https://www.setesdalswiki.no/w/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=Ronald+Werner 2026-05-20T01:52:49Z Brukarbidrag MediaWiki 1.43.6 https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Diskusjon:Gjegningheia&diff=227193 2025-05-14T14:32:39Z

<p>Ronald Werner: Oppretta sida med «Både kart.1881.no og kommunekart.no skriver navnet som GJEGNINGHEIA, dvs uten &quot;N&quot; før den andre &quot;G&quot;, og en &quot;A&quot; på slutten. Kan dette sjekkes/endres?»</p> <hr /> <div>Både kart.1881.no og kommunekart.no skriver navnet som GJEGNINGHEIA, dvs uten &quot;N&quot; før den andre &quot;G&quot;, og en &quot;A&quot; på slutten. Kan dette sjekkes/endres?</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Ronald_Werner&diff=227181 2025-05-14T08:41:50Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = | fmåned = | får = 1961 | ddag = | dmåned = | dår = }}'''Ronald Werner''' (født 1961) er fra Holland og ansatt ved [[Setesdalsmuseet]] som fagansvarleg geologi. <br /> <br /> Ronald har vært lidenskaplig opptatt av stein og mineraler fra ung alder av. Han kom til Norge i 1992. Han var delaktig i stiftelsen av Hadeland Bergverksmuseum på Grua i 1992–1993. Etter det jobbet han i flere år på Fossheim Steinsenter. Han har hatt kortvarige jobber hos Norsk Bergverksmuseum og på Blaafarveværket på Modum.<br /> <br /> I 2000 kom Ronald til [[Evje]]. Han har arbeidet for [[Evje og Hornnes museum, Fennefoss|Evje og Hornnes geomuseum]] på [[Fennefoss]] fra 2000, og fra 2005 for Setesdalsmuseet etter konsolideringen. Siden 2020 har han hatt ansvaret for [[Evje Mineralsti]]. <br /> <br /> == Kilder ==<br /> *Opplyst i E-post til Geir Daasvatn 12. mai 2025<br /> <br /> {{DEFAULTSORT:Werner, Ronald}}<br /> [[Kategori:Fødsler i 1961]]<br /> [[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]<br /> [[Kategori:Ansatte på Setesdalsmuseet]]<br /> [[Kategori:Geologer]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Myrst%C3%A5lmyrbua&diff=227106 2025-05-12T14:13:14Z

<p>Ronald Werner: 1 ekstra bilde</p> <hr /> <div>[[Fil:Myrstålmyrløa Lauvland 091218-2.jpg|miniatyr|høyre|Myrstålmyrbua [[9. desember 2018]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> [[Fil:Gymsåna 011114-3.jpg|miniatyr|høyre|Haust på Myrstålmyra [[1. november 2014]]. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]<br /> [[Fil:Sommer på Myrstålmyra mens buaen er så vidt synlig i bakgrunnen.jpg|mini|alt=Sommer på Myrstålmyra mens buaen er så vidt synlig i bakgrunnen|Sommer på Myrstålmyra mens buaen er så vidt synlig i bakgrunnen. [[6. august 2022]] {{Byline|Ronald Werner}}]]<br /> '''Myrstålmyrbua''' er ei gamal, lafta bu som står på [[Myrstålmyra]] på heia på garden [[Lauvland]] sin grunn, sør i [[Evje]]. Seinare utanriks- og statsminister [[Jørgen Løvland]] var som dei andre gutane på Lauvland hjuring i oppveksten. På ein vegg i bua har han skore inn det som blei eit motto i livet: «Les og vex».<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *''[[Lokalhistoriske perler. På tur med Oddmund Mogstad]]'', utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2018, side 71<br /> *[[Ellen Miøen Sæther]], ''[[Lauvland - Fra nybrott til fritidsbruk]]'', utgjeve av Evje og Hornnes Sogelag, 2013, side 68-69<br /> <br /> == Kart ==<br /> {{#display_map: 58.54869270342385,7.85666156823811~Myrstålmyra Evje}}<br /> <br /> <br /> [[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Bygninger i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Evje]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Sommer_p%C3%A5_Myrst%C3%A5lmyra_mens_buaen_er_s%C3%A5_vidt_synlig_i_bakgrunnen.jpg&diff=227105 2025-05-12T14:11:29Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Sommer på Myrstålmyra mens buaen er så vidt synlig i bakgrunnen.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Diskusjon:Kyrf%C3%A6ndalen_dagbrot&diff=227104 2025-05-12T13:53:43Z

