Setesdalswiki - Brukarbidrag [nn]

Reidar Tveito

2024-11-12T19:53:00Z

Reidar T:

{{Person | bilde = Reidar T.jpg| bildetekst = Reidar Tveito på tur mellom [[Reinevatn]] og [[Smalevatn]] i Bykleheiane, 2013.| fdag =21 | fmåned =11 | får = 1946| ddag = | dmåned = | dår =|Samtykke=ja }}

'''Reidar Tveito''' (fødd 21. november 1946) er ein tidlegare sagbruksarbeidar med stor interesse for fotografering. Han er gift med [[Kirsten Margrethe Hansen]] og har tre born, [[Heidi Marie Hansen Tveito]], [[Håkon Hansen Tveito]] og [[Bruker:Katrine|Katrine Hansen Tveito]] Han bur på [[Byglandsfjord]], og gjennom åra har han arbeidd på fleire sagbruk. Han starta på dampsaga på Byglandsfjord i 1970, sidan kom han til [[Skibsplast]] på [[Evje]] og [[Almedal Sagbruk]] i [[Grendi]] før han kom tilbake til [[Byglandsfjord Sag]] på [[Vassendøya]] då dei starta opp i 1986. Der vart han verande til han pensjonerte seg i 2008.

==Albumbøker==
Gjennom åra med fotografering har han også fått ei stor samling bilete av både folk og natur, særleg i Nedre Setesdal. Frå 2008 har han gitt ut ei rekke lokalhistoriske albumbøker der han har presentert bileta sine saman med tekst. Fleire av dei har hatt små opplag og vore berekna på den lokale marknaden og er difor alt utselde.

I 2010 satsa han 80.000 kroner på ei bok som hadde 208 sider og handla om arbeidsplassane han hadde hatt. -Ikkje mange tek bilete av arbeidsplassen sin, sa han til [[Setesdølen]] då boka ''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' vart lansert. Til den fekk han støtte både frå [[Bygland kommune]] (15.000 kroner), [[Setesdal Regionråd]], Almedal Sag, Byglandsfjord Sag og [[Årdal skogeigarlag]].

I samband med at det var 50 år sidan Setesdalsbanen vart lagd ned, laga han boka [[Setesdalsbanen 1896-1962]] med bilete frå livet på Setesdalsbanen i den tida den var i drift. Første opplaget av boka vart utseld så fort at han måtte lage eit nytt opplag.

Sommaren 2014 kom så boka om [[Riksveg 9]]: [[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]].

==Bibliografi==
*''[[Byglandsfjord 4. Historia frå 1911 til 1916]]'' 2024 ISBN 978-82-691242-6-2
*''[[Byglandsfjord 3. Historia frå 1839 til 1911]]'' 2024 ISBN 978-82-691242-5-5
*''[[Byglandsfjord 2. Samferdsla frå 1804 til 1896, og 97 hus frå 1893 til 1958]]'' 2021 ISBN 978-82-691242-4-8
*''[[Kultur- og fornminner omkring Byglandsfjord]]'' 2020 ISBN 978-82-691242-2-4
*''[[Bommen, rundkøyringa og andre vegendringar rundt Byglandsfjord]]'' 2019 ISBN 978-82-691242-1-7
*''[[Ferja, brua og ny-vegen i og omkring Byglandsfjord]]'' 2018 ISBN 978-82-691242-0-0
*''[[Ridesti og gamle vegspor omkring Byglandsfjord]]'' 2017 ISBN 978-82-998304-9-2
*''[[Veråni]]'' 2016 ISBN 978-82-998304-8-5
*''[[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]]'' 2014 ISBN 978-82-998304-7-8
*''[[Setesdalsbanen 1896-1962]]'' 2012 ISBN 978-82-998304-5-4
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra 3]]'' (Fjell og nutar, tredje del) 2011 ISBN 978-82-998304-4-7
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra]]'' (Fjell og nutar, andre del) 2011 ISBN 978-82-998304-3-0
*''[[Fjell og nutar]], fyrste del'' 2010 ISBN 978-82-998304-2-3
*''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' 2010 ISBN 978-82-998304-0-9
*''Stasjon og tog på Byglandsfjord før og nå'' 2009
*''Fånefjell, Tjovhola og Årdalsknapen'' 2009 (både norsk og engelsk språk i boka)
*''Blåner i det fjerne'' 2008
*''Kjente og ukjente navn på Byglandsfjord'' 2008
*''[[Hamregruva og heiene innafor|Hamregruva]]'' 2008
*''Horga'' 2008

== Kulturprisen ==
Reidar blei tildelt [[Kulturprisen i Bygland kommune|Bygland kommune sin kulturpris for 2018]] under ei tilstelning på [[Landeskogen]] [[17. mai 2018]].

