Krypsiv i Otra - Endringshistorikk

Geir Daasvatn: /* Valle */

2020-12-19T20:07:57Z

Valle

← Eldre versjon		Versjonen frå 19. desember 2020 kl. 22:07
Line 10:		Line 10:

	=== Valle ===		=== Valle ===
	I Valle er øverste registrering ved Gyhylen og ved Veiådalen. Like nedenfor Lunden ved Rygnestad begynner så en kraftig forekomst som strekker seg ned til demningen ved Hagefoss. På nedsiden av dammen er det et parti der det ikke er påvist krypsiv, mens det nedenfor terskelen ved Flateland igjen er registrert kraftig vekst ned til neste terskel ved Flatelandsmoen. Fra Flateland camping til dammen ved Fådapane kan en se krypsiv i det meste av elven.		I Valle er øverste registrering ved Gyhylen og ved Veiådalen. Like nedenfor Lunden ved Rygnestad begynner så en kraftig forekomst som strekker seg ned til demningen ved [[Hagefoss]]. På nedsiden av dammen er det et parti der det ikke er påvist krypsiv, mens det nedenfor terskelen ved Flateland igjen er registrert kraftig vekst ned til neste terskel ved Flatelandsmoen. Fra Flateland camping til dammen ved Fådapane kan en se krypsiv i det meste av elven.

	Nedstrøms Kallefoss er et område med krypsiv som fyller så å si hele elveløpet ned til elvesvingen ved Dåsneset, og der riksvei 9 krysser Otra ved Lislemo er det en tilsvarende forekomst som strekker seg omtrent til Dalsmo. Mellom terskelen like nedenfor dette og til neste dam er det også en del krypsiv, men ikke fullt så sammenhengende og kraftig som lenger opp.		Nedstrøms Kallefoss er et område med krypsiv som fyller så å si hele elveløpet ned til elvesvingen ved Dåsneset, og der riksvei 9 krysser Otra ved Lislemo er det en tilsvarende forekomst som strekker seg omtrent til Dalsmo. Mellom terskelen like nedenfor dette og til neste dam er det også en del krypsiv, men ikke fullt så sammenhengende og kraftig som lenger opp.

Geir Daasvatn: /* Evje og Hornnes */ lenke Eldsnes

2019-04-17T05:23:25Z

Evje og Hornnes: lenke Eldsnes

← Eldre versjon		Versjonen frå 17. april 2019 kl. 07:23
Line 28:		Line 28:
	Videre nedover mot [[Syrtveitsfossen]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.		Videre nedover mot [[Syrtveitsfossen]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.

	Fra [[Hornesund]] til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.		Fra [[Hornesund]] til [[Eldsnes]] er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.

	===Iveland===		===Iveland===

Harald Haugland: /* Bykle */ lenker

2019-03-29T20:18:40Z

Bykle: lenker

← Eldre versjon		Versjonen frå 29. mars 2019 kl. 22:18
Line 7:		Line 7:

	=== Bykle ===		=== Bykle ===
	I øvre del av vassdraget er det generelt lite krypsiv, med noen få spredte forekomster vest i [[Hartevatn]] i Bykle og i området ved Kaldshyl – Berdalen. Disse forekomstene er imidlertid usikre, og kan være annen plantevekst med liknende vekst som krypsiv. I Bykil er det relativt sikre funn, men det dreier seg om få og små områder. Ved Skeistoghylen er det også to forekomster. Observasjonene i Bykle kommune er med andre ord få og usikre.		I øvre del av vassdraget er det generelt lite krypsiv, med noen få spredte forekomster vest i [[Hartevatn]] i Bykle og i området ved [[Kaldshyl]] – [[Berdalen]]. Disse forekomstene er imidlertid usikre, og kan være annen plantevekst med liknende vekst som krypsiv. I Bykil er det relativt sikre funn, men det dreier seg om få og små områder. Ved [[Skeistoghylen]] er det også to forekomster. Observasjonene i Bykle kommune er med andre ord få og usikre.

