Pegmatitt - Endringshistorikk

Geir Daasvatn: Byttet ut bildet med ett med lavere oppløsning

2023-01-22T20:49:31Z

Byttet ut bildet med ett med lavere oppløsning

← Eldre versjon		Versjonen frå 22. januar 2023 kl. 22:49
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Evje ~~mineralsti - Landsverk gruver 150913~~ (5).~~JPG~~\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Evje Mineralsti 090620 (2)-2.jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
	[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918 (3).jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Varmedokka gruve]] på [[Mølland (Iveland gnr. 45)\|Mølland]] i [[Iveland]]. Gruva ligg typisk heilt oppe i toppen av ein fjellknaus som stikk opp over terrenget rundt. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918 (3).jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Varmedokka gruve]] på [[Mølland (Iveland gnr. 45)\|Mølland]] i [[Iveland]]. Gruva ligg typisk heilt oppe i toppen av ein fjellknaus som stikk opp over terrenget rundt. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.		'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.

Geir Daasvatn: Bilde Varmedokka

2018-09-23T05:42:25Z

Bilde Varmedokka

← Eldre versjon		Versjonen frå 23. september 2018 kl. 07:42
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Evje mineralsti - Landsverk gruver 150913 (5).JPG\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Evje mineralsti - Landsverk gruver 150913 (5).JPG\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
			[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918 (3).jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Varmedokka gruve]] på [[Mølland (Iveland gnr. 45)\|Mølland]] i [[Iveland]]. Gruva ligg typisk heilt oppe i toppen av ein fjellknaus som stikk opp over terrenget rundt. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.		'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.

Geir Daasvatn: /* Pegmatitten i Evje - Iveland */ språkvask til nynorsk

2018-09-16T07:16:16Z

Pegmatitten i Evje - Iveland: språkvask til nynorsk

← Eldre versjon		Versjonen frå 16. september 2018 kl. 09:16
Line 7:		Line 7:

	== Pegmatitten i Evje - Iveland ==		== Pegmatitten i Evje - Iveland ==
	~~Geologer~~ mener det tok titusener av år for ~~pegmatittene~~ i Evje - Iveland å krystallisere. ~~De ble dannet~~ på ~~en dybde~~ av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og ~~krystalliseringen~~ tok lang tid.		Geologar mener det tok titusener av år for pegmatittane i Evje - Iveland å krystallisere. Dei blei danna på eit djup av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringa tok lang tid.

	Mange av ~~de høyeste fjelltoppene~~ og ~~bergryggene~~ i [[Iveland]] er av dette bleike pegmatittfjellet. Kvarts-~~feltspatblandingen~~ som ~~disse~~ toppene består av er en hard og motstandsdyktig steintype, langt ~~sterkere~~ enn den mørke [[Amfibolitt\|amfibolitten]]. Under den siste ~~istiden~~, for ~~mer~~ enn 10 000 år ~~siden~~, skrapte ~~isbreene~~ mot fjellgrunnen, og de harde ~~pegmatittene ble~~ mindre ~~slitt~~ ned enn den ~~sprøere~~ amfibolitten rundt.		Mange av dei høgaste fjelltoppane og bergryggane i [[Iveland]] er av dette bleike pegmatittfjellet. Kvarts-feltspatblandinga som desse toppene består av er ein hard og motstandsdyktig steintype, langt sterkare enn den mørke [[Amfibolitt\|amfibolitten]]. Under den siste istida, for meir enn 10 000 år sidan, skrapte isbreane mot fjellgrunnen, og dei harde pegmatittane blei mindre slitne ned enn den sprøare amfibolitten rundt.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Geir Daasvatn: Rettet skrivefeil

2018-09-15T12:32:19Z

Rettet skrivefeil

← Eldre versjon		Versjonen frå 15. september 2018 kl. 14:32
Line 8:		Line 8:
	== Pegmatitten i Evje - Iveland ==		== Pegmatitten i Evje - Iveland ==
	Geologer mener det tok titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.		Geologer mener det tok titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.
	Mange av de høyeste fjelltoppene og bergryggene i Iveland]] er av dette bleike pegmatittfjellet. Kvarts-feltspatblandingen som disse toppene består av er en hard og motstandsdyktig steintype, langt sterkere enn den mørke [[Amfibolitt\|amfibolitten]]. Under den siste istiden, for mer enn 10 000 år siden, skrapte isbreene mot fjellgrunnen, og de harde pegmatittene ble mindre slitt ned enn den sprøere amfibolitten rundt.
			Mange av de høyeste fjelltoppene og bergryggene i [[Iveland]] er av dette bleike pegmatittfjellet. Kvarts-feltspatblandingen som disse toppene består av er en hard og motstandsdyktig steintype, langt sterkere enn den mørke [[Amfibolitt\|amfibolitten]]. Under den siste istiden, for mer enn 10 000 år siden, skrapte isbreene mot fjellgrunnen, og de harde pegmatittene ble mindre slitt ned enn den sprøere amfibolitten rundt.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Geir Daasvatn: Litt mer om de lokale forhold

2018-09-15T12:31:36Z

Litt mer om de lokale forhold

← Eldre versjon		Versjonen frå 15. september 2018 kl. 14:31
Line 7:		Line 7:

	== Pegmatitten i Evje - Iveland ==		== Pegmatitten i Evje - Iveland ==
	Geologer mener det tok titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.		Geologer mener det tok titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.
			Mange av de høyeste fjelltoppene og bergryggene i Iveland]] er av dette bleike pegmatittfjellet. Kvarts-feltspatblandingen som disse toppene består av er en hard og motstandsdyktig steintype, langt sterkere enn den mørke [[Amfibolitt\|amfibolitten]]. Under den siste istiden, for mer enn 10 000 år siden, skrapte isbreene mot fjellgrunnen, og de harde pegmatittene ble mindre slitt ned enn den sprøere amfibolitten rundt.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Geir Daasvatn: /* Pegmatitten i Evje - Iveland */ rettet skrivefeil

2018-09-15T12:24:19Z

Pegmatitten i Evje - Iveland: rettet skrivefeil

← Eldre versjon		Versjonen frå 15. september 2018 kl. 14:24
Line 7:		Line 7:

	== Pegmatitten i Evje - Iveland ==		== Pegmatitten i Evje - Iveland ==
	Geologer mener det to titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.		Geologer mener det tok titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Geir Daasvatn: Litt om pegmatitten i Evje - Iveland

2018-09-15T04:26:52Z

Litt om pegmatitten i Evje - Iveland

← Eldre versjon		Versjonen frå 15. september 2018 kl. 06:26
Line 5:		Line 5:

	«Pegmatitt» kjem av gresk ''pegma'' som tyder binding, nettverk.		«Pegmatitt» kjem av gresk ''pegma'' som tyder binding, nettverk.

			== Pegmatitten i Evje - Iveland ==
			Geologer mener det to titusener av år for pegmatittene i Evje - Iveland å krystallisere. De ble dannet på en dybde av 12-15 km nede i jordskorpa, der det var svært varmt og krystalliseringen tok lang tid.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Geir Daasvatn: Bilde

2018-07-24T13:27:38Z

Bilde

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. juli 2018 kl. 15:27
Line 1:		Line 1:
			[[Fil:Evje mineralsti - Landsverk gruver 150913 (5).JPG\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
	'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.		'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.

Geir Daasvatn: Lagt inn et par lenker

2018-07-24T13:21:55Z

Lagt inn et par lenker

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. juli 2018 kl. 15:21
Line 1:		Line 1:
	'''Pegmatitt''' er ~~en grovkornet~~, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.		'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.

	Eit fleirtal av alle pegmatittar har ei granittisk samansetning med feltspat, kvarts og glimmer som hovudminerala. Det finnast også andre typar pegmatittar, men i [[Iveland - Evje amfibolitten]] er det kun granittpegmatittar.		Eit fleirtal av alle pegmatittar har ei granittisk samansetning med [[Feltspat\|feltspat]], [[Kvarts\|kvarts]] og [[Glimmer\|glimmer]] som hovudminerala. Det finnast også andre typar pegmatittar, men i [[Iveland - Evje amfibolitten]] er det kun granittpegmatittar.

	«Pegmatitt» kjem av gresk ''pegma'' som tyder binding, nettverk.		«Pegmatitt» kjem av gresk ''pegma'' som tyder binding, nettverk.

Geir Daasvatn: Overskrift kjelder

2018-07-24T13:20:37Z

Overskrift kjelder

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. juli 2018 kl. 15:20
Line 5:		Line 5:
	«Pegmatitt» kjem av gresk ''pegma'' som tyder binding, nettverk.		«Pegmatitt» kjem av gresk ''pegma'' som tyder binding, nettverk.

			== Kjelder ==
	*''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 2017, side 7		*''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 2017, side 7
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Pegmatitt Artikkelen om Pegmatitt på Wikipedia (bokmål), besøkt 24. juli 2018]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Pegmatitt Artikkelen om Pegmatitt på Wikipedia (bokmål), besøkt 24. juli 2018]

← Eldre versjon		Versjonen frå 22. januar 2023 kl. 22:49
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Evje ~~mineralsti - Landsverk gruver 150913~~ (5).~~JPG~~\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Evje Mineralsti 090620 (2)-2.jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
	[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918 (3).jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Varmedokka gruve]] på [[Mølland (Iveland gnr. 45)\|Mølland]] i [[Iveland]]. Gruva ligg typisk heilt oppe i toppen av ein fjellknaus som stikk opp over terrenget rundt. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918 (3).jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Varmedokka gruve]] på [[Mølland (Iveland gnr. 45)\|Mølland]] i [[Iveland]]. Gruva ligg typisk heilt oppe i toppen av ein fjellknaus som stikk opp over terrenget rundt. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.		'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.

← Eldre versjon		Versjonen frå 23. september 2018 kl. 07:42
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Evje mineralsti - Landsverk gruver 150913 (5).JPG\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Evje mineralsti - Landsverk gruver 150913 (5).JPG\|miniatyr\|høyre\|[[Landsverk I\|Landsverk 1-gruva]] er ein pegmatitt, kanskje den best kjente, i [[Evje og Hornnes]]. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
			[[Fil:Varmedokka gruve Mølland 220918 (3).jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Varmedokka gruve]] på [[Mølland (Iveland gnr. 45)\|Mølland]] i [[Iveland]]. Gruva ligg typisk heilt oppe i toppen av ein fjellknaus som stikk opp over terrenget rundt. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.		'''Pegmatitt''' er ein grovkorna, magmatisk [[Bergart\|bergart]]. Storleiken på korna varierer frå nokre centimeter til meir enn ti meter i diameter eller lengde i dei mest ekstreme tilfella.