Erik Hansen Tou - Endringshistorikk

Siri J på 12. juni 2021 kl. 19:37

2021-06-12T19:37:33Z

Siri J: /* Madagaskar */

2021-06-12T19:23:14Z

Madagaskar

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 21:23
Line 12:		Line 12:

	== Madagaskar ==		== Madagaskar ==
	Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) i [[St. Augustin]] det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp Ouilahny-elven tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:		Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) i St. Augustin det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp Ouilahny-elven tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:
	:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>		:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>

Siri J på 12. juni 2021 kl. 18:38

2021-06-12T18:38:17Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 20:38
Line 20:		Line 20:

	Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.		Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.

			Etter friperioden i Norge og USA i 1897 til 1900 varte det ikke lenge før hun døde i Manasoa 18. februar 1901. Elisabeth var da litt over 34 år gammel, og døden kom plutselig etter en hard, kort kamp. Sammen hadde de tre barn, trolig to adopterte og ett «eget», men bare ett levde etter Elisabeths død. To år senere, i 1903, giftet Tou seg med diakonissen Alida Olsen og de vendte tilbake til USA.

	== USA ==		== USA ==
	Før han i 1903 flyttet hjem til USA for godt, hadde han allerede hatt en friperiode fra 1897 til 1900. Tou og Karoline Elisabeth reiste trolig til USA via Norge, for 29. mars 1898 er Pastor E.H. Tou og kone innført i Kristianias emigrasjonsprotokoll, som reisende til New York via Gøteborg. I adresseboken for Minneapolis i årene 1898-1900 er de bosatt på tre ulike steder: 525 19th Avenue South, 2121 South 7th og 2601 South 9th, og Eriks titler varierer mellom Rev., missionary og evangelist. Dette ~~ble~~ Karoline Elisabeths siste gjensyn med Europa og USA, hun døde i Manasoa 18. februar 1901. Elisabeth var da litt over 34 år gammel, og døde plutselig etter en hard, kort kamp. Sammen hadde de tre barn, trolig to adopterte og ett «eget», men bare ett levde etter Elisabeths død. To år senere, i 1903, giftet Tou seg med diakonissen Alida Olsen og de vendte tilbake til USA.		Før han i 1903 flyttet hjem til USA for godt, hadde han allerede hatt en friperiode fra 1897 til 1900. Tou og Karoline Elisabeth reiste trolig til USA via Norge, for 29. mars 1898 er Pastor E.H. Tou og kone innført i Kristianias emigrasjonsprotokoll, som reisende til New York via Gøteborg. I adresseboken for Minneapolis i årene 1898-1900 er de bosatt på tre ulike steder: 525 19th Avenue South, 2121 South 7th og 2601 South 9th, og Eriks titler varierer mellom Rev., missionary og evangelist. Dette var Karoline Elisabeths siste gjensyn med Europa og USA.

	<!--I USA er han og familien folketelt flere ganger. -->		<!--I USA er han og familien folketelt flere ganger. -->

Siri J på 12. juni 2021 kl. 18:34

2021-06-12T18:34:15Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 20:34
Line 7:		Line 7:
	'''[[Erik Hansen Tou]]''' var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Napoleon, Nord-Dakota 14. november 1917. Han var den eldste sønnen til Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksdatter. Tou utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved [[Augsburg seminar]] i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.		'''[[Erik Hansen Tou]]''' var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Napoleon, Nord-Dakota 14. november 1917. Han var den eldste sønnen til Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksdatter. Tou utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved [[Augsburg seminar]] i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.

	Rundt en måned før ordinasjonen, 16. april 1889, ble han viet til [[Elisabeth Karoline Knudsen]] i Webster Co., Iowa. Hun ble født 31. januar 1867 på Kjelstad i Indre Holmedal, Sunnfjord, og samme år utvandret familien hennes til USA og Illinois. Senere flyttet de til Fulton Township i Webster Co. der bryllupet stod. Ikke lenge etter at han var ordinert ble Tous utsendt til Madagaskar. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg Seminar (Den Forenede Kirkes Presteskole), som stod bak kallet, og de var det andre paret som ble utsendt slik.		Rundt en måned før ordinasjonen, 16. april 1889, ble han viet til [[Elisabeth Karoline Knudsen]] i Webster Co., Iowa. Hun ble født 31. januar 1867 på Kjelstad i Indre Holmedal, Sunnfjord, og samme år utvandret familien hennes til USA og Illinois. Senere flyttet de til Fulton Township i Webster Co. der bryllupet stod. Ikke lenge etter at han var ordinert ble Tous utsendt til Madagaskar. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg Seminar (Den Forenede Kirkes Presteskole), som stod bak kallet, og de var det andre paret som ble utsendt slik.

			Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.

	== Madagaskar ==		== Madagaskar ==
Line 18:		Line 20:

	Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.		Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.

	Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.

	== USA ==		== USA ==

Siri J: /* Madagaskar */

2021-06-12T17:50:06Z

Madagaskar

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 19:50
Line 10:		Line 10:

	== Madagaskar ==		== Madagaskar ==
	Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) i [[St. Augustin]] det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp ~~Ouilahnyelven~~ tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:		Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) i [[St. Augustin]] det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp Ouilahny-elven tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:
	:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>		:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>

	Tou bygget opp og styrte hovedstasjonen Augsburg i Manasoa, kong Besanatrikas by i to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til Tulear eller Morondava der misjonærene pleide møtes.		Tou bygget opp og styrte hovedstasjonen Augsburg i Manasoa, kong Besanatrikas by i to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til Tulear eller Morondava der misjonærene pleide møtes.

	Blant oppgavene var det å ta seg av barn som hadde blitt satt ut for å dø, eller dømt til å bli begravet levende. Stammen gjorde dette med alle barn som ble født på «ulykkesdager» (i Norge kunne dette ha vært fredag 13.), og om noen prøvde å redde dem ville forbannelsen drepe dem. I 1892 tok Tous til seg to av disse gassiske barna, Marie og Walter Scot, og til de lokales overraskelse overlevde «de hvite» dette. Der Erik Tou arbeidet som lærer og forkynner, arbeidet Elisabeth med foreldreløse barn. Sitatet forteller at det var tunge tider, og at kongen ikke hadde vært så vennligsinnet som de hadde trodd, noe som blant annet viste seg i at han nektet sine undersåtter å selge melk til misjonærene. I tillegg var det umulig å få hjelp til vask, matlaging og rengjøring siden misjonærene ikke ville kjøpe slaver.		Blant oppgavene var det å ta seg av barn som hadde blitt satt ut for å dø, eller dømt til å bli begravet levende. Stammen gjorde dette med alle barn som ble født på «ulykkesdager» (i Norge kunne dette ha vært fredag 13.), og om noen prøvde å redde dem ville forbannelsen drepe dem. I 1892 tok Tous til seg to av disse gassiske barna, Marie og Walter Scot, og til de lokales overraskelse overlevde «de hvite» dette. Der Erik Tou arbeidet som lærer og forkynner, arbeidet Elisabeth med foreldreløse barn. Sitatet forteller at det var tunge tider, og at kongen ikke hadde vært så vennligsinnet som de hadde trodd, noe som blant annet viste seg i at han nektet sine undersåtter å selge melk til misjonærene. I tillegg var det nesten umulig å få hjelp til vask, matlaging og rengjøring siden misjonærene ikke ville kjøpe slaver.

	Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: «Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind».<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: «Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt».<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.		Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.

	Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.		Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.

Siri J: mellomlagring

2021-06-12T17:48:24Z

mellomlagring

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 19:48
Line 5:		Line 5:
	\|}		\|}
	[[Fil:Augsburg_seminarium.JPG\|thumb\|Den Forenede Kirkes Presteskole, Augsburg seminars hovedbygning. {{byline\|Nasjonalbiblioteket/Bokhyllen}}]]		[[Fil:Augsburg_seminarium.JPG\|thumb\|Den Forenede Kirkes Presteskole, Augsburg seminars hovedbygning. {{byline\|Nasjonalbiblioteket/Bokhyllen}}]]
	'''[[Erik Hansen Tou]]''' var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Napoleon, Nord-Dakota 14. november 1917. ~~Foreldrene~~ var Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksdatter. Tou utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved [[Augsburg seminar]] i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.		'''[[Erik Hansen Tou]]''' var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Napoleon, Nord-Dakota 14. november 1917. Han var den eldste sønnen til Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksdatter. Tou utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved [[Augsburg seminar]] i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.