	=== Valle ===		=== Valle ===

Harald Haugland: /* Evje og Hornnes */ lenke

2019-03-28T22:53:31Z

Evje og Hornnes: lenke

← Eldre versjon		Versjonen frå 29. mars 2019 kl. 00:53
Line 28:		Line 28:
	Videre nedover mot [[Syrtveitsfossen]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.		Videre nedover mot [[Syrtveitsfossen]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.

	Fra Hornesund til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.		Fra [[Hornesund]] til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.

	===Iveland===		===Iveland===

Geir Daasvatn: /* Valle */ lenke Prestefossen

2017-02-07T22:41:48Z

Valle: lenke Prestefossen

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. februar 2017 kl. 00:41
Line 16:		Line 16:
	Mellom Storøyne og Lisløyne er det kraftig vekst av krypsiv i det meste av elven.		Mellom Storøyne og Lisløyne er det kraftig vekst av krypsiv i det meste av elven.

	Nedstrøms Prestefossen ved [[Valle kyrkje\|Valle kirke]] er krypsivet igjen påvist i nesten hele elvens bredde ned til demningen ved Fådapane / Lambarsia ovenfor [[~~Hallandsfoss~~]]. Nedenfor demningen er det så et parti uten påvist krypsiv, men ved Botjørn finner en igjen kraftig begroing. Denne krypsivforekomsten strekker seg nedover gjennom hele [[Flåni]].		Nedstrøms [[Prestefossen]] ved [[Valle kyrkje\|Valle kirke]] er krypsivet igjen påvist i nesten hele elvens bredde ned til demningen ved Fådapane / Lambarsia ovenfor [[Hallandsfossen]]. Nedenfor demningen er det så et parti uten påvist krypsiv, men ved Botjørn finner en igjen kraftig begroing. Denne krypsivforekomsten strekker seg nedover gjennom hele [[Flåni]].

	Nedstrøms Flåni er det så et parti med lite krypsiv, men fra Mo / Nomeland finner vi igjen nesten heldekkende matter fra bredd til bredd ned til Bjargeli / Øvre Hagen, der det ikke er synlig krypsiv i de dypeste partiene, men til gjengjeld kraftig vekst i de grunnere delene. Nedover fra [[Goddokksteinen]] er det enkelte mindre forekomster omtrent til Langeid.		Nedstrøms Flåni er det så et parti med lite krypsiv, men fra Mo / Nomeland finner vi igjen nesten heldekkende matter fra bredd til bredd ned til Bjargeli / Øvre Hagen, der det ikke er synlig krypsiv i de dypeste partiene, men til gjengjeld kraftig vekst i de grunnere delene. Nedover fra [[Goddokksteinen]] er det enkelte mindre forekomster omtrent til Langeid.

Geir Daasvatn: /* Krypsiv i Otra */ lagt inn noen lenker

2015-07-30T07:10:58Z

Krypsiv i Otra: lagt inn noen lenker

← Eldre versjon		Versjonen frå 30. juli 2015 kl. 09:10
Line 4:		Line 4:

	== Krypsiv i Otra ==		== Krypsiv i Otra ==
	Otravassdraget er undersøkt over en strekning på 176 km fra Breivevatnet i [[Bykle kommune]] til utløpet i Kristiansand. På vei mot sjøen renner Otra også gjennom kommunene [[Valle]], [[Bygland]], [[Evje og Hornnes]], Iveland og Vennesla.		Otravassdraget er undersøkt over en strekning på 176 km fra [[Breivevatnet]] i [[Bykle kommune]] til utløpet i [[:no:Kristiansand\|Kristiansand]]. På vei mot sjøen renner Otra også gjennom kommunene [[Valle]], [[Bygland]], [[Evje og Hornnes]], [[Iveland]] og [[Vennesla]].

