Sara Oust - Endringshistorikk

Harald Haugland: /* Litteraturliste */ lenker

2021-07-08T08:10:46Z

Litteraturliste: lenker

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. juli 2021 kl. 10:10
Line 81:		Line 81:
	*Finne, P. M. (2000). «Haugianismen som utviklingsfaktor i Nord-Østerdalen». Årbok for Nord-Østerdalen 2000.		*Finne, P. M. (2000). «Haugianismen som utviklingsfaktor i Nord-Østerdalen». Årbok for Nord-Østerdalen 2000.
	*Fiske, S. (1980). «Kvinner i Haugerørsla, spesialavhandling i kyrkjesoge på Menighetsfakultetet». 1980.		*Fiske, S. (1980). «Kvinner i Haugerørsla, spesialavhandling i kyrkjesoge på Menighetsfakultetet». 1980.
	*Golf, O. (1998). «Den haugianske kvinnebevegelse». 1998.		*[[Olav Golf\|Golf, O]]. (1998). «Den haugianske kvinnebevegelse». 1998.
	*Golf, O. (2006). «Vekkerøst fra kvinner i Hans Nielsen Hauges fotspor». 2006.		*Golf, O. (2006). «Vekkerøst fra kvinner i Hans Nielsen Hauges fotspor». 2006.
	*Grytten, O. og Masvie, A. (2014, 13. mai). «Produktivitetskoden». Klassekampen 2014.		*Grytten, O. og [[Andreas Masvie\|Masvie, A]]. (2014, 13. mai). «Produktivitetskoden». Klassekampen 2014.
	*Haugeinstituttet. (2016). «Hans Nielsen Hauge på vandring i Norge og Danmark 1996-1804». 2016.		*Haugeinstituttet. (2016). «Hans Nielsen Hauge på vandring i Norge og Danmark 1996-1804». 2016.
	*Haukland, L. H. (2014). «Spor av haugiansk feminisme». Kirke og kultur 4/2014.		*Haukland, L. H. (2014). «Spor av haugiansk feminisme». Kirke og kultur 4/2014.

Fjellbjørk på 13. september 2020 kl. 22:09

2020-09-13T22:09:29Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 14. september 2020 kl. 00:09
Line 51:		Line 51:

	=== Sara Ousts brudekrans ===		=== Sara Ousts brudekrans ===
	Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert ved Trøndelag Folkemuseum ~~Sverresborg~~, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum.		Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum.

	=== Sara Ousts ridesadel ===		=== Sara Ousts ridesadel ===

Fjellbjørk på 10. september 2020 kl. 17:33

2020-09-10T17:33:04Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 10. september 2020 kl. 19:33
Line 51:		Line 51:

	=== Sara Ousts brudekrans ===		=== Sara Ousts brudekrans ===
	Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen ~~ble~~ restaurert ved Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum.		Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert ved Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum.

	=== Sara Ousts ridesadel ===		=== Sara Ousts ridesadel ===

Fjellbjørk på 10. september 2020 kl. 17:26

2020-09-10T17:26:40Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 10. september 2020 kl. 19:26
Line 51:		Line 51:

	=== Sara Ousts brudekrans ===		=== Sara Ousts brudekrans ===
	Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen ~~er blitt~~ restaurert ~~av Rørosmuseet~~, og ~~oppbevares i~~ Vingelen kirke- og skolemuseum.		Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen ble restaurert ved Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum.

	=== Sara Ousts ridesadel ===		=== Sara Ousts ridesadel ===

Harald Haugland: /* Sara Ousts ridesadel */ la inn bildet igjen

2020-08-24T10:10:45Z

Sara Ousts ridesadel: la inn bildet igjen

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. august 2020 kl. 12:10
Line 54:		Line 54:

	=== Sara Ousts ridesadel ===		=== Sara Ousts ridesadel ===
	[[Fil:~~Ridesadel~~ 2. ~~Fotograf~~ Jøran Nygård.jpg\|thumb\|{{byline\|Jøran Nygård}}]]		[[Fil:Hestesadel 2. Fotorgraf Jøran Nygård.jpg\|thumb\|Ridesadelen {{byline\|Jøran Nygård}}]]
	Ridesadelen har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.		Ridesadelen har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.

Fjellbjørk på 24. august 2020 kl. 09:26

2020-08-24T09:26:29Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. august 2020 kl. 11:26
Line 51:		Line 51:

	=== Sara Ousts brudekrans ===		=== Sara Ousts brudekrans ===
	Brudekransen består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert av Rørosmuseet, og oppbevares i Vingelen kirke- og skolemuseum.		Brudekransen fra 1805 består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert av Rørosmuseet, og oppbevares i Vingelen kirke- og skolemuseum.