<p>Ronald Werner: Oppretta sida med «Jeg har sterk tvil på de her presenterte koordinater. Det finnes 2 dagbrott 70 m NØ for disse koordinater, men jeg har ikke lagt merke til noen brudd, heller ikke en som var overgrodd. Ved anledning skal jeg dobbelsjekke dette. (R.Werner, mai 2025)»</p> <hr /> <div>Jeg har sterk tvil på de her presenterte koordinater. Det finnes 2 dagbrott 70 m NØ for disse koordinater, men jeg har ikke lagt merke til noen brudd, heller ikke en som var overgrodd. Ved anledning skal jeg dobbelsjekke dette. (R.Werner, mai 2025)</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Sagbakken_gruve&diff=227103 2025-05-12T13:39:36Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Sagbakken gruve Lauvland 171213.JPG|miniatyr|høyre|Sagbakken gruve [[17. desember 2013]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Kasser med feltspat klar til transport ved Sagebakken gruve.jpg|mini|alt=Kasser med feltspat klar til transport ved Sagebakken gruve|Kasser med feltspat klar til transport ved Sagebakken gruve. [[16. juli 2012]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Sorteringsbua til Ola Lauvland.jpg|mini|alt=Sorteringsbua til Ola Lauvland|Sorteringsbua til Ola Lauvland. [[16. juli 2012]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Båndgneis fra Sagebakken gruve.jpg|mini|alt=Båndgneis fra Sagebakken gruve|Båndgneis fra Sagebakken gruve. [[10. juni 2023]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> '''Sagbakken gruve''' er ei gruve på [[Lauvland]] i [[Evje]], rett ved [[Fylkesveg 292]]. Det har i hovudsak vore tatt ut stein til bygge- og anleggsverksemd i senere tid. I same området er det også spor etter gamal gruvedrift.<br /> <br /> Gruven er også kjent som Saga eller Lauvland 03 Feldspar Quarry på Mindat.org.<br /> <br /> Andersen (1931) rapporterte om uttak av 150 tonn av feltspat inntil 1927.<br /> <br /> Ola Lauvland drev denne gruve til 2015, men var nødt å selge den på grunn av for store driftskostander. Olav Lauvland sorterte også feltspat fra Ligruve, en mye større gruve sør for Sagbakken gruve. De kassene som vises på bildet til høyre inneholder feltspat fra Ligruve.<br /> <br /> Denne gruve ble kjent blant geologer for sine flotte geologiske profiler, med særlig en båndgneiss som viste en særdeles vakker mønster.<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[https://www.proff.no/selskap/norsk-feltspat-as/evje/bryting-og-bergverksdrift/IGJ6AZ710MA/ Proff.no]<br /> *[[Ronald Werner]], ''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', hefte utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 2017, side 33<br /> *Andersen, Olaf (1931) Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Norges Geologiske Undersøkelse 128b p.1-109..<br /> *[https://www.mindat.org/loc-221040.html Sagbakken gruve på Mindat]<br /> <br /> == Kart ==<br /> {{#display_map: 58.54270512125557,7.849195558560382~Sagbakken Lauvland}}<br /> <br /> {{spire}}<br /> <br /> [[Kategori:Gruver i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Sagbakken_gruve&diff=227102 2025-05-12T13:33:16Z

<p>Ronald Werner: utvidet beskrivelse, publisert bilder</p> <hr /> <div>[[Fil:Sagbakken gruve Lauvland 171213.JPG|miniatyr|høyre|Sagbakken gruve [[17. desember 2013]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Kasser med feltspat klar til transport ved Sagebakken gruve.jpg|mini|alt=Kasser med feltspat klar til transport ved Sagebakken gruve|Kasser med feltspat klar til transport ved Sagebakken gruve. [[16. juli 2012]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Sorteringsbua til Ola Lauvland.jpg|mini|alt=Sorteringsbua til Ola Lauvland|Sorteringsbua til Ola Lauvland. [[16. juli 2012]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Båndgneis fra Sagebakken gruve.jpg|mini|alt=Båndgneis fra Sagebakken gruve|Båndgneis fra Sagebakken gruve. [[10. juni 2023]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> '''Sagbakken gruve''' er ei gruve på [[Lauvland]] i [[Evje]], rett ved [[Fylkesveg 292]]. Det har i hovudsak vore tatt ut stein til bygge- og anleggsverksemd i senere tid. I same området er det også spor etter gamal gruvedrift.<br /> <br /> Gruven er også kjent som Saga eller Lauvland 03 Feldspar Quarry på Mindat.org.<br /> <br /> Andersen (1931) rapporterte om uttak av 150 tonn av feltspat inntil 1927.<br /> <br /> Ola Lauvland drev denne gruve til 2015, men var nødt å selge den på grunn av for store driftskostander.<br /> <br /> Denne gruve ble kjent blant geologer for sine flotte geologiske profiler, med særlig en båndgneiss som viste en særdeles vakker mønster.<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[https://www.proff.no/selskap/norsk-feltspat-as/evje/bryting-og-bergverksdrift/IGJ6AZ710MA/ Proff.no]<br /> *[[Ronald Werner]], ''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', hefte utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 2017, side 33<br /> *Andersen, Olaf (1931) Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Norges Geologiske Undersøkelse 128b p.1-109..