==Kjelder==
*Bokliste i ''Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra''
*[[Sigurd Haugsgjerd]]: -Ingen har fotografert arbeidsplassen sin. Artikkel i [[Setesdølen nr. 30, 2010]] side 6
*Fødselsdato frå [[Setesdølen nr. 93, 2006]] side 12
*[[Jan Olsen]], ''Fortent heider til Reidar Tveito'', artikkel i [[Setesdølen nr. 35, 2018]], side 16

==Eksterne lenker==
*[https://setesdalswiki.no/blog/meir-om-reinshornheii-10559361/ Om Reidar Tveito sitt bilete av molteblom på Valle Radio sin blogg]

{{DEFAULTSORT:Tveito, Reidar}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Sagbruksarbeidere]]
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]

Koddøya

2021-01-28T10:34:39Z

Reidar T:

[[Fil:Koddøya.jpg|thumb|byline|Foto: [[Reidar Tveito]]]]
'''Koddøya''' er ein holme vest i [[Byglandsfjorden]], om lag tvers over for [[Neset Camping]], like sør for [[Bøøyi]]. Det lokale namnet er Bøøyane, og er ei samling øyar og skjer. Koddøya, med kartnamnet Koddøy, er lengst mot sør. Det er eigentleg berre ein fjellnabbe som stikk opp av vatnet, og dekka med litt lyng og små tre.

== Kart ==
{{kart|Bøøyi}}
== Kjelde ==
*Opplyst av Reidar Tveito [[28. januar 2021]]

[[Kategori:Bygland]]

Kultur- og fornminner omkring Byglandsfjord

2020-09-20T20:14:42Z

Reidar T:

[[Fil:Byglandsfjord Reidar Tveito bokomslag.jpg|miniatyr|høyre|Framsida på boka. Biletet er tatt av [[Leif Kenneth Øvergård]] (2017)]]
'''Kultur- og fornminner omkring Byglandsfjord''' er ei lokalhistorisk bok der forfattaren, [[Reidar Tveito]], freistar å få fram det ein veit om levesettet til folka som har levd her gjennom dei mange tusen åra sidan dei kom hit for første gong. Boka omhandlar kor folka levde dei første tidene, kva dei dreiv med og korleis tidene endra seg frå eldre steinalder framover mot moderne tid. Ved sida av særs mykje interessant lokalhistorisk stoff, inneheld boka ei stor mengde historiske og nyare bilete samt teikningar og illustrasjoner. Dei fleste bileta er forfattarens eigne. Teikningane er ved Katrine Tveito, Øystein Henriksen, Roderich Kohler, Gerlinde Streit og Anne Elisabeth Nitteberg. Det er avisstoff og bilete frå [[Setesdølen]], [[Agderposten]] og [[Fædrelandsvennen]]. Utgjevingsår er 2020. Boka er utgjeve på eige forlag, og trykt hos Bjorvand & Co AS i Kristiansand. Den har 128 sider. Pris: 350 kroner. Boka er å få kjøpt mellom anna på [[Coop Marked Byglandsfjord]], og hos [[Norli Evje]]. ISBN 978-82-691242-2-4.

== Innhald ==
*Introduksjon med flyfoto over Byglandsfjord i dag (side 1)
*Føreord (side 2)
*Innhald (side 3)
*Spor frå istida (side 4-13)
*Steinalderen (side 14-79)
**Side 16-23: [[Kjerringodden]]
**Side 24-41: [[Vassendøya]]
**Side 42-49: Jernbanebrua
**Side 50-63: [[Neset (Bygland gnr. 68)|Neset]]
**Side 64-73: Øyane
**Side 74-79: [[Senum]]
*Jarnalder og vikingtid (side 80-111)
**Side 81-91: Senum
**Side 92-95: [[Vassend]]
**Side 96-97: [[Byglandsfjord]]
**Side 98-105: [[Rolfsodden]]
**Side 106-111: Senumshorja
*Mellomalder og tida etter (side 112-128
**Side 113: [[Kattedalen]]
**Side 114-116: Runeberg
**Side 117: Agderstrand
**Side 118-119: Tjuvhola
**Side 120-122: [[Årdalsknapen]]
**Side 123: Runebergfeltet
**Side 124-125: Vassendøybåten
**Side 126: [[Ropåsnes]]
**Side 127: Stasjonen, Bjoren
**Side 128: Frå vår tid