	=== Bykle ===		=== Bykle ===
	I øvre del av vassdraget er det generelt lite krypsiv, med noen få spredte forekomster vest i Hartevatn i Bykle og i området ved Kaldshyl – Berdalen. Disse forekomstene er imidlertid usikre, og kan være annen plantevekst med liknende vekst som krypsiv. I Bykil er det relativt sikre funn, men det dreier seg om få og små områder. Ved Skeistoghylen er det også to forekomster. Observasjonene i Bykle kommune er med andre ord få og usikre.		I øvre del av vassdraget er det generelt lite krypsiv, med noen få spredte forekomster vest i [[Hartevatn]] i Bykle og i området ved Kaldshyl – Berdalen. Disse forekomstene er imidlertid usikre, og kan være annen plantevekst med liknende vekst som krypsiv. I Bykil er det relativt sikre funn, men det dreier seg om få og små områder. Ved Skeistoghylen er det også to forekomster. Observasjonene i Bykle kommune er med andre ord få og usikre.

	=== Valle ===		=== Valle ===
Line 31:		Line 31:

	===Iveland===		===Iveland===
	Videre sørover i Kilefjorden er det mange og spredte krypsivforekomster som varierer i størrelse fra noen få til nærmere 20 dekar.		Videre sørover i [[Kilefjorden]] er det mange og spredte krypsivforekomster som varierer i størrelse fra noen få til nærmere 20 dekar.

	I ~~Gåseflå~~ er det færre og mindre krypsivforekomster enn sør i Kilefjorden, og mellom Gåseflå og Iveland kraftverk er det ikke påvist noe krypsiv. I Nomelandsfjorden er det noen forekomster, men bare to er av en viss størrelse. I Røyknesfjorden er det derimot store og kraftige forekomster; den største med et areal på over 55 da.		I [[Gåseflåfjorden]] er det færre og mindre krypsivforekomster enn sør i Kilefjorden, og mellom Gåseflå og [[Iveland kraftverk]] er det ikke påvist noe krypsiv. I [[Nomelandsfjorden]] er det noen forekomster, men bare to er av en viss størrelse. I Røyknesfjorden er det derimot store og kraftige forekomster; den største med et areal på over 55 da.

	===Vennesla===		===Vennesla===

Geir Daasvatn: /* Evje og Hornnes */ lenkefiks

2015-01-21T23:00:13Z

Evje og Hornnes: lenkefiks

← Eldre versjon		Versjonen frå 22. januar 2015 kl. 01:00
Line 26:		Line 26:

	===Evje og Hornnes===		===Evje og Hornnes===
	Videre nedover mot [[~~Syrtveitfossen~~]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.		Videre nedover mot [[Syrtveitsfossen]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.

	Fra Hornesund til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.		Fra Hornesund til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.

Geir Daasvatn: /* Evje og Hornnes */ lenker

2015-01-21T22:59:45Z

Evje og Hornnes: lenker

← Eldre versjon		Versjonen frå 22. januar 2015 kl. 00:59
Line 26:		Line 26:

	===Evje og Hornnes===		===Evje og Hornnes===
	Videre nedover mot Syrtveitfossen er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i Breiflå og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved Moisund til Hornesund er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.		Videre nedover mot [[Syrtveitfossen]] er det beskjedne forekomster av krypsiv, men i elvesvingen nedenfor fossen er det noen større partier i god vekst. Videre nedover er det mindre og noe større forekomster av krypsiv, men uten at de blir dominerende i den grad en ser på enkelte elvestrekninger lenger oppe i vassdraget. Ved og i utløpet i [[Breiflå]] og på østsiden av innsjøen er det noen store områder bevokst med krypsiv, men ellers er forekomstene spredt og ikke spesielt store. Mellom broene ved [[Moisund]] til [[Hornesund]] er det store forekomster av krypsiv på begge sider av elven, ofte sammenhengende over mange hundre meter og mer, og med areal på titalls til flere hundre dekar. Det er i dette området også en del store flytematter av dødt krypsiv.