<br /> *[https://www.mindat.org/loc-221040.html Sagbakken gruve på Mindat]<br /> <br /> == Kart ==<br /> {{#display_map: 58.54270512125557,7.849195558560382~Sagbakken Lauvland}}<br /> <br /> {{spire}}<br /> <br /> [[Kategori:Gruver i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:B%C3%A5ndgneis_fra_Sagebakken_gruve.jpg&diff=227101 2025-05-12T13:31:01Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Pegmatittgangen som ble drevet for feltspat befant seg i en del andre bergarter, hvorav båndgneis var nok den mest spektakuære, med flott hvit/svart mønster.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Sorteringsbua_til_Ola_Lauvland.jpg&diff=227100 2025-05-12T13:23:03Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Det var en nokså enkel bua hvor Ola Lauvland sto og sorterte feltspaten, men i det minste ble man ikke vått...</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Kasser_med_feltspat_klar_til_transport_ved_Sagebakken_gruve.jpg&diff=227099 2025-05-12T13:17:22Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>I året 2012 drev Ola Lauvland Sagebakken gruve for uttak av høykvalkitets feltspat. Bilde viser kasser med feltspat som står klare til transport. Høyst sannsynlig ble feltspaten eksportert til Tyskland for framstilling av kunstige tenner. Denne kvalitet feltspat blir ofte kalt &quot;tannspat&quot;.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Pegmatitt_rund_Ljosevatn.jpg&diff=227098 2025-05-12T12:46:56Z

<p>Ronald Werner: Ronald Werner lasta opp ein ny versjon av Fil:Pegmatitt rund Ljosevatn.jpg</p> <hr /> <div>All fjell som er synlig på bildet rundt Ljosevatn er lys pegmatitt. Bilde ble tatt 14. september 2024.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Ljosevatnet_(Evje)&diff=227097 2025-05-12T12:44:49Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Ljosevatnet Hålandsheia Evje 010620.jpg|miniatyr|høyre|Ljosevatnet [[1. juni 2020]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Pegmatitt rund Ljosevatn.jpg|mini|alt=Pegmatitt rundt Ljosevatn|Pegmatitt rundt Ljosevatn [[14. september 2024]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:Pegmatitt i fjellet rundt Ljosevatn.jpg|mini|alt=Pegmatitt i fjellet rundt Ljosevatn|Pegmatitt i fjellet rundt Ljosevatn [[14. september 2024]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> '''Ljosevatnet''' ligg på [[Hålandsheia]], om lag 1 km sør for [[Håland (Evje)|Håland]], aust i [[Evje]]. Det ligg innanfor [[Hålandsheia naturreservat]].<br /> <br /> == Geologi ==<br /> All fjellgrunnen rundt Ljosevatnet består av lys pegmatitt. Dette området, som strekker seg over flere kvadratkilometer, er preget av en bemerkelsesverdig ensartet pegmatitt. Denne bergarten ble dannet ved at tidligere eksisterende bergarter ble oppvarmet, noe som førte til endringer i mineralinnholdet. Grunnstoffer og molekyler som lett bindes til væsker og gasser, ble fjernet, og til slutt størknet massen som mineralfattig pegmatitt. Foruten feltspat og kvarts, er det kun små mengder biotitt og magnetitt som er observert som aksessoriske mineraler.<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&amp;layers=1002&amp;zoom=12&amp;lat=6513745.91&amp;lon=89604.69 Norgeskart.no]<br /> <br /> == Kart ==<br /> {{#display_map: 58.56468827079017,7.94223358137883~Ljosevatnet Evje}}<br /> <br /> <br /> [[Kategori:Vatn i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Evje]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Pegmatitt_i_fjellet_rundt_Ljosevatn.jpg&diff=227096 2025-05-12T12:43:11Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Bildet viser en forholdsvis grov pegmatitisk struktur i forholdt til det som er typisk for område rundt Ljosevatn. Tydelig ser man her rosabrun mikroklin (kalifeltspat) og hvit albitt (natronspat), med mindre korn av grå kvarts. De svarte inneslutninger er biotitt (svart glimmer).</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Pegmatitt_rund_Ljosevatn.jpg&diff=227095 2025-05-12T12:33:32Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>All fjell som er synlig på bildet rundt Ljosevatn er lys pegmatitt. Bilde ble tatt 14. september 2024.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Evje_Mineralsti&diff=227026 2025-05-10T21:17:46Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Evje MIneralsti kart 2020.jpg|miniatyr|høyre|Kart over Evje Mineralsti, 2020. {{Byline|Evje og Hornnes kommune}}]]<br /> [[Fil:Evje Mineralsti 090620 (2)-2.jpg|miniatyr|høyre|Jokelidgruva, den største av Landsverkgruvene. Foto: [[Geir Daasvatn]]]]<br /> '''Evje Mineralsti''' knytter sammen fem nedlagte [[Feltspat|feltspatgruver]], [[Landsverkgruvene]], som ligger rett sør-vest for den nedlagte [[Flåt nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] i [[Evje]]. [[Landsverk I]], også kalt [[Jokelidgruva]], er hovedgruva. <br /> <br /> I Mineralstien er det merket to løyper, gul og rød, med lengde henholdsvis 1,2 kilometer og 2,1 kilometer. Den gule løypa går bare forbi [[Gudmunds gruve]]. Den røde løypa går forbi alle fem gruvene.