[[Kategori:Bygland i bokhyllen]]
[[Kategori:Evje og Hornnes i bokhyllen]]
[[Kategori:Bøker av Reidar Tveito]]

Thor II

2020-01-06T13:04:45Z

Reidar T:

[[Fil:Thor 2 ved Dampsaga, 1965..jpg|thumb|Thor II ved Dampsaga på Byglandsfjord 1965 {{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Thor II''' var ein slepebåt som vart brukt i tømmerfløtinga på [[Byglandsfjorden]]. Den vart sett på vatnet [[7. juni 1961]] og var i bruk til 1977 då dei siste stokkane vart sendt på vatnet. Båten er 30 fot lang og veg 12 tonn. Han var bygd ved [[Høivolds Mekaniske verksted]] i Kristiansand.

Då tømmerfløtinga tok slutt i [[Setesdal]], vart båten flytta til [[Ålefjærfjorden]], der han også vart brukt til å slepe tømmer. Då dette vart slutt, overtok [[Per Kristian Vindi]] frå [[Lillesand]] båten og nytta han som anleggsbåt i [[Blindleia]] i samband med hyttebygging der. Sidan vart han lagt i opplag ved [[Åkerøya]] i [[Høvåg]]. Men hausten 2000 samla [[Bjorens venner]] inn 60.000 kroner og fekk båten tilbake til Byglandsfjorden. Planen var å restaurere han og få han i drift. Slik gjekk det ikkje. I kulturminneplan for Bygland frå 2018 heiter det at han står lagra i ei løe i [[Grendi]].

== Kjelder ==
*''Slepebåten Thor II tilbake i Bygland''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 103, 2000]] side 4

[[Kategori:Båter]]

Thor II

2020-01-06T10:55:12Z

Reidar T:

[[Fil:Slepebåten Thor, Dampsagas jubilebok 1948 jpg|thumb|Thor II {{byline|Dampsagas jubileumsbok 1948}}]]
'''Thor II''' var ein slepebåt som vart brukt i tømmerfløtinga på [[Byglandsfjorden]]. Den vart sett på vatnet [[7. juni 1961]] og var i bruk til 1977 då dei siste stokkane vart sendt på vatnet. Båten er 30 fot lang og veg 12 tonn. Han var bygd ved [[Høivolds Mekaniske verksted]] i Kristiansand.

Då tømmerfløtinga tok slutt i [[Setesdal]], vart båten flytta til [[Ålefjærfjorden]], der han også vart brukt til å slepe tømmer. Då dette vart slutt, overtok [[Per Kristian Vindi]] frå [[Lillesand]] båten og nytta han som anleggsbåt i [[Blindleia]] i samband med hyttebygging der. Sidan vart han lagt i opplag ved [[Åkerøya]] i [[Høvåg]]. Men hausten 2000 samla [[Bjorens venner]] inn 60.000 kroner og fekk båten tilbake til Byglandsfjorden. Planen var å restaurere han og få han i drift. Slik gjekk det ikkje. I kulturminneplan for Bygland frå 2018 heiter det at han står lagra i ei løe i [[Grendi]].

== Kjelder ==
*''Slepebåten Thor II tilbake i Bygland''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 103, 2000]] side 4

[[Kategori:Båter]]

Thor II

2020-01-06T10:53:05Z

Reidar T:

[[Fil:Slepebåten Thor, Dampsagas jubilebok 1948 jpg|Thor II {{byline|Dampsagas jubileumsbok 1948}}]]
'''Thor II''' var ein slepebåt som vart brukt i tømmerfløtinga på [[Byglandsfjorden]]. Den vart sett på vatnet [[7. juni 1961]] og var i bruk til 1977 då dei siste stokkane vart sendt på vatnet. Båten er 30 fot lang og veg 12 tonn. Han var bygd ved [[Høivolds Mekaniske verksted]] i Kristiansand.

Då tømmerfløtinga tok slutt i [[Setesdal]], vart båten flytta til [[Ålefjærfjorden]], der han også vart brukt til å slepe tømmer. Då dette vart slutt, overtok [[Per Kristian Vindi]] frå [[Lillesand]] båten og nytta han som anleggsbåt i [[Blindleia]] i samband med hyttebygging der. Sidan vart han lagt i opplag ved [[Åkerøya]] i [[Høvåg]]. Men hausten 2000 samla [[Bjorens venner]] inn 60.000 kroner og fekk båten tilbake til Byglandsfjorden. Planen var å restaurere han og få han i drift. Slik gjekk det ikkje. I kulturminneplan for Bygland frå 2018 heiter det at han står lagra i ei løe i [[Grendi]].

