Signe Lindeman - Endringshistorikk

Harald Haugland: Fullt navn

2024-04-25T21:40:59Z

Fullt navn

← Eldre versjon		Versjonen frå 25. april 2024 kl. 23:40
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = 2\| fmåned = 7\| får =1895 \| ddag = 27\| dmåned =12 \| dår =1974 }}		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = 2\| fmåned = 7\| får =1895 \| ddag = 27\| dmåned =12 \| dår =1974 }}
	'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig ~~M. Lindeman~~. Hun studerte først i Kristiania hos sin far [[Peter Lindemann]] (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten [[Karl Straube]] (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo [[10. september 1923]] . Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.		'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til [[Ludvig Mathias Lindemann]] . Hun studerte først i Kristiania hos sin far [[Peter Lindemann]] (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten [[Karl Straube]] (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo [[10. september 1923]] . Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.

	==Komposisjoner==		==Komposisjoner==

Harald Haugland: Lenker

2024-04-25T21:39:04Z

Lenker

← Eldre versjon		Versjonen frå 25. april 2024 kl. 23:39
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = 2\| fmåned = 7\| får =1895 \| ddag = 27\| dmåned =12 \| dår =1974 }}		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = 2\| fmåned = 7\| får =1895 \| ddag = 27\| dmåned =12 \| dår =1974 }}
	'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter ~~Lindeman~~ (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.		'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far [[Peter Lindemann]] (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten [[Karl Straube]] (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo [[10. september 1923]] . Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.

	==Komposisjoner==		==Komposisjoner==

Harald Haugland: Mellomrom

2024-04-25T19:08:11Z

Mellomrom

← Eldre versjon		Versjonen frå 25. april 2024 kl. 21:08
Line 5:		Line 5:
	Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:		Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:
	# ''Passacaglia'' 5:45		# ''Passacaglia'' 5:45
	# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromatisk tema. Passacagliaen er tradisjonelt oppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman ~~utnytterdet~~ kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge ~~ogvirker~~ mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»		# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromatisk tema. Passacagliaen er tradisjonelt oppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytter det kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge og virker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»
	# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som B-del i stykket»		# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som B-del i stykket»
	# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».		# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».

Harald Haugland: Orto

2019-06-08T13:51:17Z

Orto

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. juni 2019 kl. 15:51
Line 5:		Line 5:
	Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:		Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:
	# ''Passacaglia'' 5:45		# ''Passacaglia'' 5:45
	# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt ~~kromtisk~~ tema. Passacagliaen er ~~tradisjoneltoppbygd~~ og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytterdet kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge ogvirker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»		# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromatisk tema. Passacagliaen er tradisjonelt oppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytterdet kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge ogvirker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»
	# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som B-del i stykket»		# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som B-del i stykket»
	# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».		# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».

Siri J på 8. juni 2019 kl. 11:25

2019-06-08T11:25:09Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. juni 2019 kl. 13:25
Line 10:		Line 10:
	# ''Påskemorgen'' 1:59 :Drage: «er av det enklere slaget, men selv her klarer hun å bygge opp et overbevisende crescendo»		# ''Påskemorgen'' 1:59 :Drage: «er av det enklere slaget, men selv her klarer hun å bygge opp et overbevisende crescendo»

	De tre siste kunne høres i programmet [[Tysdagsprogram_i_Valle_Radio_20130312#20.30_Postludium\|~~Postludium~~ i Valle Radio tirsdag 12. mars 2013]].		De tre siste kunne høres i programmet [[Postludium (program)\|Postludium]] [[Tysdagsprogram_i_Valle_Radio_20130312#20.30_Postludium\|i Valle Radio tirsdag 12. mars 2013]].

	==Kilder==		==Kilder==

Helland på 17. mai 2015 kl. 15:31

2015-05-17T15:31:09Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 17. mai 2015 kl. 17:31
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får =1895 \| ddag = \| dmåned = \| dår =1974 }}		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = 2\| fmåned = 7\| får =1895 \| ddag = 27\| dmåned =12 \| dår =1974 }}
	'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter Lindeman (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.		'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter Lindeman (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.

Harald Haugland: personmal

2014-10-06T21:07:09Z

personmal

← Eldre versjon		Versjonen frå 6. oktober 2014 kl. 23:07
Line 1:		Line 1:
	'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter Lindeman (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Helle]], som var organist i Valle i 33 år.		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får =1895 \| ddag = \| dmåned = \| dår =1974 }}
			'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter Lindeman (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Kyrvestad Helle]], som var organist i Valle i 33 år.

	==Komposisjoner==		==Komposisjoner==

Harald Haugland: lenkefiks

2013-03-14T15:31:58Z

lenkefiks

← Eldre versjon		Versjonen frå 14. mars 2013 kl. 17:31
Line 9:		Line 9:
	# ''Påskemorgen'' 1:59 :Drage: «er av det enklere slaget, men selv her klarer hun å bygge opp et overbevisende crescendo»		# ''Påskemorgen'' 1:59 :Drage: «er av det enklere slaget, men selv her klarer hun å bygge opp et overbevisende crescendo»

	De kunne høres i programmet [[~~http://www.setesdalswiki.no/wiki/~~Tysdagsprogram_i_Valle_Radio_20130312#20.30_Postludium\|Postludium i Valle Radio tirsdag 12. mars 2013]].		De tre siste kunne høres i programmet [[Tysdagsprogram_i_Valle_Radio_20130312#20.30_Postludium\|Postludium i Valle Radio tirsdag 12. mars 2013]].

	==Kilder==		==Kilder==

Harald Haugland: Signe Lindeman

2013-03-14T15:31:07Z

Signe Lindeman

Ny side

'''Signe Lindeman''' (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter Lindeman (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var [[Bergit Helle]], som var organist i Valle i 33 år.

==Komposisjoner==
Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:
# ''Passacaglia'' 5:45
# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromtisk tema. Passacagliaen er tradisjoneltoppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytterdet kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge ogvirker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»
# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som B-del i stykket»
# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».
# ''Påskemorgen'' 1:59 :Drage: «er av det enklere slaget, men selv her klarer hun å bygge opp et overbevisende crescendo»

De kunne høres i programmet [[http://www.setesdalswiki.no/wiki/Tysdagsprogram_i_Valle_Radio_20130312#20.30_Postludium|Postludium i Valle Radio tirsdag 12. mars 2013]].

==Kilder==
*Heftet til «Norwegian Romantics»
*Opplysninger gitt av [[Niklos K. Besteland]] i samtale [[14. mars 2013]]

{{DEFAULTSORT:Lindeman, Signe}}
[[Kategori:Organister]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1974]]