<br /> <br /> I gruvene er det funnet til sammen 52 ulike mineraler. Det er disse mange og til dels sjeldne mineralene som er funnet i gruvene som i ettertid har gjort dem best kjent. Området besøkes i dag av mineralsamlere fra hele Europa. <br /> <br /> Gruvene eies av [[Evje og Hornnes kommune]]. De var leid ut til [[Reidar Kjetså]] som drev reiselivsvirksomheten Evje Mineralsti i mange år. Men Reidar døde i 2018, og fra 2020 driftes anlegget av [[Setesdalsmuseet]] etter avtale med kommunen. Betjent kiosk fra midt i juni til midt i august, i samsvar med skoleferiene.<br /> <br /> == Litteratur ==<br /> *[[Ronald Werner]], ''[[Evje Mineralsti - Landsverkgruvene]]'', hefte utgitt av [[Setesdalsmuséet]], 2017<br /> *''Evje Mineralsti'', turistbrosjyre, utgitt 2020 av Setesdalsmuseet og Evje og Hornnes kommune<br /> <br /> ==Kilder==<br /> *''[[Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020]]'', vedtatt av [[Evje og Hornnes kommunestyre]] [[12. november 2010]], s. 41<br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> *[https://opplevevje.no/severdigheter-tur-evje-setesdal/evje-mineralsti/ Om Evje Mineralsti på OpplevEvje.no]<br /> *[https://www.facebook.com/Evjemineralsti Facebooksiden til Evje Mineralsti]<br /> *[https://www.setesdalsmuseet.no/faste-utstillingar/evje-mineralsti/ Grundig omtale av Evje Mineralsti hos Setesdalsmuseet]<br /> *[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157714670852928 Geir Daasvatn sine bilder fra Evje Mineralsti]<br /> <br /> [[Kategori:Turløyper i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Næringsliv i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Turistattraksjoner i Setesdal]]<br /> [[Kategori:Setesdalsmuseet]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Skarveheia_(Vikst%C3%B8l)&diff=227025 2025-05-10T20:41:24Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:20250510 150144.jpg|miniatyr|høyre|Utsikt oppe på Skarveheia retning vest, [[10. mai 2025]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:20250510 155317.jpg|miniatyr|høyre|Grove magnetittkrystaller i pegmatitt, [[10. mai 2025]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> '''Skarveheia''' er eit fjell (602 moh.) på nordsida av [[Fylkesveg 42]] (Arendalsvegen), ved grensa mot [[Vegusdal]] (Birkenes), aust i [[Evje og Hornnes kommune]].<br /> <br /> Hele Skarveheia domineres av granitisk gneis med utallig mange mindre pegmatitter, noe som er resultatet av oppsmelting av gneisen. Gneisstrukturen er bevart på flere steder, men like ofte er den forsvunnet på grunn av oppsmelting. Hele området er mineralfattig, og kun småmengder av magnetitt og biotitt ble funnet som aksessoriske mineraler. Kun på et sted ble det observert blek grøn felstpat, også kalt amazonitt. Det finnes ingen drivverdige forekomster av feltspat og kvarts etter alt sannsynlighet.<br /> <br /> [[Kategori:Fjell i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:20250510_155317.jpg&diff=227024 2025-05-10T20:35:49Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Grove magnetittkrystaller i pegmatitt.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Skarveheia_(Vikst%C3%B8l)&diff=227023 2025-05-10T20:27:08Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:20250510 150144.jpg|miniatyr|høyre|Utsikt oppe på Skarveheia retning vest, [[10. mai 2025]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> '''Skarveheia''' er eit fjell (602 moh.) på nordsida av [[Fylkesveg 42]] (Arendalsvegen), ved grensa mot [[Vegusdal]] (Birkenes), aust i [[Evje og Hornnes kommune]].<br /> <br /> [[Kategori:Fjell i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:20250510_150144.jpg&diff=227022 2025-05-10T20:24:08Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Utsikt retning vest oppe på Skarveheia.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=%C3%98rnefjell_(Lislevand)&diff=227021 2025-05-10T20:21:03Z