== Kjelder ==
*''Slepebåten Thor II tilbake i Bygland''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 103, 2000]] side 4

[[Kategori:Båter]]

Fil:Thor 2 ved Dampsaga, 1965..jpg

2020-01-06T10:41:37Z

Reidar T: Den nye slepebåten fekk namnet Thor 2. Her ved Dampsaga på Byglandsfjord.Kategori:Båter Kategori:Bilder av Reidar Tveito

== Beskrivelse ==
Den nye slepebåten fekk namnet Thor 2. Her ved Dampsaga på Byglandsfjord.[[Kategori:Båter]] [[Kategori:Bilder av Reidar Tveito]]

Fil:Slepebåten Thor, Dampsagas jubilebok 1948..jpg

2020-01-06T10:36:19Z

Reidar T: Den fyrste slepebåten hadde namnet Thor. Kategori:Båter

== Beskrivelse ==
Den fyrste slepebåten hadde namnet Thor. [[Kategori:Båter]]

Reidar Tveito

2019-06-06T13:33:53Z

Reidar T: Føyde til ny bok

{{Person | bilde = Reidar T.jpg| bildetekst = Reidar Tveito på tur mellom [[Reinevatn]] og [[Smalevatn]] i Bykleheiane, 2013.| fdag =21 | fmåned =11 | får = 1946| ddag = | dmåned = | dår =|Samtykke=ja }}

'''Reidar Tveito''' (fødd 21. november 1946) er ein tidlegare sagbruksarbeidar med stor interesse for fotografering. Han er gift med [[Kirsten Margrethe Hansen]] og har tre born, [[Heidi Marie Hansen Tveito]], [[Håkon Hansen Tveito]] og [[Bruker:Katrine|Katrine Hansen Tveito]] Han bur på [[Byglandsfjord]], og gjennom åra har han arbeidd på fleire sagbruk. Han starta på dampsaga på Byglandsfjord i 1970, sidan kom han til [[Skibsplast]] på [[Evje]] og [[Almedal Sagbruk]] i [[Grendi]] før han kom tilbake til [[Byglandsfjord Sag]] på [[Vassendøya]] då dei starta opp i 1986. Der vart han verande til han pensjonerte seg i 2008.

==Albumbøker==
Gjennom åra med fotografering har han også fått ei stor samling bilete av både folk og natur, særleg i Nedre Setesdal. Frå 2008 har han gitt ut ei rekke lokalhistoriske albumbøker der han har presentert bileta sine saman med tekst. Fleire av dei har hatt små opplag og vore berekna på den lokale marknaden og er difor alt utselde.

I 2010 satsa han 80.000 kroner på ei bok som hadde 208 sider og handla om arbeidsplassane han hadde hatt. -Ikkje mange tek bilete av arbeidsplassen sin, sa han til [[Setesdølen]] då boka ''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' vart lansert. Til den fekk han støtte både frå [[Bygland kommune]] (15.000 kroner), [[Setesdal Regionråd]], Almedal Sag, Byglandsfjord Sag og [[Årdal skogeigarlag]].

I samband med at det var 50 år sidan Setesdalsbanen vart lagd ned, laga han boka [[Setesdalsbanen 1896-1962]] med bilete frå livet på Setesdalsbanen i den tida den var i drift. Første opplaget av boka vart utseld så fort at han måtte lage eit nytt opplag.

Sommaren 2014 kom så boka om [[Riksveg 9]]: [[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]].

==Bibliografi==
*''[[Bommen, rundkøyringa og andre vegendringar rundt Byglandsfjord]]'' 2019 ISBN 978-82-691242-1-7
*''[[Ferja, brua og ny-vegen i og omkring Byglandsfjord]]'' 2018 ISBN 978-82-691242-0-0
*''[[Ridesti og gamle vegspor omkring Byglandsfjord]]'' 2017 ISBN 978-82-998304-9-2
*''[[Veråni]]'' 2016 ISBN 978-82-998304-8-5
*''[[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]]'' 2014 ISBN 978-82-998304-7-8
*''[[Setesdalsbanen 1896-1962]]'' 2012 ISBN 978-82-998304-5-4
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra 3]]'' (Fjell og nutar, tredje del) 2011 ISBN 978-82-998304-4-7
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra]]'' (Fjell og nutar, andre del) 2011 ISBN 978-82-998304-3-0
*''[[Fjell og nutar]], fyrste del'' 2010 ISBN 978-82-998304-2-3
*''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' 2010 ISBN 978-82-998304-0-9
*''Stasjon og tog på Byglandsfjord før og nå'' 2009
*''Fånefjell, Tjovhola og Årdalsknapen'' 2009 (både norsk og engelsk språk i boka)
*''Blåner i det fjerne'' 2008
*''Kjente og ukjente navn på Byglandsfjord'' 2008
*''[[Hamregruva og heiene innafor|Hamregruva]]'' 2008
*''Horga'' 2008

== Kulturprisen ==
Reidar blei tildelt [[Kulturprisen i Bygland kommune|Bygland kommune sin kulturpris for 2018]] under ei tilstelning på [[Landeskogen]] [[17. mai 2018]].