	Rundt en måned før ordinasjonen, 16. april 1889, ble han viet til ~~Caroline Eliza Knudson~~ i Webster, Iowa. Hun ble født 31. januar 1867 i ~~Vik i Gaular som Karoline Elisabeth~~, ~~men~~ familien ~~var blant dem som hadde forlatt Norge~~ til ~~fordel for~~ USA. ~~Sammen reiste~~ de ut til Madagaskar ~~etter ordinasjonen~~. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg Seminar (Den Forenede Kirkes Presteskole), som stod bak kallet~~. På Madagaskar etterfulgte han pastor [[Johan Peter Hogstad]]~~ og ~~arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) i [[St. Augustin]]~~ det ~~første året~~.		Rundt en måned før ordinasjonen, 16. april 1889, ble han viet til [[Elisabeth Karoline Knudsen]] i Webster Co., Iowa. Hun ble født 31. januar 1867 på Kjelstad i Indre Holmedal, Sunnfjord, og samme år utvandret familien hennes til USA og Illinois. Senere flyttet de til Fulton Township i Webster Co. der bryllupet stod. Ikke lenge etter at han var ordinert ble Tous utsendt til Madagaskar. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg Seminar (Den Forenede Kirkes Presteskole), som stod bak kallet, og de var det andre paret som ble utsendt slik.

	== Madagaskar ==		== Madagaskar ==
	~~I 1890 begynte han~~ å ~~virke blant~~ de vestlige ~~Tanosier~~ ved øvre ~~Ouilahn~~, ~~noe~~ kong ~~Radodo~~ hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med ~~Lars~~ Røstvig ~~(1846–1936)~~. ~~Tou satte~~ opp ~~hovedstasjonen~~ i ~~Manasoa~~, ~~kong Besanatrikas by~~. I et festskrift til NMS ~~beskrives Tous~~ opphold den første tiden slik:		Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) i [[St. Augustin]] det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp Ouilahnyelven tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:
	:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>		:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>

	I to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903 ~~var Tou bestyrer for misjonsstasjonen i Manasoa, som han grunnla~~. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til ~~Tullear~~ eller Morondava der misjonærene pleide møtes.		Tou bygget opp og styrte hovedstasjonen Augsburg i Manasoa, kong Besanatrikas by i to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til Tulear eller Morondava der misjonærene pleide møtes.

			Blant oppgavene var det å ta seg av barn som hadde blitt satt ut for å dø, eller dømt til å bli begravet levende. Stammen gjorde dette med alle barn som ble født på «ulykkesdager» (i Norge kunne dette ha vært fredag 13.), og om noen prøvde å redde dem ville forbannelsen drepe dem. I 1892 tok Tous til seg to av disse gassiske barna, Marie og Walter Scot, og til de lokales overraskelse overlevde «de hvite» dette. Der Erik Tou arbeidet som lærer og forkynner, arbeidet Elisabeth med foreldreløse barn. Sitatet forteller at det var tunge tider, og at kongen ikke hadde vært så vennligsinnet som de hadde trodd, noe som blant annet viste seg i at han nektet sine undersåtter å selge melk til misjonærene. I tillegg var det umulig å få hjelp til vask, matlaging og rengjøring siden misjonærene ikke ville kjøpe slaver.

			Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen advarte Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: «Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind».<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: «Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt».<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket Anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.

	Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.		Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at både Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.

	== USA ==		== USA ==
	Før han i 1903 flyttet hjem til USA for godt, hadde han allerede hatt en friperiode fra 1897 til 1900. Tou og Karoline Elisabeth reiste trolig til USA via Norge, for 29. mars 1898 er Pastor E.H. Tou og kone innført i Kristianias emigrasjonsprotokoll, som reisende til New York via Gøteborg. I adresseboken for Minneapolis i årene 1898-1900 er de bosatt på tre ulike steder: 525 19th Avenue South, 2121 South 7th og 2601 South 9th, og Eriks titler varierer mellom Rev., missionary og evangelist. Dette ble Karoline Elisabeths siste gjensyn med Europa og USA, hun døde i Manasoa 18. februar 1901. Sammen ~~skal~~ de ~~ha fått~~ tre barn, men ~~to døde ikke lenge~~ etter ~~moren~~. To år senere, i 1903, giftet Tou seg med diakonissen Alida Olsen og de vendte tilbake til USA.		Før han i 1903 flyttet hjem til USA for godt, hadde han allerede hatt en friperiode fra 1897 til 1900. Tou og Karoline Elisabeth reiste trolig til USA via Norge, for 29. mars 1898 er Pastor E.H. Tou og kone innført i Kristianias emigrasjonsprotokoll, som reisende til New York via Gøteborg. I adresseboken for Minneapolis i årene 1898-1900 er de bosatt på tre ulike steder: 525 19th Avenue South, 2121 South 7th og 2601 South 9th, og Eriks titler varierer mellom Rev., missionary og evangelist. Dette ble Karoline Elisabeths siste gjensyn med Europa og USA, hun døde i Manasoa 18. februar 1901. Elisabeth var da litt over 34 år gammel, og døde plutselig etter en hard, kort kamp. Sammen hadde de tre barn, trolig to adopterte og ett «eget», men bare ett levde etter Elisabeths død. To år senere, i 1903, giftet Tou seg med diakonissen Alida Olsen og de vendte tilbake til USA.

