Setesdalswiki - Brukarbidrag [nn]

Tom Arild Homme

2024-08-11T12:56:42Z

Tomhom:

{{Person | bilde =Tom Arild Homme.jpg | bildetekst =| fdag =11 | fmåned =7 | får =1977 | ddag = | dmåned = | dår = }}
'''Tom Arild Homme''' (fødd 11. juli 1977) er tilsett som lektor ved [[Setesdal vidaregåande skule avdeling Hornnes]].

==Eksterne lenker==
https://setesdal.vgs.no/

{{DEFAULTSORT:Homme, Tom Arild}}
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer fra Valle kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1977]]

Tom Arild Homme

2015-03-08T11:10:08Z

Tomhom:

{{Person | bilde =Tom Arild Homme.jpg | bildetekst =Med laks i Tovdalselva| fdag =11 | fmåned =7 | får =1977 | ddag = | dmåned = | dår = }}
'''Tom Arild Homme''' (fødd 11. juli 1977) er limnolog etter å ha studert biologi på NTNU. Han er son til Helge Homme og Bjørg Sigrid Homme (f. Nomeland), og vaks opp i [[Homme]] i [[Valle Kommune]]. Tom Arild Homme gjekk ut av [[Hornnes vidaregåande skule]] i 1996. I 1997 starta han på biologiutdanning ved Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim. Med bakgrunn i ei stor interesse for livet i ferskvatn frå han var barn, spesialiserte han seg innan ferskvassbiologi. Etter oppnådd cand.mag. i biologi i 2001 tok han til på cand.scient.-grad i ferskvassøkologi. Hovudoppgåva hadde tittelen ''Morfologi hos røye (Salvelinus alpinus (L.)) i allopatri og røye i sympatri med ørret (Salmo trutta L.)'' og gjekk ut på å undersøke om det var forskjellar i utsjånaden til røye som var samlevande med aure kontra røye i reine røyevatn.

Tom Arild Homme er i dag tilsett som lektor ved [[Setesdal vidaregåande skule avdeling Hornnes]], skulen der han sjølv var elev. Der underviser han i matematikk, naturfag, kjemi og biologi.

Tidlegare dreiv Tom Arild Homme eige konsulentfirma der han arbeidde med tema innan fiske- og vassdragsforvaltning. Det kunne vere fiskebiologiske undersøkingar, rådgjeving innan kalking, utsetting/ flytting av fisk, utfisking av overtette fiskebestandar, biotopjusterande tiltak, utarbeiding av planar og utføring av sekretærtenester og prosjektleiing. Medan han budde i Valle, hadde han ei rekke slike oppgåver for [[VAFA]], og då var han ofte i [[Valle Radio]] for å informere om aktivitetane.

Etter at han flytta til [[Evje]], engasjerte han seg sterkt i Evje og Hornnes Jeger og Fiskarlag der han hadde ulike styreverv i perioden 2009-2015. Han er og ein ivrig laksefiskar og prøver seg etter laks både i Otra, Mandalselva og Tovdalselva, men fisketurar etter storauren i Setesdalsheiane har framleis høg prioritet.

Tom Arild Homme er gift med [[Heidi Kjetså]]. Dei har tre barn.

==Eksterne lenker==

{{DEFAULTSORT:Homme, Tom Arild}}
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer fra Valle kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1977]]

Tom Arild Homme

2015-03-08T11:09:54Z

Tomhom:

{{Person | bilde =Tom Arild Homme.jpg | bildetekst =Med laks i Tovdalselva| fdag =11 | fmåned =7 | får =1977 | ddag = | dmåned = | dår = }}
'''Tom Arild Homme''' (fødd 11. juli 1977) er limnolog etter å ha studert biologi på NTNU. Han er son til Helge Homme og Bjørg Sigrid Homme (f. Nomeland), og vaks opp i [[Homme]] i [[Valle Kommune]]. Tom Arild Homme gjekk ut av [[Hornnes vidaregåande skule]] i 1996. I 1997 starta han på biologiutdanning ved Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim. Med bakgrunn i ei stor interesse for livet i ferskvatn frå han var barn, spesialiserte han seg innan ferskvassbiologi. Etter oppnådd cand.mag. i biologi i 2001 tok han til på cand.scient.-grad i ferskvassøkologi. Hovudoppgåva hadde tittelen ''Morfologi hos røye (Salvelinus alpinus (L.)) i allopatri og røye i sympatri med ørret (Salmo trutta L.)'' og gjekk ut på å undersøke om det var forskjellar i utsjånaden til røye som var samlevande med aure kontra røye i reine røyevatn.