==Kjelder==
*Bokliste i ''Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra''
*[[Sigurd Haugsgjerd]]: -Ingen har fotografert arbeidsplassen sin. Artikkel i [[Setesdølen nr. 30, 2010]] side 6
*Fødselsdato frå [[Setesdølen nr. 93, 2006]] side 12
*[[Jan Olsen]], ''Fortent heider til Reidar Tveito'', artikkel i [[Setesdølen nr. 35, 2018]], side 16

==Eksterne lenker==
*[http://valleradio.blogs.no/2011/02/10/meir-om-reinshornheii-10559361/ Om Reidar Tveito sitt bilete av molteblom på Valle Radio sin blogg]

{{DEFAULTSORT:Tveito, Reidar}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Sagbruksarbeidere]]
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]

Reidar Tveito

2018-12-16T13:53:12Z

Reidar T: Føyde til ny bok

{{Person | bilde = Reidar T.jpg| bildetekst = Reidar Tveito på tur mellom [[Reinevatn]] og [[Smalevatn]] i Bykleheiane, 2013.| fdag =21 | fmåned =11 | får = 1946| ddag = | dmåned = | dår =|Samtykke=ja }}

'''Reidar Tveito''' (fødd 21. november 1946) er ein tidlegare sagbruksarbeidar med stor interesse for fotografering. Han er gift med [[Kirsten Margrethe Hansen]] og har tre born, [[Heidi Marie Hansen Tveito]], [[Håkon Hansen Tveito]] og [[Bruker:Katrine|Katrine Hansen Tveito]] Han bur på [[Byglandsfjord]], og gjennom åra har han arbeidd på fleire sagbruk. Han starta på dampsaga på Byglandsfjord i 1970, sidan kom han til [[Skibsplast]] på [[Evje]] og [[Almedal Sagbruk]] i [[Grendi]] før han kom tilbake til [[Byglandsfjord Sag]] på [[Vassendøya]] då dei starta opp i 1986. Der vart han verande til han pensjonerte seg i 2008.

==Albumbøker==
Gjennom åra med fotografering har han også fått ei stor samling bilete av både folk og natur, særleg i Nedre Setesdal. Frå 2008 har han gitt ut ei rekke lokalhistoriske albumbøker der han har presentert bileta sine saman med tekst. Fleire av dei har hatt små opplag og vore berekna på den lokale marknaden og er difor alt utselde.

I 2010 satsa han 80.000 kroner på ei bok som hadde 208 sider og handla om arbeidsplassane han hadde hatt. -Ikkje mange tek bilete av arbeidsplassen sin, sa han til [[Setesdølen]] då boka ''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' vart lansert. Til den fekk han støtte både frå [[Bygland kommune]] (15.000 kroner), [[Setesdal Regionråd]], Almedal Sag, Byglandsfjord Sag og [[Årdal skogeigarlag]].

I samband med at det var 50 år sidan Setesdalsbanen vart lagd ned, laga han boka [[Setesdalsbanen 1896-1962]] med bilete frå livet på Setesdalsbanen i den tida den var i drift. Første opplaget av boka vart utseld så fort at han måtte lage eit nytt opplag.

Sommaren 2014 kom så boka om [[Riksveg 9]]: [[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]].

==Bibliografi==
*''Ferja, brua og ny-vegen i og omkring Byglandsfjord'' 2018 ISBN 978-82-691242-0-0
*''[[Ridesti og gamle vegspor omkring Byglandsfjord]]'' 2017 ISBN 978-82-998304-9-2
*''[[Veråni]]'' 2016 ISBN 978-82-998304-8-5
*''[[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]]'' 2014 ISBN 978-82-998304-7-8
*''[[Setesdalsbanen 1896-1962]]'' 2012 ISBN 978-82-998304-5-4
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra 3]]'' (Fjell og nutar, tredje del) 2011 ISBN 978-82-998304-4-7
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra]]'' (Fjell og nutar, andre del) 2011 ISBN 978-82-998304-3-0
*''[[Fjell og nutar]], fyrste del'' 2010 ISBN 978-82-998304-2-3
*''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' 2010 ISBN 978-82-998304-0-9
*''Stasjon og tog på Byglandsfjord før og nå'' 2009
*''Fånefjell, Tjovhola og Årdalsknapen'' 2009 (både norsk og engelsk språk i boka)
*''Blåner i det fjerne'' 2008
*''Kjente og ukjente navn på Byglandsfjord'' 2008
*''[[Hamregruva og heiene innafor|Hamregruva]]'' 2008
*''Horga'' 2008

== Kulturprisen ==
Reidar blei tildelt [[Kulturprisen i Bygland kommune|Bygland kommune sin kulturpris for 2018]] under ei tilstelning på [[Landeskogen]] [[17. mai 2018]].