	<!--I USA er han og familien folketelt flere ganger. -->		<!--I USA er han og familien folketelt flere ganger. -->

Siri J: /* Kilder */

2021-06-12T16:21:13Z

Kilder

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 18:21
Line 73:		Line 73:
	* Norlie, Olaf Morgan m.fl.: 1918. [https://archive.org/details/norskelutherske00kasbgoog/page/n180/mode/2up?q=Tou ''Norske lutherske menigheter i Amerika, 1843-1916, bind 2'', på archive.org]. Utg. Augsburg Publishing House, Minneapolis, Minnesota.		* Norlie, Olaf Morgan m.fl.: 1918. [https://archive.org/details/norskelutherske00kasbgoog/page/n180/mode/2up?q=Tou ''Norske lutherske menigheter i Amerika, 1843-1916, bind 2'', på archive.org]. Utg. Augsburg Publishing House, Minneapolis, Minnesota.
	* ''The Fargo forum and daily republican'': 1917. [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn85042224/1917-11-21/ed-1/seq-2/ «Pastor is dead»], s. 2. 21. november 1917. Utg. Fargo, N.D., via Chronicling America: Historic American Newspapers. Lib. of Congress.		* ''The Fargo forum and daily republican'': 1917. [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn85042224/1917-11-21/ed-1/seq-2/ «Pastor is dead»], s. 2. 21. november 1917. Utg. Fargo, N.D., via Chronicling America: Historic American Newspapers. Lib. of Congress.
			* The Georg Sverdrup Society: 2008. «Mrs. Elizabeth Karoline Tou, Translation by Raynard O.J. Huglen», minneord opprinnelig publisert i ''Gasseren'' for juni 1901, oversatt og republisert i nyhetsbrev fra GSS mars 2008.

	{{DEFAULTSORT:Tou, Erik Hansen}}		{{DEFAULTSORT:Tou, Erik Hansen}}

Siri J: /* USA */

2021-06-12T16:03:47Z

USA

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 18:03
Line 24:		Line 24:

	I USA virket Erik Hansen Tou som prest i Sør-Dakota fra 1904 til 1909, så flyttet han rundt 40 mil nordover til Nord-Dakota. Der tok han seg også av flere menigheter, og lønnen varierte fra 25 til 200 dollar i 1914. I mange av menighetene etterfulgte han B.P. Farness som prest. Tou døde i sitt hjem i Napoleon, Logan County i Nord-Dakota 14. november 1917 etter lengre tids sykdom. Han etterlot seg Alida og tre barn.<ref>''The Fargo forum and daily republican'': 1917</ref>		I USA virket Erik Hansen Tou som prest i Sør-Dakota fra 1904 til 1909, så flyttet han rundt 40 mil nordover til Nord-Dakota. Der tok han seg også av flere menigheter, og lønnen varierte fra 25 til 200 dollar i 1914. I mange av menighetene etterfulgte han B.P. Farness som prest. Tou døde i sitt hjem i Napoleon, Logan County i Nord-Dakota 14. november 1917 etter lengre tids sykdom. Han etterlot seg Alida og tre barn.<ref>''The Fargo forum and daily republican'': 1917</ref>

			Begravelsen ble forrettet i hjemmet, tirsdag 20. november kl. 11, og i Zion kirke sør for Kintyre kl. 14. S.S. Odland fra Medina i N.D. forrettet, bistått av Rev. Oscar Olson (Pollock, S.D.), Rev. A.L. Stowell (Braddock, N.D.) og Rev. John Skonnord (Staples, Minnesota). Rundt 300 deltok.<ref>''Emmons County record'': 1917</ref> Erik Hansen Tou er begravet på Tell Cemetery i Emmons County.