Tom Arild Homme er i dag tilsett som lektor ved[[Setesdal vidaregåande skule avdeling Hornnes]], skulen der han sjølv var elev. Der underviser han i matematikk, naturfag, kjemi og biologi.

Tidlegare dreiv Tom Arild Homme eige konsulentfirma der han arbeidde med tema innan fiske- og vassdragsforvaltning. Det kunne vere fiskebiologiske undersøkingar, rådgjeving innan kalking, utsetting/ flytting av fisk, utfisking av overtette fiskebestandar, biotopjusterande tiltak, utarbeiding av planar og utføring av sekretærtenester og prosjektleiing. Medan han budde i Valle, hadde han ei rekke slike oppgåver for [[VAFA]], og då var han ofte i [[Valle Radio]] for å informere om aktivitetane.

Etter at han flytta til [[Evje]], engasjerte han seg sterkt i Evje og Hornnes Jeger og Fiskarlag der han hadde ulike styreverv i perioden 2009-2015. Han er og ein ivrig laksefiskar og prøver seg etter laks både i Otra, Mandalselva og Tovdalselva, men fisketurar etter storauren i Setesdalsheiane har framleis høg prioritet.

Tom Arild Homme er gift med [[Heidi Kjetså]]. Dei har tre barn.

==Eksterne lenker==

{{DEFAULTSORT:Homme, Tom Arild}}
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer fra Valle kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1977]]

Tom Arild Homme

2015-03-08T11:08:39Z

Tomhom:

{{Person | bilde =Tom Arild Homme.jpg | bildetekst =Med laks i Tovdalselva| fdag =11 | fmåned =7 | får =1977 | ddag = | dmåned = | dår = }}
'''Tom Arild Homme''' (fødd 11. juli 1977) er limnolog etter å ha studert biologi på NTNU. Han er son til Helge Homme og Bjørg Sigrid Homme (f. Nomeland), og vaks opp i [[Homme]] i [[Valle Kommune]]. Tom Arild Homme gjekk ut av [[Hornnes vidaregåande skule]] i 1996. I 1997 starta han på biologiutdanning ved Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim. Med bakgrunn i ei stor interesse for livet i ferskvatn frå han var barn, spesialiserte han seg innan ferskvassbiologi. Etter oppnådd cand.mag. i biologi i 2001 tok han til på cand.scient.-grad i ferskvassøkologi. Hovudoppgåva hadde tittelen ''Morfologi hos røye (Salvelinus alpinus (L.)) i allopatri og røye i sympatri med ørret (Salmo trutta L.)'' og gjekk ut på å undersøke om det var forskjellar i utsjånaden til røye som var samlevande med aure kontra røye i reine røyevatn.

Tom Arild Homme er i dag tilsett som lektor ved[[Setesdal Vidaregåande Skule avd. Hornnes]], skulen der han sjølv var elev. Der underviser han i matematikk, naturfag, kjemi og biologi.

Tidlegare dreiv Tom Arild Homme eige konsulentfirma der han arbeidde med tema innan fiske- og vassdragsforvaltning. Det kunne vere fiskebiologiske undersøkingar, rådgjeving innan kalking, utsetting/ flytting av fisk, utfisking av overtette fiskebestandar, biotopjusterande tiltak, utarbeiding av planar og utføring av sekretærtenester og prosjektleiing. Medan han budde i Valle, hadde han ei rekke slike oppgåver for [[VAFA]], og då var han ofte i [[Valle Radio]] for å informere om aktivitetane.