==Kjelder==
*Bokliste i ''Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra''
*[[Sigurd Haugsgjerd]]: -Ingen har fotografert arbeidsplassen sin. Artikkel i [[Setesdølen nr. 30, 2010]] side 6
*Fødselsdato frå [[Setesdølen nr. 93, 2006]] side 12
*[[Jan Olsen]], ''Fortent heider til Reidar Tveito'', artikkel i [[Setesdølen nr. 35, 2018]], side 16

==Eksterne lenker==
*[http://valleradio.blogs.no/2011/02/10/meir-om-reinshornheii-10559361/ Om Reidar Tveito sitt bilete av molteblom på Valle Radio sin blogg]

{{DEFAULTSORT:Tveito, Reidar}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Sagbruksarbeidere]]
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]

Byglandsfjord Træskofabrik

2018-04-23T14:20:34Z

Reidar T: Ikkje presens

[[Fil:Agder 1974.jpg|miniatyr|350px|Bygget til venstre var opphaveleg Byglandsfjord Træskofabrik. Til høgre var eit beredskapslager for korn, og heilt til høgre litt av Setesdal Mylle og Frørenseri. I bakgrunnen Byglandsfjord Dampsag.{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Byglandsfjord Træskofabrik''' var ei industribedrift på [[Byglandsfjord]]. Firmaet vart etablert [[20. juli 1918]] med disponent [[Hartvig Gabriel Lund]] som styreleiar. Med seg i styret hadde han handelsbestyrer Ravnaas, Iveland, [[Olav O. Øvrebø]] og [[Nils Syvertsen]]. Varamenn var [[Olaf Frøisaa]], Iveland og kaptein [[Thv. Hultmann]]. Aksjekapitalen var 40.000 kroner og planen var å begynne drifta same hausten.

Bedrifta vart lagd ned i 1921.

== Galleri ==
<gallery>
Byglandsfjord Træskofabrik Notis.jpg
Byglandsfjord Træskofabrik sko.jpg
Byglandsfjord Træskofabrik etikett.jpg
Byglandsfjord Træskofabrik til salgs.jpg
</gallery>

==Kilder==
*Notis i [[Fædrelandsvennen]] [[23. juli 1918]]

[[Kategori:Næringsliv i Bygland]]
[[Kategori:Etableringer i 1918]]
[[Kategori:Opphør i 1921]]

Byglandsfjord Træskofabrik

2018-04-23T14:18:03Z

Reidar T: Foto av bygningen

[[Fil:Agder 1974.jpg|miniatyr|350px|Bygget til venstre var opphaveleg Byglandsfjord Træskofabrik. Til høgre er eit beredskapslager for korn, og heilt til høgre litt av Setesdal Mylle og Frørenseri. I bakgrunnen Byglandsfjord Dampsag.{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Byglandsfjord Træskofabrik''' var ei industribedrift på [[Byglandsfjord]]. Firmaet vart etablert [[20. juli 1918]] med disponent [[Hartvig Gabriel Lund]] som styreleiar. Med seg i styret hadde han handelsbestyrer Ravnaas, Iveland, [[Olav O. Øvrebø]] og [[Nils Syvertsen]]. Varamenn var [[Olaf Frøisaa]], Iveland og kaptein [[Thv. Hultmann]]. Aksjekapitalen var 40.000 kroner og planen var å begynne drifta same hausten.

Bedrifta vart lagd ned i 1921.

== Galleri ==
<gallery>
Byglandsfjord Træskofabrik Notis.jpg
Byglandsfjord Træskofabrik sko.jpg
Byglandsfjord Træskofabrik etikett.jpg
Byglandsfjord Træskofabrik til salgs.jpg
</gallery>

==Kilder==
*Notis i [[Fædrelandsvennen]] [[23. juli 1918]]

[[Kategori:Næringsliv i Bygland]]
[[Kategori:Etableringer i 1918]]
[[Kategori:Opphør i 1921]]

Fil:Agder 1974.jpg

2018-04-23T14:06:09Z

Reidar T: Agderstrand på Byglandsfjord, 1974. Kategori:Bilder fra 1974 Kategori:Bilder av Reidar Tveito Kategori:Byglandsfjord

Agderstrand på Byglandsfjord, 1974.

