische Kirchenmusik und Musikpädagogik i Regensburg skal spille. Fra 1975-1978 studerte han «virtuost orgelspill» med professor Gerhard Weinberger ved Staatlichen Hochschule für Musik in München. Senere deltok han i mesterklasser blant annet med Jiri Reinberger i Praha og Ewald Kooiman i Amsterdam. Orgelet han spiller på befinner seg i St. Johann-kirken i Regen. Det ble bygget i 1703, angagelig av Sebastian Wild fra Kirchenrohrbach. Det ble flyttet til St. Johannes når klosterkirken i Aldersbach ble avviklet, og kirken kjøpte det da i 1836 fra en orgelbygger i Passau. I 2000 ble det restaurert av orgelbygger Eisenbarth fra Passau, og har 6 registre i tillegg til pedal. Det er stemt etter Valotti. Med disse tre musikkstykkene for vannorgel i F-dur, «Aria», «Concert» og «Allegro», sier jeg takk for i kveld.

  • Drei Musikstücke für die Wasserorgel in F major spilt av Norbert Düchtel på barokkorgelet fra 1703 i St. Johann-kirken i Regen. Fra albumet Barockorgeln in Niederbayern (2003).

Spilleliste

  • IX Toccate e Fughe per organo: «Toccata Quarta» i e-moll spilt av organist Florian Pagitsch på Wernerorgelet i St. Nikolauskirken i Strassburg, Kärnten, Østerrike. Fra albumet Eberlin: IX Toccata e Fughe per organo (1998).
  • Fra Missa brevis i a-moll: «Kyrie» og «Gloria» med Rodolfus choir ledet av Ralph Allwood, akkompagnert av Christopher Witton på et av orglene i Eton College. Fra albumet Eberlin: Sacred choral music (2000).
  • «Tonus tertius», første sats fra Präludium, Versettes und Finale spilt av organist Florian Pagitsch på Wernerorgelet i St. Nikolauskirken i Strassburg, Kärnten, Østerrike. Fra albumet Orgellandschaft Kärnten (1997).
  • Drei Musikstücke für die Wasserorgel in F major: «Aria», «Concert» og «Allegro», spilt av Norbert Düchtel på barokkorgelet fra 1703 i St. Johann-kirken i Regen. Fra albumet Barockorgeln in Niederbayern (2003):