Etter at han flytta til [[Evje]], engasjerte han seg sterkt i Evje og Hornnes Jeger og Fiskarlag der han hadde ulike styreverv i perioden 2009-2015. Han er og ein ivrig laksefiskar og prøver seg etter laks både i Otra, Mandalselva og Tovdalselva, men fisketurar etter storauren i Setesdalsheiane har framleis høg prioritet.

Tom Arild Homme er gift med [[Heidi Kjetså]]. Dei har tre barn.

==Eksterne lenker==

{{DEFAULTSORT:Homme, Tom Arild}}
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer fra Valle kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1977]]

Tom Arild Homme

2015-03-08T11:08:23Z

Tomhom: Oppdatert i høve til noverande arbeidssituasjon samt ein del andre forslag til forbetringar

{{Person | bilde =Tom Arild Homme.jpg | bildetekst =Med laks i Tovdalselva| fdag =11 | fmåned =7 | får =1977 | ddag = | dmåned = | dår = }}
'''Tom Arild Homme''' (fødd 11. juli 1977) er limnolog etter å ha studert biologi på NTNU. Han er son til Helge Homme og Bjørg Sigrid Homme (f. Nomeland), og vaks opp i[[Homme]] i [[Valle Kommune]]. Tom Arild Homme gjekk ut av [[Hornnes vidaregåande skule]] i 1996. I 1997 starta han på biologiutdanning ved Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim. Med bakgrunn i ei stor interesse for livet i ferskvatn frå han var barn, spesialiserte han seg innan ferskvassbiologi. Etter oppnådd cand.mag. i biologi i 2001 tok han til på cand.scient.-grad i ferskvassøkologi. Hovudoppgåva hadde tittelen ''Morfologi hos røye (Salvelinus alpinus (L.)) i allopatri og røye i sympatri med ørret (Salmo trutta L.)'' og gjekk ut på å undersøke om det var forskjellar i utsjånaden til røye som var samlevande med aure kontra røye i reine røyevatn.

Tom Arild Homme er i dag tilsett som lektor ved[[Setesdal Vidaregåande Skule avd. Hornnes]], skulen der han sjølv var elev. Der underviser han i matematikk, naturfag, kjemi og biologi.

Tidlegare dreiv Tom Arild Homme eige konsulentfirma der han arbeidde med tema innan fiske- og vassdragsforvaltning. Det kunne vere fiskebiologiske undersøkingar, rådgjeving innan kalking, utsetting/ flytting av fisk, utfisking av overtette fiskebestandar, biotopjusterande tiltak, utarbeiding av planar og utføring av sekretærtenester og prosjektleiing. Medan han budde i Valle, hadde han ei rekke slike oppgåver for [[VAFA]], og då var han ofte i [[Valle Radio]] for å informere om aktivitetane.

Etter at han flytta til [[Evje]], engasjerte han seg sterkt i Evje og Hornnes Jeger og Fiskarlag der han hadde ulike styreverv i perioden 2009-2015. Han er og ein ivrig laksefiskar og prøver seg etter laks både i Otra, Mandalselva og Tovdalselva, men fisketurar etter storauren i Setesdalsheiane har framleis høg prioritet.

Tom Arild Homme er gift med [[Heidi Kjetså]]. Dei har tre barn.

==Eksterne lenker==

{{DEFAULTSORT:Homme, Tom Arild}}
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer fra Valle kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1977]]

Tor Hoslemo

2011-05-10T18:23:04Z

Tomhom:

[[Fil:Tor Hoslemo.jpg|thumb|Tor Hoslemo]]

'''Tor Hoslemo''' (fødd 2. august 1992) er ein spelemann frå Bykle. Han er to gonger noregsmeister i hardingfele yngste klasse. Han har og vunne klassane sine på lokale kappleikar. Han har fått kulturstipend frå [[Bykle kommune]] både i 2004, 2008 og 2009. Han har og fått Aust-Agder fylke sitt kulturstipend. Han har vore elev av alle dei fremste tradisjonsberarane i [[Setesdal]]. Dei viktigaste er [[Marton Laksesvela]] og [[Vidar Lande]], og etter kvart er det blitt mange konsertoppdrag rundt om i landet.