	=== Sara Ousts ridesadel ===		=== Sara Ousts ridesadel ===

Fjellbjørk på 24. august 2020 kl. 09:24

2020-08-24T09:24:58Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. august 2020 kl. 11:24
Line 53:		Line 53:
	Brudekransen består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert av Rørosmuseet, og oppbevares i Vingelen kirke- og skolemuseum.		Brudekransen består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet. I følge Anno Musea i Nord-Østerdalen er det vanskelig å si noe om hvordan Sara så ut som brud, fordi kildematerialet er for dårlig. Kransen er blitt restaurert av Rørosmuseet, og oppbevares i Vingelen kirke- og skolemuseum.

	=== Sara Ousts ~~hestesadel~~ ===		=== Sara Ousts ridesadel ===
	[[Fil:~~Hestesadel~~ 2. ~~Fotorgraf~~ Jøran Nygård.jpg\|thumb\|{{byline\|Jøran Nygård}}]]		[[Fil:Ridesadel 2. Fotograf Jøran Nygård.jpg\|thumb\|{{byline\|Jøran Nygård}}]]
	~~Hestesadelen~~ har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.		Ridesadelen har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.

	=== Minnesteiner ===		=== Minnesteiner ===

Harald Haugland: bilde

2020-08-24T07:57:13Z

bilde

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. august 2020 kl. 09:57
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag =15 \| fmåned =3 \| får =1778 \| ddag =25 \| dmåned =10 \| dår =1822 \|}}		{{Person \| bilde =Minnestein ved Vingelen kirke. Fotograf Jøran Nygård.jpg \| bildetekst =Minnestein ved Vingelen kirke. {{byline\|Jøran Nygård}} \| fdag =15 \| fmåned =3 \| får =1778 \| ddag =25 \| dmåned =10 \| dår =1822 \|}}
	'''Sara Oust''' (1778-1822) var en av de første predikantene i haugianerbevegelsen. Nedenfor følger en artikkel om henne som vi har fått legge ut på Setesdalswiki.		'''Sara Oust''' (1778-1822) var en av de første predikantene i haugianerbevegelsen. Nedenfor følger en artikkel om henne som vi har fått legge ut på Setesdalswiki.

Harald Haugland: /* «Noen må gå foran». Spelet om Sara Oust */

2020-08-24T07:54:05Z

«Noen må gå foran». Spelet om Sara Oust

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. august 2020 kl. 09:54
Line 47:		Line 47:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	=== «Noen må gå foran». Spelet om Sara Oust ===		=== «Noen må gå foran». Spelet om Sara Oust ===
	I 2011 var det urframføring av friluftsteateret «Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust». Det ble framført i de to påfølgende årene. Rolf Norsen hadde manuskript og regi, Tone Hulbækmo var musikalsk leder og komponist, Ingunn Løvold spilte rollen som Sara og Andreas Moen samt søsknene Rønnaug, Kjersti og Lars Tingelstad spilte flere roller. Helga Reidun Nesset fra Anno Musea i Nord-Østerdalen var ansvarlig for kostymene. Spelet skjedde på tunet i Ousta, som var Saras barndomshjem. Noen av de som holdt tale var biskop Solveig Fiske og Ole Andreas Mølleløkken. Sistnevnte er Hans Nielsen Hauges tipp-tippoldebarn.		[[Fil:Brudekrans. Fotograf Jøran Nygård.jpg\|thumb\|Brudekransen {{byline\|Jøran Nygård}}]]
			I 2011 var det urframføring av friluftsteateret «Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust». Det ble framført i de to påfølgende årene. Rolf Norsen hadde manuskript og regi, Tone Hulbækmo var musikalsk leder og komponist, Ingunn Løvold spilte rollen som Sara og Andreas Moen samt søsknene Rønnaug, Kjersti og Lars Tingelstad spilte flere roller. Helga Reidun Nesset fra Anno Musea i Nord-Østerdalen var ansvarlig for kostymene. Spelet skjedde på tunet i Ousta, som var Saras barndomshjem. Noen av de som holdt tale var biskop Solveig Fiske og Ole Andreas Mølleløkken. Sistnevnte er Hans Nielsen Hauges tipp-tippoldebarn.

	=== Sara Ousts brudekrans ===		=== Sara Ousts brudekrans ===

Harald Haugland: /* Sara Ousts hestesadel */ bilde

2020-08-24T07:51:05Z

Sara Ousts hestesadel: bilde

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. august 2020 kl. 09:51
Line 53:		Line 53:

	=== Sara Ousts hestesadel ===		=== Sara Ousts hestesadel ===
			[[Fil:Hestesadel 2. Fotorgraf Jøran Nygård.jpg\|thumb\|{{byline\|Jøran Nygård}}]]
	Hestesadelen har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.		Hestesadelen har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.