<p>Ronald Werner: Tilføyet 2 nye bilder</p> <hr /> <div>[[Fil:Lislevand Evje 020618-3.jpg|miniatyr|høyre|LIslevand, med Ørnefjell som reisar seg bratt bak husa i garden, [[2. juni 2018]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:20220902 144939.jpg|miniatyr|høyre|Utsikt fra Ørnefjell retning øst, [[2. september 2022]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> [[Fil:20220902_143105.jpg|miniatyr|høyre|Utsikt fra Ørnefjell retning Lislevannet, [[2. september 2022]]. {{Byline|[[Ronald Werner]]}}]]<br /> <br /> '''Ørnefjell''' er eit fjell eller ein ås rett nord for busetnaden på [[Lislevand]], aust i [[Evje]], i [[Evje og Hornnes|Evje og Hornnes kommune]]. <br /> <br /> == Tur i området ==,<br /> Dette er ikkje ein utprega topp med eit spesielt utkikkspunkt, men heller ei lang fjellside med mange mogelegheitar for å sjå utover landskapet. Det er ikkje tydelege stigar til områda med utsikt. Ein bør vere forsiktig på nokre av strekningane, og heller ta ein omveg. <br /> <br /> == Geologi ==<br /> Geologisk sett består heile fjellet tilsynelatande av ein granittisk gneis med massevis av mindre [[Pegmatitt|pegmatittar]] som ser ut å vere resultat av anateksis.&lt;ref&gt;[https://en.wikipedia.org/wiki/Anatexis Artikkelen om Anatexis på Wikipedia (engelsk), besøkt 5. september 2022]&lt;/ref&gt; Ørnefjellet er truleg del av eit større drag med granittiske gneisar som kan følgast heile vegen til [[Skarveheia]].<br /> <br /> == Sjå også ==<br /> *[[Ørnefjell (Evje)]] (langs [[Fylkesveg 42]] mellom Evje sentrum og [[Galteland]])<br /> *[[Ørneknuten]] (på [[Vikstøl]] i Evje)<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&amp;layers=1002&amp;zoom=14&amp;lat=6514761.15&amp;lon=92652.47 Ørnefjell på Lislevand på Norgeskart.no]<br /> *[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Diskusjon:%C3%98rnefjell_(Evje) Opplysningar gitt av geolog Ronald Werner til Setesdalswiki]<br /> <br /> == Referansar ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> [[Kategori:Fjell i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Turløyper i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Evje]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:20220902_144939.jpg&diff=227020 2025-05-10T20:12:23Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Utsikt fra Ørnefjell retning øst.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:20220902_143105.jpg&diff=227019 2025-05-10T20:04:01Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Utsikt fra Ørnefjell retning Lislevannet.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Diskusjon:%C3%98rnefjell_(Evje)&diff=205899 2022-09-03T22:11:02Z

<p>Ronald Werner: Bare en av Ørnefjellene i Evje og Hornnes er beskrevet her, mens det faktisk finnes 2 til, med en av dem svært interessante som turmål.</p> <hr /> <div>Når jeg forstår det riktig finnes det 3 fjell med navnet &quot;Ørnefjell&quot;. Jeg vill dere gjerne gjøre oppmerksom på en annen Ørnefjell enn her beskrevet. Den som jeg syns burde absolutt blir nevnt her, befinner seg her: 58.58405440176107,7.9897427558898935. Det finnes ingen utpreget topp fra hvor man har et utsikt, men det er heller en lang fjellside med mange muligheter å se på omgivelsen. Skulle noen tilføye dette fjellet, vennligst gjør folk oppmerksom på at det er litt dårlig med lett gjenkjennelige stier til området med utsiktsmuligheter. Og i selve området må være litt forsiktig på noen få strekninger, og heller ta en omveg.<br /> Geologisk sett består hele fjellet tilsynelatende av en granittisk gneis med massevis av mindre pegmatitter som ser ut å være resultatet av anateksis. Ørnefjellet ser ut å være del av et størres drag med granittiske gneiser som kan følges hele vegen til Skarveheia.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=H%C3%A6geland_stasjon&diff=192959 2021-05-05T19:32:04Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Hægeland stasjon 220319.jpg|miniatyr|høyre|Hægeland stasjon [[22. april 2019]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> [[Fil:20210430 190954 Hægeland.jpg|miniatyr|høyre|Gammel skilt fra Setesdalsbanen sin tid]]<br /> '''Hægeland stasjon''' ligg langsmed [[Riksveg 9]] på [[Kile]] i [[Vennesla]], eit par kilometer nord for [[Hægeland]], og var ein stasjon på [[Setesdalsbanen]].<br /> <br /> Frå 2018 til 27 juni 2020 held [[Stasjonen Landhandel]], ein kombinert kafé og butikk, til i bygget.<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[https://www.facebook.com/Stasjonen-Landhandel-510190362667612/ Facebooksida til Stasonen Landhandel]<br /> <br /> {{spire}}<br /> <br /> <br /> [[Kategori:Setesdalsbanen]]<br /> [[Kategori:Bygninger i Vennesla]]<br /> [[Kategori:Kulturminner i Vennesla]]<br /> [[Kategori:Hægeland]]<br /> [[Kategori:Nasjonal sykkelrute nr. 3]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:20210430_190954_H%C3%A6geland.jpg&diff=192958 2021-05-05T19:31:27Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>Gammelt skilt på framsiden av stasjonsbygningen fra Setesdalsbanen sin tid,.