[[Kategori:Bilder fra 1974]]
[[Kategori:Bilder av Reidar Tveito]]
[[Kategori:Byglandsfjord]]

Haugeteddan på Sordal

2018-04-18T21:30:11Z

Reidar T: Tidlegare kartfeil er nå rett

[[Fil:Haugeteddan 1973.jpg|miniatyr|left|Haugeteddan i 1973{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Haugeteddan 1977.jpg|miniatyr|Furuane sett frå elva i 1977{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Haugeteddan 1.jpg|miniatyr|Litt meir attgrodd i 2013{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Haugeteddan 2.jpg|miniatyr|Ei fure på rundt 7 kubikk{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Haugeteddan 3.jpg|miniatyr|To mann må til for å femne rundt denne{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''På nordre Sordal ligg Haugeteddan.''' Dette er ei rekke med fleire store furutre som vart freda i 1937. Dei veks på ei samling av 24 gravhaugar. På gamalt mål vart furu omtala som toll, og lokal uttale vart todd. Fleirtal av todd vert teddar, derav namnet Haugeteddan.

==Ei stor samling av gravhaugar==
Universitetets Oldsaksamling utførde registreringar i 1984, og fann ut at heile gravfeltet var 175 meter langt og 70 meter breitt. I alt ligg det 20 rundhaugar og 4 langhaugar i feltet, der den største rundhaugen har ei vidde på 17,5 meter og er ein meter høg. Største langhaugen er på 15x11 meter og noko høgare.

==Gamle kjempetre==
På gamle bilete kunne ein sjå at det sto 11 kjempesvære furetre på rekke. Nokre av desse er heilt borte i dag, andre er det berre restar av, men to av trea er ennå levande. Det er dei som står nærast låven på garden, og det største av dei reknar ein med at inneheld 7 kubikkmeter.

Heradskogmeistar [[Egil Berntsen]] og [[Åmund G. Sordal]] freista å finna alderen på dette treet, ein gong på 1960-talet. Men boret dei bruka rokk ikkje til, så dei kom berre til margen. Så langt talde dei årringar til 350 år, og la til 100 år, slik at treet er rundt 500 år nå i 2013.

==Heilage tre==
Dette var vettetre, som ein ofra til for å blidgjera gudane. På same måten som med [[Boneifura]] i [[Valle]], så måtte ein aldri take med seg turrkvistar til brenne frå trea. Rundt joletider skvetta ein gjerne mjød og anna godt for å blidgjera dei underjordiske. Om dagens tre er heilt frå heidensk tid, eller om dei har avløyst ennå eldre tre på staden, det veit ein ikkje.

Ei freding av trea vart tinglyst i 1937, og ma. heitte det:
:''Dei store [[Sordal|Soredals]] furone er freda. Eigaren er forplikta til å undgå alt som kan lede til dens beskadigelse eller lignende. Trea er nokre gamle store furetre på nordkanten av våningshusi. Ein reknar med at trei er ikring 300 år gamle. Og hev vore sedde på som heilage.''

==Kart==
{{#display_Points:58.98281, 7.59767|zoom=13|type=terrain}}

==Kjelde==
*[[Reidar Vollen]]: [[Bygland gard og ætt]], bind 2, 2003, ISBN 82-993677-3-5, side 21.

[[Kategori:Kjente trær]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]

Strandgata

2018-03-27T15:49:11Z

Reidar T: retta gamle fakta

[[Fil:Strandgata.jpg|miniatyr|Strandgata går mellom [[Riksveg 9]], som er nærast og [[Senumsundet]] i bakgrunnen til venstre. {{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Strandgata, skilt.jpg|miniatyr|[[Byglandsfjord stasjon]] ved krysset mellom Strandgata og [[Stasjonsvegen (Bygland)|Stasjonsvegen]]. {{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Byglandsfjord, Strandgata kart.jpg|miniatyr|Strandgata i raud strek]]
'''Strandgata''' er den eldste av [[Byglandsfjords gater|gatene på Byglandsfjord]], og var opphaveleg berre eit tråkk frå ridestien gjennom Setesdal og ned mot [[Senumsundet]]. Mellom 1990 og 2014 heitte gata Jernbanegata.