Utanom livet som spelemann har han teke utdanning innan byggteknikk på [[Blakstad videregående skole]] og påbyggingsår for å få studiekompetanse på [[Setesdal vidaregåande skule avd. Hornnes]].

I 2009 gav han ut plata ''[[Dalstroka innafor]]'' saman med [[Gard Nergaard]] frå Øyslebø og [[Johanne Flottor]]p frå Åmli. Plata vart gjeven ut av [[Agder Folkemusikkarkiv]] i samarbeid med [[Etnisk Musikklubb]] og markerte 10-årsjubileet for Agder Folkemusikkarkiv.

==Kjelder==
*Informasjon frå coveret til ''Dalstroka innafor'' side 2

==Eksterne lenker==
*[http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=112800 Om konsert i årestoga i Rauland]

{{DEFAULTSORT:Hoslemo, Tor}}
[[Kategori:Musikere]]
[[Kategori:Personer fra Bykle kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1992]]

Otra

2008-02-29T10:00:50Z

Tomhom:

[[Bilde:Otra-Kristiansand.jpg|right|300px|thumb|Otra renner ut ved Kristiansand.]]
'''Otra''' er den største elva på [[Sørlandet]]. Den har sitt løp fra [[Setesdalsheiene]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]] i nord til [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]] i sør. Elva renner ut i havet i Kristiansand. Elva er lakseførende opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finns den spesielle relikte laksen [[bleke]] i Byglandsfjorden.

== Elveløpet ==
[[Bilde:Otra.jpg|thumb|Otra]]
''Se også'' [[Liste over norske elver]].

Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[Norge]]s åttende lengste elv. Middelvannføringen er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s. Nedbørfeltet er 3 740 km² stort.

Det er to store innsjøer i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og [[Byglandsfjorden]].

==Fisk==
===Laks===
I Otra er det produksjon av lakseunger og [[laksesmolt]]. [[Vannkvalitet]]en de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er [[kalk]]rik berggrunn i nedbørfeltet øverst i [[Setesdal]] som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.

Fangstene de siste årene har vært varierende:
*2001: 7,2 tonn
*2002: 5,3 tonn
*2003: 7,4 tonn
*2004: 5,8 tonn
*2005: 9,9 tonn
*2006: 10,7 tonn
*2007: 5,9 tonn

===Bleke===
[[Bleke]] er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.

===Aure===

===Ørekyte===
Også [[karpe]]fisken [[ørekyte]] har fått innpass i Otravassdraget. Det er funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor [[Brokke kraftverk]]. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregår et arbeid for å hindre videre spredning.

==Regulering==
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke [[kraftverk]]:
* [[Holen kraftverk]]
* [[Brokke kraftverk]]
* [[Bjørgum kraftverk|Bjørgum småkraftverk]]
* [[Hekni kraftverk]]
* [[Hovatn kraftverk]]
* [[Langerak kraftverk]]
* [[Iveland kraftverk]]
* [[Nomeland kraftverk]]
* [[Steinsfoss kraftverk]]
* [[Hunsfoss kraftverk]]
* [[Vigelandsfoss kraftverk]]

I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
* [[Breive pumpestasjon]]
* [[Skarje pumpestasjon]]

==Sideelver==
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
===Bykle===

===Valle===
*[[Veiåne]]
*[[Rygnestadåne]]
*[[Homsåne]]
*[[Espetveitsåne]]
*[[Gryte (elv)|Gryte]]
*[[Kveassåne]]
*[[Faråne]]
*[[Bjørgåni]]
*[[Straumsåne]]
*[[Bestelandsåne]]

===Bygland===
*[[Kvernåni]]
*[[Langerakni]]