</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Urdalen_(Hornnes)&diff=160690 2018-02-21T11:52:08Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Urdalen 101109 (2).jpg|miniatyr|høyre|Den tronge inngangen til Urdalen frå aust. Foto: [[Geir Daasvatn]]]]<br /> '''Urdalen''' er ein liten, men særmerkt glasial elvedal i [[Hornåsen]] i [[Hornnes]]. Han går i retning aust-vest i ei lengde på om lag 700 meter. Han er kvasst skoren, og har særleg i austre delen karakter av eit trongt gjel. Dalbotnen er fylt opp av ei svær ur. Skarhøgda ligg på 226 meter over havet. Vannskilet ligg heilt ute i opningen mot aust, og herfra haller det heile vegen bort frå hovuddalføret (Otra).<br /> <br /> I motsetnad til Otra-dalføret, og den nærliggande [[Dåsvannsdalen]], er det ikkje isen som har gravd ut Urdalen. Han må i staden vere gravd ut ved elve-erosjon. Det var den vidgjetne rektoren ved [[Hornnes landsgymnas]], [[Daniel Danielsen]], som på eigahand studerte seg fram til denne konklusjonen rundt 1930. <br /> <br /> Denne elva gjennom Urdalen oppstod truleg langt tilbake i tid, då det må ha vore ei oppdemning av is ute i hovuddalføret, slik at vatnet frå Dåsvannsdalen ei tid fekk avlaup gjennom Hornåsen til det lågare terrenget vestanfor (mot [[Kjetså]]). Denne bretunga må ganske sikkert ha skote seg fram mot sør gjennom [[Jortveitmoen]], der den vidaregåande skulen no ligg, over den nederste delen av [[Dåsåna]] der ho renn i dag og bortover mot den sør-austre delen av Hornåsen.<br /> <br /> Seinare smelta isen, og isdammen vart borte. Urdalen låg &quot;daud&quot; att.<br /> <br /> ==Kjelde==<br /> *[[Daniel Danielsen]] (1931): ''Eit par geologiske småting frå Hornnes'', særtrykk i Norsk Geologisk Tidsskrift, B XII, pp. 179-192.<br /> <br /> <br /> [[Kategori:Geologi i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=H%C3%B8vringsvatn&diff=155252 2017-10-05T13:37:12Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Høvringsvatn.jpg|thumb|Høvringsvatn sett frå [[Årdalsknapen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]<br /> [[Fil:Høvringsvatnet Evje 230815 (3).jpg|miniatyr|høyre|Kveld ved Høvringsvatn. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> '''Høvringsvatn''' er eit vatn ved [[Gautestad]] i [[Evje og Hornnes kommune]]. Det ligg 481 moh, og har ei overflate på 3,89 km². Rundt vatnet er det 20,92 km. Vatnet har ei reguleringshøgde på 8 meter. Største lengde er fem kilometer og største breidde er to kilometer. Vatnet ligg om lag ei mil nordaust for [[Evje]] og om lag seks kilometer søraust for [[Byglandsfjord]]. <br /> <br /> Ut av vatnet og vidare til [[Tovdalselva|Tovdalsvassdraget]] renn [[Klepslandsåna]].<br /> <br /> == Geologi ==<br /> Det mørke fjellet i Evje og Hornnes, amfibolittfeltet, er opphaveleg gabbro og dioritt, to beslektete dypbergarter. Området som Høvringsvatnet ligg i er ein [[batholitt]] med granittisk/monzonittisk samansetting.<br /> <br /> ==Kart==<br /> {{#display_map: 58.6477304 N, 7.9392293|type=terrain|zoom=13}}<br /> <br /> == Referansar ==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> ==Eksterne lenker==<br /> *[http://nn.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8vringsvatnet Høvringsvatnet hos Wikipedia]<br /> *[http://www.yr.no/stad/Noreg/Aust-Agder/Evje_og_Hornnes/H%C3%B8vringsvatnet/ Høvringsvatnet hos yr.no]<br /> *[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157655121052211 Geir Daasvatn sine bilete frå Høvringsvatnet på Flickr]<br /> <br /> [[Kategori:Vatn i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=H%C3%B8vringsvatn&diff=154857 2017-09-26T07:38:11Z

<p>Ronald Werner: </p> <hr /> <div>[[Fil:Høvringsvatn.jpg|thumb|Høvringsvatn sett frå [[Årdalsknapen]].{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]<br /> [[Fil:Høvringsvatnet Evje 230815 (3).jpg|miniatyr|høyre|Kveld ved Høvringsvatn. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> '''Høvringsvatn''' er eit vatn ved [[Gautestad]] i [[Evje og Hornnes kommune]]. Det ligg 481 moh, og har ei overflate på 3,89 km². Rundt vatnet er det 20,92 km. Vatnet har ei reguleringshøgde på 8 meter. Største lengde er fem kilometer og største breidde er to kilometer. Vatnet ligg om lag ei mil nordaust for [[Evje]] og om lag seks kilometer søraust for [[Byglandsfjord]]. <br /> <br /> Ut av vatnet og vidare til [[Tovdalselva|Tovdalsvassdraget]] renn [[Klepslandsåna]].