	=== Menigheter han betjente ===		=== Menigheter han betjente ===

Siri J: /* Kilder */

2021-06-12T15:52:26Z

Kilder

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 17:52
Line 63:		Line 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Danbolt, Erling: 1948. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406059 ''Det norske misjonsselskaps misjonærer 1842-1948''], s. 75-6. Utg. Det Norske misjonsselskap.		* Danbolt, Erling: 1948. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406059 ''Det norske misjonsselskaps misjonærer 1842-1948''], s. 75-6. Utg. Det Norske misjonsselskap.
			* ''Emmons County record'': 1917. [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn87096040/1917-12-06/ed-1/seq-2/ «Hazelton Happenings, From the Republican, Nov. 29.»], s. 2. 6. desember 1917. Utg. Williamsport, N.D., via Chronicling America: Historic American Newspapers. Lib. of Congress.
	* ''Folketelling for Nord-Dakota 1910'': Logan Co., Foster School District, side 2, linjene 21–24.		* ''Folketelling for Nord-Dakota 1910'': Logan Co., Foster School District, side 2, linjene 21–24.
	* Historisk befolkningsregister: [https://histreg.no/index.php/person/pf01052250001673 Erik Hansen Tou].		* Historisk befolkningsregister: [https://histreg.no/index.php/person/pf01052250001673 Erik Hansen Tou].
Line 69:		Line 70:
	* Norlie, Olaf Morgan m.fl.: 1918. [https://archive.org/details/norskelutherske00tologoog/page/n8/mode/2up?q=Tou ''Norske lutherske menigheter i Amerika, 1843-1916, bind 1'', på archive.org]. Utg. Augsburg Publishing House, Minneapolis, Minnesota.		* Norlie, Olaf Morgan m.fl.: 1918. [https://archive.org/details/norskelutherske00tologoog/page/n8/mode/2up?q=Tou ''Norske lutherske menigheter i Amerika, 1843-1916, bind 1'', på archive.org]. Utg. Augsburg Publishing House, Minneapolis, Minnesota.
	* Norlie, Olaf Morgan m.fl.: 1918. [https://archive.org/details/norskelutherske00kasbgoog/page/n180/mode/2up?q=Tou ''Norske lutherske menigheter i Amerika, 1843-1916, bind 2'', på archive.org]. Utg. Augsburg Publishing House, Minneapolis, Minnesota.		* Norlie, Olaf Morgan m.fl.: 1918. [https://archive.org/details/norskelutherske00kasbgoog/page/n180/mode/2up?q=Tou ''Norske lutherske menigheter i Amerika, 1843-1916, bind 2'', på archive.org]. Utg. Augsburg Publishing House, Minneapolis, Minnesota.
	* ''The Fargo forum and daily republican'': 1917. [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn85042224/1917-11-21/ed-1/seq-2/ «Pastor is dead»], s. 2. 21. november 1917. Utg. Fargo, N.D., via Chronicling America: Historic American Newspapers. Lib. of Congress.		* ''The Fargo forum and daily republican'': 1917. [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn85042224/1917-11-21/ed-1/seq-2/ «Pastor is dead»], s. 2. 21. november 1917. Utg. Fargo, N.D., via Chronicling America: Historic American Newspapers. Lib. of Congress.

Siri J: /* Kilder */

2021-06-12T15:27:07Z

Kilder

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 17:27
Line 63:		Line 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Danbolt, Erling: 1948. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406059 ''Det norske misjonsselskaps misjonærer 1842-1948''], s. 75-6. Utg. Det Norske misjonsselskap.		* Danbolt, Erling: 1948. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406059 ''Det norske misjonsselskaps misjonærer 1842-1948''], s. 75-6. Utg. Det Norske misjonsselskap.
			* ''Folketelling for Nord-Dakota 1910'': Logan Co., Foster School District, side 2, linjene 21–24.
	* Historisk befolkningsregister: [https://histreg.no/index.php/person/pf01052250001673 Erik Hansen Tou].		* Historisk befolkningsregister: [https://histreg.no/index.php/person/pf01052250001673 Erik Hansen Tou].
	* Johnson, J. S.: 1914. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500004 ''Minnesota''], s. 301. Mc Gill-Warner, St. Paul, Minnesota.		* Johnson, J. S.: 1914. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500004 ''Minnesota''], s. 301. Mc Gill-Warner, St. Paul, Minnesota.