	Fra Hornesund til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.		Fra Hornesund til Eldsnes er det nesten sammenhengende krypsiv på begge sider av det meste av vassdraget / fjorden. Videre sørover til en tenkt linje omtrent mellom Stemvannet og Glupsetjønn er det store forekomster på østsiden av fjorden, mens de på vestsiden er mindre og færre.

	===Iveland===		===Iveland===

Harald Haugland: /* Eksterne lenker */ +1

2012-05-19T12:25:50Z

Eksterne lenker: +1

← Eldre versjon		Versjonen frå 19. mai 2012 kl. 14:25
Line 47:		Line 47:
	*[http://www.fylkesmannen.no/Kartlegging_av_krypsiv_i_Agder_2012_-_Statens_kartverk_neoVz.pdf.file Kartlegging av krypsiv i Agder 2012 - Statens kartverk (PDF/Adobe Reader-fil - 6,4 MB)]		*[http://www.fylkesmannen.no/Kartlegging_av_krypsiv_i_Agder_2012_-_Statens_kartverk_neoVz.pdf.file Kartlegging av krypsiv i Agder 2012 - Statens kartverk (PDF/Adobe Reader-fil - 6,4 MB)]
	*[http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=58134&amid=3570308 Kartlegging av krypsiv i fem elver i Agder]		*[http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=58134&amid=3570308 Kartlegging av krypsiv i fem elver i Agder]
			*[http://austagder.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=738 Om krypsiv hos austagder.miljøstatus.no]

	[[Kategori:Otra]]		[[Kategori:Otra]]

Harald Haugland: lenke

2012-05-18T09:25:05Z

lenke

← Eldre versjon		Versjonen frå 18. mai 2012 kl. 11:25
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Krypsiv Agder-elver.png\|thumb\|Areal dekket av krypsiv i de ulike vassdragene. Skala er km<sup>2</sup>. (1 km<sup>2</sup> = 1000 dekar)]]		[[Fil:Krypsiv Agder-elver.png\|thumb\|Areal dekket av krypsiv i de ulike vassdragene. Skala er km<sup>2</sup>. (1 km<sup>2</sup> = 1000 dekar)]]
	<onlyinclude>[[Fil:Krypsiv rysstad 536x357.jpg\|thumb\|Krypsiv på Rysstad {{byline\|Fylkesmannen i Aust-Agder}}]]		<onlyinclude>[[Fil:Krypsiv rysstad 536x357.jpg\|thumb\|Krypsiv på [[Rysstad]] {{byline\|Fylkesmannen i Aust-Agder}}]]
	'''Krypsiv i Otra''' er et stort problem, da krypsiv dekker nesten 10% av [[Otra]]s areal. I en rapport som Else Reither og Ivar Johan Jansen skrev i februar 2012, ''Kartlegging av krypsiv i Agder'', kommer det fram at det er 824 områder dekket med krypsiv. Rapporten er laget ved hjelp av flyfotografering og går også gjennom situasjonen når det gjelder krypsiv i andre elver på Agder. Otra er den mest </onlyinclude>belasta elva med 9,79% av arealet dekket av krypsiv. Deretter kommer Kvina 7,80%, Nidelva 7,63%, Mandalselva 6,16% og Tovdalselva 4,17%.		'''Krypsiv i Otra''' er et stort problem, da krypsiv dekker nesten 10% av [[Otra]]s areal. I en rapport som Else Reither og Ivar Johan Jansen skrev i februar 2012, ''Kartlegging av krypsiv i Agder'', kommer det fram at det er 824 områder dekket med krypsiv. Rapporten er laget ved hjelp av flyfotografering og går også gjennom situasjonen når det gjelder krypsiv i andre elver på Agder. Otra er den mest </onlyinclude>belasta elva med 9,79% av arealet dekket av krypsiv. Deretter kommer Kvina 7,80%, Nidelva 7,63%, Mandalselva 6,16% og Tovdalselva 4,17%.