<br /> <br /> == Geologi ==<br /> Det mørke fjellet i Evje og Hornnes, amfibolittfeltet, er opphaveleg vulkansk. Området som Høvringsvatnet ligg i er ein ''batholitt'' med granittisk/monzonittisk sammensetning.<br /> ==Kart==<br /> {{#display_map: 58.6477304 N, 7.9392293|type=terrain|zoom=13}}<br /> <br /> == Referansar ==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> ==Eksterne lenker==<br /> *[http://nn.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8vringsvatnet Høvringsvatnet hos Wikipedia]<br /> *[http://www.yr.no/stad/Noreg/Aust-Agder/Evje_og_Hornnes/H%C3%B8vringsvatnet/ Høvringsvatnet hos yr.no]<br /> *[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157655121052211 Geir Daasvatn sine bilete frå Høvringsvatnet på Flickr]<br /> <br /> [[Kategori:Vatn i Evje og Hornnes]]</div>

Ronald Werner https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fl%C3%A5t_nikkelgruve&diff=154827 2017-09-25T15:14:18Z

<p>Ronald Werner: Det er uheldig å snakke om &quot;Flåt gruve&quot; siden overalt i litteraturet brukes det fortrinnsvis &quot;Flåt nikkelgruve&quot;. Se for eksempel Evje og Hornnes Bygdebok del 2.</p> <hr /> <div>[[Fil:Flåt gruve 2005.jpg|thumb|300px|Ei sjakt i Flåt nikkelgruve{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]<br /> [[Fil:Flåt gruve malmgangen.png|miniatyr|høyre|Tverrprofil av malmsona i Flåt med gruvegangar. {{Byline|Evje og Hornnes kommune/Gruvearkivet}}]]<br /> '''Flåt nikkelgruve''' er ei nedlagd nikkelgruve i [[Mykleåsen]] i Flot mark i [[Flatebygd]] i [[Evje og Hornnes kommune]]. Ho var først ei koppargruve. Holet i fjellet der malmen var teken ut, blei kalla [[Koparhola]]. I 1872 blei selskapet [[Evje Nikkelverk IS|Interessentskapet Evje Nikkelverk]] formelt skipa, og same hausten kom gruva i drift som nikkelgruve. På slutten av 1800-talet var Flåt gruve den største nikkelgruva i Nord-Europa. I 1873 kom det smelteverk til Evje, [[Evje nikkelverk]], og gruva og smelteverket var i drift til 1946.<br /> <br /> Drifta fall i tre periodar:<br /> <br /> * 1. periode: 1872-1894<br /> * 2. periode: 1899-1920<br /> * 3. periode: 1927-1946<br /> <br /> <br /> == Første driftsperioden 1872 - 1894 ==<br /> <br /> Infanterikaptein (seinare oberst) [[Fridtjof A. Henriksen]] var den drivande krafta då gruvedrifta starta opp hausten 1872. To svenskar, [[Andreas Jar]] og [[Petter Wennerstrøm]], skal saman med flatebygdingen og smeden [[Aadne N. Østerhus]], ha vore dei som starta opp sjølve arbeidet. Men alt ved utgongen av 1872 var det 32 arbeiderar ved gruva.&lt;ref&gt;[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]]'', hefte utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2000, s. 5-6&lt;/ref&gt; Driftsmetodane var svært primitive den første tida. Det var stort sett handboring og krutt. I 1914 kom trykkluftboring. <br /> <br /> I 1873 blei det bygd smeltehytte i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmen frå gruva vart fram til 1909 frakta med hest ned til smeltehytta.&lt;ref&gt;''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk, s. 6&lt;/ref&gt; Vidare frå Evje måtte nikkelen fraktast først med båt to mil nedover [[Kilefjorden]], så tre mil med hestekraft til Mosby, og til slutt ei mil på pråm igjen på [[Otra]] fram til [[Kristiansand]]. <br /> <br /> Det var høgkonjuktur for nikkel først på 1870-talet. Talet på arbeidsfolk auka. Alt i 1874 var det 44 arbeidarar ved gruva. Dette sette spor etter seg i bondebygda Evje.&lt;ref&gt;''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk'', s. 9&lt;/ref&gt; Men få år seinare kom eit stort omslag i etterspurnaden. Produksjonen sank til eit lavmål. <br /> <br /> I 1883 blei gruva leigd bort til det britiske selskapet [[H. H. Vivian|H. H. Vivian &amp; Co]]. Britane dreiv gruva fram til 1894. Engelskmannen Alfred Merry styrde gruveanlegget i 1886-1886. Frå 1889 til 1894 var [[Gudbrand Henriksen]], son til oberst Henriksen, direktør. Gruva gjekk jamt godt i dei åra ho var leigd ut. <br /> <br /> På byrjinga av 1890-talet blei konkurransen på nikkelmarknaden hardare. Arbeidet på [[Setesdalsbanen]] var komen i gang, og det var eindel utvandring til Amerika. Arbeidslønene blei pressa oppover. Vivian &amp; Co fann drifta ulønnsam, og sa opp leigeavtalen.&lt;ref&gt;''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk'', s. 9&lt;/ref&gt;<br /> <br /> Skråsjakta var no 150 meter lang, og ein var komen ned på 90 meter under bakken.<br /> <br /> == Andre driftsperioden 1899 - 1920 ==<br /> I 1899 vart Flåt-gruva sett i drift igjen. Sonen til oberst Henriksen, [[Gudbrand Henriksen]], hadde det daglege ansvaret for drifta. [[Setesdalsbanen]] hadde no kome til Evje. Transportutgiftene til og frå Kristiansand var kraftig redusert. Det gav grunnlag for ny lønsemd.