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. juni 2021 kl. 21:37
Line 7:		Line 7:
	'''[[Erik Hansen Tou]]''' var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Napoleon, Nord-Dakota 14. november 1917. Han var den eldste sønnen til Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksdatter. Tou utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved [[Augsburg seminar]] i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.		'''[[Erik Hansen Tou]]''' var en norsk-amerikansk misjonær som ble født i Tau ved Stavanger 11. oktober 1857 og døde i Napoleon, Nord-Dakota 14. november 1917. Han var den eldste sønnen til Hans Andersen Tou og Helga Serine Eriksdatter. Tou utvandret til USA i 1881 der han avla kandidatseksamen i teologi ved [[Augsburg seminar]] i 1889, og ble ordinert 12. mai samme år.

	Rundt en måned før ordinasjonen, 16. april 1889, ble han viet til [[Elisabeth Karoline Knudsen]] i Webster Co., Iowa. Hun ble født 31. januar 1867 på Kjelstad i Indre Holmedal, Sunnfjord, og samme år utvandret familien hennes til USA og Illinois. Senere flyttet de til Fulton Township i Webster Co. der bryllupet stod. Ikke lenge etter at han var ordinert ble Tous utsendt til Madagaskar. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg ~~Seminar~~ (Den Forenede Kirkes Presteskole), som stod bak kallet, og de var det andre paret som ble utsendt slik.		Rundt en måned før ordinasjonen, 16. april 1889, ble han viet til [[Elisabeth Karoline Knudsen]] i Webster Co., Iowa. Hun ble født 31. januar 1867 på Kjelstad i Indre Holmedal, Sunnfjord, og samme år utvandret familien hennes til USA og Illinois. Senere flyttet de til Fulton Township i Webster Co. der bryllupet stod. Ikke lenge etter at han var ordinert ble Tous utsendt til Madagaskar. Det var Den norsk-danske konferens, som også stod bak Augsburg seminar (Den Forenede Kirkes Presteskole), som stod bak kallet, og de var det andre paret som ble utsendt slik.

	Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at ~~både~~ Hogstad og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.		Johnson forteller i boken ''Minnesota'' at [[Johan Peter Hogstad]] og Tou ble sendt til syd-Madagaskar, for å arbeide for Det norske misjonsselskap, mens den norsk-danske konferens skulle stå for kostnader til lønn osv. Bortsett fra dette var de på like fot med NMS' andre misjonærer. Men etter forhandlinger med NMS i 1892 ble arbeidet i den sydligste delen av Madagaskar overdratt til de norske lutheranerne i USA. Både Tou og Hogstad valgte da å fortsette arbeidet der de var, mens alt ansvar ble lagt på Den forenede kirke. I 1893 førte brytninger innen denne kirken til at de to gikk inn i Den lutherske frikirkes hedningemission, og det ble avtalt at de skulle arbeide på Madagaskars vestkyst.

	== Madagaskar ==		== Madagaskar ==
	Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) ~~i St. Augustin~~ det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp Ouilahny-elven tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:		Ekteparet ble sendt til Tulear på vestkysten for å arbeide sammen med [[Lars Jakobsen Røstvig]] (1846–1936), men på grunn av krigen mellom Hova- og Sakalavafolkene måtte de flykte til Sando Nosive etter bare to måneder. Der ble de i en måned før de flyttet videre til [[St. Augustin]], og arbeidet sammen med [[Michael Andreassen]] (1858–1892) der det første året. På denne tiden fikk de sitt første barn, og Elisabeth ble syk i noe som ble antatt å være malaria men som trolig var barselfeber. Tou måtte etterlate konen hos Andreassen for å reise ut til de vestlige Tanosiene ved øvre Ouilahny og det skulle ta tre måneder før han kom tilbake til St. Augustin, akkurat i tide til å se sitt barn dø og delta i begravelsen. Etter dette reiste paret tilbake til kong Radodos rike, og gjorde som han hadde bedt Borchgrevink om allerede i 1874, og senere gjentatt i samtaler med Røstvig. Reisen fra St. Augustin opp Ouilahny-elven tok åtte kokende varme dager, og kalde fuktige netter. Underveis ble de overfalt av røvere som holdt dem tilbake og truet dem med at de skulle bli drept. De fant ro i stille bønn og forsonte seg med det de forventet skulle skje. Dette forvirret røverne, de mente at disse folkene måtte ha overnaturlige krefter som aksepterte sitt lodd med en slik fred. Hytten de bodde i de første fem månedene var bygget etter lokale skikker, inntil en orkan jevnet den med jorden, så det er ikke rart at et festskrift til NMS beskriver deres opphold den første tiden slik:
	:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>		:«Store Savn og Trængsler har Tous udholdt, inden de fik et nogenlunde beboeligt Hus opført. Kongen har heller ikke været så snil som paaregnet, saa der har været meget tungt at gjennemgaa for vore Venner.»<ref>Jørgensen, S.E.: 1892. S. 196.</ref>