===Evje og Hornnes===

===Vennesla===

===Kristiansand===

==Eksterne lenker==
*[http://www.otrakraft.no/index.php?lang=0&lenke=2 Otras nedbørsfelt]

[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Elver i Aust-Agder]]
[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]

[[cs:Otra]]
[[da:Otra]]
[[de:Otra]]
[[fr:otra]]
[[en:Otra]]

Otra

2008-02-29T09:58:29Z

Tomhom:

[[Bilde:Otra-Kristiansand.jpg|right|300px|thumb|Otra renner ut ved Kristiansand.]]
'''Otra''' er den største elva på [[Sørlandet]]. Den har sitt løp fra [[Setesdalsheiene]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]] i nord til [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]] i sør. Elva renner ut i havet i Kristiansand. Elva er lakseførende opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finns den spesielle relikte laksen [[bleke]] i Byglandsfjorden.

== Elveløpet ==
[[Bilde:Otra.jpg|thumb|Otra]]
''Se også'' [[Liste over norske elver]].

Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[Norge]]s åttende lengste elv. Middelvannføringen er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s. Nedbørfeltet er 3 740 km² stort.

Det er to store innsjøer i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og [[Byglandsfjorden]].

==Fisk==
===Laks===
I Otra er det produksjon av lakseunger og [[laksesmolt]]. [[Vannkvalitet]]en i de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er [[kalk]]rik berggrunn i nedbørfeltet øverst i [[Setesdal]] som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.

Fangstene har vært varierende, men stigende:
*2001: 7,2 tonn
*2002: 5,3 tonn
*2003: 7,4 tonn
*2004: 5,8 tonn
*2005: 9,9 tonn
*2006: 10,7 tonn
*2007: 5,9 tonn

===Bleke===
[[Bleke]] er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.

===Aure===

===Ørekyte===
Også [[karpe]]fisken [[ørekyte]] har fått innpass i Otravassdraget. Det er funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor [[Brokke kraftverk]]. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregår et arbeid for å hindre videre spredning.

==Regulering==
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke [[kraftverk]]:
* [[Holen kraftverk]]
* [[Brokke kraftverk]]
* [[Bjørgum kraftverk|Bjørgum småkraftverk]]
* [[Hekni kraftverk]]
* [[Hovatn kraftverk]]
* [[Langerak kraftverk]]
* [[Iveland kraftverk]]
* [[Nomeland kraftverk]]
* [[Steinsfoss kraftverk]]
* [[Hunsfoss kraftverk]]
* [[Vigelandsfoss kraftverk]]

I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
* [[Breive pumpestasjon]]
* [[Skarje pumpestasjon]]

==Sideelver==
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
===Bykle===

===Valle===
*[[Veiåne]]
*[[Rygnestadåne]]
*[[Homsåne]]
*[[Espetveitsåne]]
*[[Gryte (elv)|Gryte]]
*[[Kveassåne]]
*[[Faråne]]
*[[Bjørgåni]]
*[[Straumsåne]]
*[[Bestelandsåne]]

===Bygland===
*[[Kvernåni]]
*[[Langerakni]]

===Evje og Hornnes===

===Vennesla===

===Kristiansand===

==Eksterne lenker==
*[http://www.otrakraft.no/index.php?lang=0&lenke=2 Otras nedbørsfelt]

[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Elver i Aust-Agder]]
[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]

[[cs:Otra]]
[[da:Otra]]
[[de:Otra]]
[[fr:otra]]
[[en:Otra]]

Otra

2008-02-29T09:45:38Z

Tomhom: /* Elveløpet */

[[Bilde:Otra-Kristiansand.jpg|right|300px|thumb|Otra renner ut ved Kristiansand.]]
'''Otra''' er den største elva på [[Sørlandet]]. Den har sitt løp fra [[Setesdalsheiene]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]] i nord til [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]] i sør. Elva renner ut i havet midt i Kristiansand. Elva fører [[laks]].

== Elveløpet ==
[[Bilde:Otra.jpg|thumb|Otra]]
''Se også'' [[Liste over norske elver]].

Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[Norge]]s åttende lengste elv. Middelvannføringen er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s. Nedbørfeltet er 3 740 km² stort.

Det er to store innsjøer i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og [[Byglandsfjorden]].

==Regulering==
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke [[kraftverk]]:
* [[Holen kraftverk]]
* [[Brokke kraftverk]]
* [[Bjørgum kraftverk|Bjørgum småkraftverk]]
* [[Hekni kraftverk]]
* [[Hovatn kraftverk]]
* [[Langerak kraftverk]]
* [[Iveland kraftverk]]
* [[Nomeland kraftverk]]
* [[Steinsfoss kraftverk]]
* [[Hunsfoss kraftverk]]
* [[Vigelandsfoss kraftverk]]

I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
* [[Breive pumpestasjon]]
* [[Skarje pumpestasjon]]

==Fisk==
===Laks===
I Otra er det produksjon av lakseunger og [[laksesmolt]]. [[Vannkvalitet]]en i de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er [[kalk]]rik berggrunn i nedbørfeltet øverst i [[Setesdal]] som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.

Fangstene har vært varierende, men stigende:
*2001: 7,2 tonn
*2002: 5,3 tonn
*2003: 7,4 tonn
*2004: 5,8 tonn
*2005: 9,9 tonn
*2006: 10,7 tonn

===Bleke===
[[Bleke]] er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.

===Aure===

===Ørekyte===
Også [[karpe]]fisken [[ørekyte]] har fått innpass i Otravassdraget. Det er funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor [[Brokke kraftverk]]. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregår et arbeid for å utrydde den.

==Sideelver==
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
===Bykle===

===Valle===
*[[Veiåne]]
*[[Rygnestadåne]]
*[[Homsåne]]
*[[Espetveitsåne]]
*[[Gryte (elv)|Gryte]]
*[[Kveassåne]]
*[[Faråne]]
*[[Bjørgåni]]
*[[Straumsåne]]
*[[Bestelandsåne]]

===Bygland===
*[[Kvernåni]]
*[[Langerakni]]

===Evje og Hornnes===

===Vennesla===

===Kristiansand===

==Eksterne lenker==
*[http://www.otrakraft.no/index.php?lang=0&lenke=2 Otras nedbørsfelt]

[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Elver i Aust-Agder]]
[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]

[[cs:Otra]]
[[da:Otra]]
[[de:Otra]]
[[fr:otra]]
[[en:Otra]]

Bleke

2008-02-29T09:03:03Z

Tomhom:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun var totalt 202 ensomrig bleke igjen, lokalisert på [[Reinsvoll|Reinsvoll klekkeri]] i [[Oppland]].

[[Otteraaens Brugseierforening]] (OB), som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i [[Byglandsfjorden]]. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, [[Syrtveit Fiskeanlegg]], for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovedsaklig i selve [[Byglandsfjorden]]. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Prosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i [[Otra]].

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]

Bleke

2008-02-29T08:50:41Z

Tomhom:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun var totalt 202 ensomrig bleke igjen, lokalisert på [[Reinsvoll|Reinsvoll klekkeri]] i [[Buskerud]].

[[Otteraaens Brugseierforening]] (OB), som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovedsaklig i selve [[Byglandsfjorden]]. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Prosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i [[Otra]].

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]

Bleke

2008-02-29T08:50:00Z

Tomhom:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun var totalt 202 ensomrig bleke igjen, lokalisert på [[Reinsvoll|Reinsvoll klekkeri]] i [[Buskerud]].

[[Otteraaens Brugseierforening]] som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovedsaklig i selve [[Byglandsfjorden]]. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Prosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i [[Otra]].

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]

Bleke

2008-02-29T08:49:38Z

Tomhom:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun var totalt 202 ensomrig bleke igjen, lokalisert på [[Reinsvoll|Reinsvoll klekkeri]] i [[Buskerud]].

[[Otteraaens Brugseierforening)) som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovedsaklig i selve [[Byglandsfjorden]]. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Prosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i [[Otra]].

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]