August Schneider
| August Schneider | ||
|---|---|---|
| Født: | 6. januar 1842 | |
| Død: | 14. januar 1873 (31 år) | |
Gerhard August Schneider (født i Flekkefjord 6. januar 1842, død i Antwerpen 14. januar 1873) var en norsk tegner, billedkunstner og folkeminnesamler. Fra 1863 var han fast illustratør i vittighetsbladet Vikingen. Illustrasjonene hadde ofte et politisk tilsnitt, men Schneider var også samtidig en skarp portrettør. Han må gjennom sin virksomhet for Vikingen kunne regnes som Norges aller første profesjonelle karikaturtegner. Sin største innsats gjorde han likevel som illustratør av eventyr og sagn for Peter Christen Asbjørnsen. Disse ble utviklet i nær dialog med eventyrfortelleren selv, og etter egne studier av bønder, byggeskikk og fortellerkultur i Setesdal.
Biografi
Hans far var apoteker i Flekkefjord og ville at sønnen skulle gå samme vei, men etter at faren døde, brøt han over tvert med medisinstudiene og viet seg tegningen. Han fikk et stipend til friplassen ved Johan Fredrik Eckersbergs malerskole og deretter fikk han stipend til videre studier ved Kunstakademiet i København. Fra 1863 var han hvert år i Setesdal for å samle inn folkeminner og tegne. I 1870 var han hele fem måneder i Setesdal.
Etter oppholdet i København ble Schneider kontaktet av Asbjørnsen, som ville ha ham til å illustrere eventyr og sagn. Tegningene utviklet han dels i brevveksling med eventyrfortelleren selv, dels gjennom sommerens og høstens studietur til Setesdal, hvor han drev folkelivsstudier og samlet muntlig tradisjon. Det var nå han fikk høre «Soga om Kvitebjørn kong Valemon» som han sendte Asbjørnsen for gjengivelse i Norske Folke-Eventyr. Ny Samling (1871). Gjennom sine studier av byggeskikk og norske bønder var det han som skapte den nasjonale form som de senere eventyrillustratørene Erik Werenskiold, Otto Sinding og Theodor Kittelsen bygde videre på.
Fra januar 1871 ble Schneider student ved kunstakademiet i Antwerpen. Her måtte han sørge for sine egne inntekter og vekslet fra å være en slett elev til å overraske sine lærere med sine bilder. Han leide et privat atelier etter en avdød akademiprofessor og startet sin egen virksomhet som kunstmaler og protrettør. Mens han var der, fikk han depresjoner. I 1873 tok han sitt eget liv i Antwerpen, like etter fylte 31 år.
Bibliografi
Erik H. Edvardsen har gitt ut tre skrifter om August Schneider, Setesdals folkloristiske oppdager:
- Kvitebjørn kong Valemon 1. Gerhard August Schneider - arkitekten bak norske eventyrillustrasjoner. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 155 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2005. ISBN 82-03-19015-4.
- Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider - den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2007. ISBN 978-82-03-19197-5.
- Kvitebjørn kong Valemon 3. Gerhard August Schneider - Setesdals folkloristiske oppdager. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 163 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2010. ISBN 978-82-03-19864-9.
Aktuelt
- På Kulturminnedagen 2011 søndag 11. september 2011 holdt Erik H. Edvardsen foredraget «Folkeminnesamlaren og kunstnaren August Schneider» på Setesdalsmuseet på Rysstad.
- I Onsdagsprogram 14. september 2011 fortalte Leonhard Jansen om August Schneider
Se også
- Leonhard Jansen: Kulturminnedag på Setesdalsmuseet. Artikkel i Setesdølen nr. 70, 2011 side 12
Kilder
Galleri
Første teikninga av Rygnestad frå 1860-talet
August Schneider henta inspirasjon til den kongsgarden som skal vere i eventyra med å sjå på lopt og gamle hus i Setesdal. Her er hans skisse til kongsgarden i ”Kvitebjørn kong Valemon, som vart utgagsnpunkt for seinare norske eventyrteiknarar. Det er vel ein viss fare for at dei som klagar på byggjestilen på Sølvgarden har eit problem om dei vågar å påstå at det ikkje er inspirert av den setesdalske byggjeskikken.
Første teikning av ein som spelar munnharpe?
Gunhild Knutsdtr Byklum som ammar i juli 1864.