	Tou bygget opp og styrte hovedstasjonen Augsburg i Manasoa, kong Besanatrikas by i to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til Tulear eller Morondava der misjonærene pleide møtes.		Tou bygget opp og styrte hovedstasjonen [[Augsburg misjonsstasjon\|Augsburg]] i Manasoa, kong Besanatrikas by. Han gjorde det i to perioder, fra 1890 til 1897 og 1900 til 1903. Han hadde tilsyn med stasjonen i Besitoris residens, Kiliarivo, og arbeidet var i god gjenge, selv om Tous stilling som innlandsmisjonær var isolert sammenlignet med kystmisjonærenes og han hadde vondt for å reise til Tulear eller Morondava der misjonærene pleide møtes.

	Blant oppgavene var det å ta seg av barn som hadde blitt satt ut for å dø, eller dømt til å bli begravet levende. Stammen gjorde dette med alle barn som ble født på «ulykkesdager» (i Norge kunne dette ha vært fredag 13.), og om noen prøvde å redde dem ville forbannelsen drepe dem. I 1892 tok Tous til seg to av disse gassiske barna, Marie og Walter Scot, og til de lokales overraskelse overlevde «de hvite» dette. Der Erik Tou arbeidet som lærer og forkynner, arbeidet Elisabeth med foreldreløse barn. Sitatet forteller at det var tunge tider, og at kongen ikke hadde vært så vennligsinnet som de hadde trodd, noe som blant annet viste seg i at han nektet sine undersåtter å selge melk til misjonærene. I tillegg var det nesten umulig å få hjelp til vask, matlaging og rengjøring siden misjonærene ikke ville kjøpe slaver.		Blant oppgavene var det å ta seg av barn som hadde blitt satt ut for å dø, eller dømt til å bli begravet levende. Stammen gjorde dette med alle barn som ble født på «ulykkesdager» (i Norge kunne dette ha vært fredag 13.), og om noen prøvde å redde dem ville forbannelsen drepe dem. I 1892 tok Tous til seg to av disse gassiske barna, Marie og Walter Scot, og til de lokales overraskelse overlevde «de hvite» dette. Der Erik Tou arbeidet som lærer og forkynner, arbeidet Elisabeth med foreldreløse barn. Sitatet forteller at det var tunge tider, og at kongen ikke hadde vært så vennligsinnet som de hadde trodd, noe som blant annet viste seg i at han nektet sine undersåtter å selge melk til misjonærene. I tillegg var det nesten umulig å få hjelp til vask, matlaging og rengjøring siden misjonærene ikke ville kjøpe slaver.

	Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen ~~advarte~~ Elisabeth Tou om hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket ~~Anatosis~~ flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.		Erik Tou måtte av og til reise ut til kysten, og da var det en vokter på stasjonen, i tillegg til Gud fader. En av disse gangene kom røvere til Augsburg og vaktmannen fortalte Elisabeth Tou hva for folk dette var. Hun hentet da en flaske lut hun viste en av dem: ''«Her er oljen min mann ga meg til å forsvare meg med. Om ikke dere reiser nå kommer du til å bli blind»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Røverne flyktet og kom ikke tilbake. Hennes mot og ro overrasket mange, og om de spurte henne om hvordan det hadde seg svarte hun: ''«Nei, jeg leser en av de mange vakre salmene i Bibelen, legger meg i Guds hender og sover trygt»''.<ref>The Georg Sverdrup Society: 2008.</ref> Hun ble respektert og elsket av gasserne, og ikke bare av de omvendte, for at hun behersket anatosis flytende. Det var en inngang til å kunne kommunisere med kvinnene om troen og håpet hun bar i seg.