&lt;ref&gt;''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk'', s. 10&lt;/ref&gt;<br /> <br /> Dei første ti åra av den andre driftsperioden var det ikke noka stordrift i gruva. Først rundt 1910 blei det meir fart i drifta. I 1909 blei gruva og verket seld til eit nytt aksjeselskap, også det med namnet [[Evje Nikkelverk (AS)]]. Det kom inn meir kapital, og det kom ein moderniseringsperiode for anlegget. I 1909 kom det taubane frå gruva til smeltehytta ved Fennefossen, ei strekning på rundt 5 kilometer. Transportkostnadene for malmen gjekk kraftig ned. I 1910 vart det bygd elektrisitetsverk ved Fennefossen. I 1914 gjekk ein over til maskinboring i gruva. I 1915 begynte arbeidet med ei ny [[Loddsynken (Flåt)|loddsjakt]]. Ho kom etterkvart til å gå ned til 402 meter. I 1918 kom ein ny gruveheis. I denne driftsperioden vart det også bygd eit heilt nytt bustadfelt for dei tilsette på [[Grenneshaugen bustadfelt|Grenneshaugen]] i [[Flatebygd]].&lt;ref&gt;''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk'', s. 10-12&lt;/ref&gt;<br /> <br /> I 1911 kom den unge gruveingeniøren [[Birger Thorkildsen]] til bygda og Flåt-gruva. Han blei driftsstyrar i 1918, og hadde det daglege ansvaret for drifta heilt fram til gruva vart stengd for godt i 1946.<br /> <br /> == Tredje driftsperioden 1927 - 1946 ==<br /> [[Fil:Ringeriksbua Flåt gruve Evje 190817 (2).jpg|miniatyr|høyre|[[Ringeriksbua]] er ein av dei få bygningane som framleis er å sjå i gruveområdet. Ho blei bygd som lagerbu i 1937. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> Frå hausten 1927 kom drifta ved Flåt gruve i gong igjen. Det var eit nytt selskap, [[Raffineringsverket AS]], som no skulle stå for drifta. Drifta fekk eit større omfang enn nokon gong før. Arbeidsstokken i gruva og på verket nede ved Fennefossen låg på 300 til 350 mann. På første halvdelen av 1930-talet blei det brote ut 160 000 kubikkmeter fjell - årleg. Men etter 1938, det beste året nokon gong, var tendensen at mengda utsprengd malm gjekk ned år for år. Fjellet blei fattigare på både kopar og nikkel. Drifta av Flåt gruve gjekk mot slutten.<br /> <br /> Så kom krigen i 1940. Tyskerane trong metall til krigføringa, og gruva på Flåt blei viktig for okkupasjonsmakta. Dei siste restane av verdi i fjellet blei pinte ut. Då freden kom i 1945, var det klart at grunnlaget for vidare drift var borte.&lt;ref&gt;''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk'', s. 28&lt;/ref&gt;<br /> <br /> Då drifta stansa i 1945/1946 var loddsjakta 402 meter djup.<br /> <br /> == Ein hard arbeidsplass ==<br /> [[Fil:Minnesteinen Flåt gruve 290914.jpg|miniatyr|høyre|Minnesteinen over dei som omkom i gruva. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]<br /> Nikkelgruva, og det tilhøyrande Evje nikkelverk, var ein hard arbeidsplass. 18 menneske omkom i arbeidsulukker i gruva eller på smelteverket, og mange vart hardt skadde. Det er reist ein [[Minnesteinen ved Flåt gruve|minnestein]] over dei som omkom framføre den gamle gråsteinstippen i Flåt-gruva.<br /> <br /> == Nyare tid - besøksgruve ==<br /> Etter at gruva var stengd i mange år, tok [[Reidar Kjetså]] opp arbeidet med å gjere Flåt gruve tilgjengeleg for publikum som ei besøksgruve. Men i 2012 sa han opp leigeavtalen på grunn av sterkt redusert besøkstal og skrantande økonomi i drifta, mellom anna var det eit tilsig av vatn på 3-4000 kbm i året. Gruva treng meir straum, og rust er eit problem å grunn av syrenivået i gruva. Om ho skulle halde fram som besøksgruve, måtte nytt anlegg for ljos og naudljos på plass. Samla kostnader for å få på plass det som mangla var kalkulert til 1,8 millionar, og difor foreslo rådmannen våren 2014 at gruva vart stengd og plombert.<br /> <br /> == Sjå også ==<br /> *[[Olav Arne Kleveland]] har skrive utfyllande om gruvedrifta i heftet ''[[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]]''.<br /> *[[Minnesteinen ved Flåt gruve]]<br /> *<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[[Ole Birger Lien]]: ''Evje-rådmannen vil stenge og forsegle Flåt gruve''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 38, 2014]] side 15<br /> *[[Olav Arne Kleveland]]: ''[[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]]''. Hefte utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2000<br /> <br /> [[Kategori:Næringsliv i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]]<br /> [[Kategori:Etableringer i 1872]]</div>

Ronald Werner