	Etter friperioden i Norge og USA i 1897 til 1900 varte det ikke lenge før hun døde i Manasoa ~~18. februar 1901~~. Elisabeth var da litt over 34 år gammel, og døden kom plutselig etter en hard, kort kamp. Sammen hadde de tre barn, trolig to adopterte og ett «eget», men bare ett levde etter Elisabeths død. To år senere, i 1903, giftet Tou seg med diakonissen Alida Olsen og de vendte tilbake til USA.		Etter friperioden i Norge og USA i 1897 til 1900, varte det ikke lenge før hun døde i Manasoa. Elisabeth var da litt over 34 år gammel, og døden kom 18. februar 1901 helt plutselig etter en hard, kort kamp. Sammen hadde de tre barn, trolig to adopterte og ett «eget», men bare ett levde etter Elisabeths død. To år senere, i 1903, giftet Tou seg med diakonissen Alida Olsen og de vendte tilbake til USA.

	== USA ==		== USA ==
	Før han i 1903 flyttet hjem til USA for godt, hadde han allerede hatt en friperiode fra 1897 til 1900. Tou og Karoline Elisabeth reiste trolig til USA via Norge, for 29. mars 1898 er Pastor E.H. Tou og kone innført ~~i Kristianias emigrasjonsprotokoll,~~ som reisende til New York via Gøteborg. I adresseboken for Minneapolis i årene 1898-1900 er de bosatt på tre ulike steder: 525 19th Avenue South, 2121 South 7th og 2601 South 9th, og Eriks titler varierer mellom Rev., missionary og evangelist. Dette var Karoline Elisabeths siste gjensyn med Europa og USA.		Før han i 1903 flyttet hjem til USA for godt, hadde han allerede hatt en friperiode fra 1897 til 1900. Tou og Karoline Elisabeth reiste trolig til USA via Norge, for 29. mars 1898 er Pastor E.H. Tou og kone innført som reisende til New York via Gøteborg i Kristianias emigrasjonsprotokoll. I adresseboken for Minneapolis i årene 1898-1900 er de bosatt på tre ulike steder: 525 19th Avenue South, 2121 South 7th og 2601 South 9th, og Eriks titler varierer mellom Rev., missionary og evangelist. Dette var Karoline Elisabeths siste gjensyn med Europa og USA.

	<!--I USA er han og familien folketelt flere ganger. -->		<!--I USA er han og familien folketelt flere ganger. -->
Line 31:		Line 31:
	I USA virket Erik Hansen Tou som prest i Sør-Dakota fra 1904 til 1909, så flyttet han rundt 40 mil nordover til Nord-Dakota. Der tok han seg også av flere menigheter, og lønnen varierte fra 25 til 200 dollar i 1914. I mange av menighetene etterfulgte han B.P. Farness som prest. Tou døde i sitt hjem i Napoleon, Logan County i Nord-Dakota 14. november 1917 etter lengre tids sykdom. Han etterlot seg Alida og tre barn.<ref>''The Fargo forum and daily republican'': 1917</ref>		I USA virket Erik Hansen Tou som prest i Sør-Dakota fra 1904 til 1909, så flyttet han rundt 40 mil nordover til Nord-Dakota. Der tok han seg også av flere menigheter, og lønnen varierte fra 25 til 200 dollar i 1914. I mange av menighetene etterfulgte han B.P. Farness som prest. Tou døde i sitt hjem i Napoleon, Logan County i Nord-Dakota 14. november 1917 etter lengre tids sykdom. Han etterlot seg Alida og tre barn.<ref>''The Fargo forum and daily republican'': 1917</ref>

	Begravelsen ble forrettet i hjemmet, tirsdag 20. november kl. 11, og i Zion kirke sør for Kintyre kl. 14. S.S. Odland fra Medina i N.D. forrettet, bistått av Rev. Oscar Olson (Pollock, S.D.), Rev. A.L. Stowell (Braddock, N.D.) og Rev. John Skonnord (Staples, Minnesota). Rundt 300 deltok.<ref>''Emmons County record'': 1917</ref> Erik Hansen Tou er begravet på Tell Cemetery i Emmons County.		Begravelsen ble forrettet i hjemmet, tirsdag 20. november kl. 11, og i Zion kirke sør for Kintyre kl. 14. S.S. Odland fra Medina i N.D. forrettet, bistått av Rev. Oscar Olson (Pollock, S.D.), Rev. A.L. Stowell (Braddock, N.D.) og Rev. [[Johannes Olsen Skonnord\|John Skonnord]] (Staples, Minnesota). Rundt 300 deltok.<ref>''Emmons County record'': 1917</ref> Erik Hansen Tou er begravet på Tell Cemetery i Emmons County.

	=== Menigheter han betjente ===		=== Menigheter han betjente ===