==Historie==
Den fyrste kjerrevegen som vart bygd i indre Agder kom mellom [[Hornnes]] og [[Senum]] i 1804. Seinare kom det kjerreveg fram til [[Valle]] i 1844, og denne fylgde fyrst vegen til Senum på vestsida av [[Otra]], og med ferjing over [[Senumsundet]]. Skulle ein over til [[Evje]], måtte ein ferje over Otra ved [[Faret]] i Hornnes. Men så kom det [[Birkelandsbrua|bru]] til Evje ved [[Birkeland]] i 1877. Etter det kom det ny kjerreveg på austsida av Otra frå Evje til [[Vassend]] som fylgde Setesdalsvegen vidare oppover. [[Ja-benken]] på [[Byglandsfjord]] er eit minnesmerke om denne vegomlegginga, med årstalet 1887 meisla inn.

Men sjølv med veg på begge sider av Otra trong ein framleis [[Senumsferja|ferjing]] over [[Senumsundet]], eller Ferjesundet som det også heiter. Heilt sidan vegen til Valle kom i 1847, hadde ein liten bit av denne gått der Strandgata er nå. [[Bygland kommune]] vart pålagd å opparbeida denne delen til ein høveleg kjerreveg. Då det vart vedteke at det skulle byggjast jarnbane til Byglandsfjordens breidd, så kjøpte handelsmannen [[Gunnar O. Abusdal]] frå Hornnes opp land på begge sider av dette vegstykket. Han forsto at her trong folk bustadtomter etterkvart, og dela opp eigedomen i høvelege storleikar på rundt eit mål.

==Gatenamnet==
Når gata fekk sitt namn er uvisst, truleg då [[Setesdalsbanen|jarnbanen]] kom hit i 1896. [[Osmund Faremo]] og [[Torgeir Moseid]] har meint at det opphavlege namnet var Jernbanegata, men gjennom generasjonar har ein sagt Strandgata heilt til Bygland kommune bygde PU-bustadar på [[Kaffistova|Kaffistovetomta]] i 1990. I samband med dette vart namnet Jernbanegata teken i bruk. Men så kom det krav om adresser til kvar ein avkrok i Noreg, og då vart det lagt fram ynskje frå bygdefolk om at kommunen tok i bruk det tidlegare namnet Strandgata, og etter 2014 så er dette det offisielle namnet på gata.

Namnet '''Jernbanegata''' som ein tidlegare har nytta, er naturleg sidan gata knyter saman [[Riksveg 9|Setesdalsvegen]] og [[Byglandsfjord stasjon]]. I begge endar av gata var det også brygge for rutebåtane på [[Byglandsfjorden]], der framleis [[Hotellbrygga]] er i bruk sommarstid. Gata enda også i det tidlegare ferjeleiet for [[Senumsferja]].

Namnet '''Strandgata''' er også naturleg sidan gata fylgjer stranda ved Byglandsfjorden mellom Setesdalsvegen og Ferjesundet. Det er dette namnet ein har nytta det meste av tida, og som etter 2014 vart det offisielle namnet.

==Kjelder==
*[[Osmund Faremo]]: ''Byglandsfjord 100 år 1893-1993'', artikkel side 26.
*[[Oddmund Mogstad]]: «Ferdselsvegar på vestsida av Otra mellom Fennefoss og Senum». Artikkel i ''[[Setesdølen nr. 36, 2000]]'' side 10
*[[Reidar Tveito]]: ''Riksveg 9, Bruer og særtrekk langs vegen'', 2014, side 78.
*Reidar Tveito, muntlige kjelder.

[[Kategori:Byglandsfjord]]
[[Kategori:Veier i Byglandsfjord]]

Riksvei 9

2018-02-26T19:17:57Z

Reidar T: Årstal

[[Fil:AA Evje og Hornnes, Setesdalsbauta og Hornnes kirke.jpg|thumb|Bauta for Setesdal ved [[Hornnes kyrkje]] på Riksvei 9. {{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Tveit og Heggland.jpg|miniatyr|Ny riksveg 9 gjennom [[Tveit (Bygland)|Tveit]] og [[Hegland]]{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Setesdalsbauta Helle.jpg|miniatyr|Setesdalsbauta ved [[Helle]]{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:AA Bykle, nordlig inngang til nordlig tunnel RV9.JPG|miniatyr|Inngang på nordsida av nordre Bykletunnel{{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Hovden-Haukeligrend.jpg|miniatyr|Riksveg 9 mellom [[Hovden]] og [[Haukeligrend]]{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Riksveg 9 Skomedal 251016.jpg|miniatyr|høyre|Arbeidet med ny veg forbi Skomedal tok til i oktober 2016. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Auglandsdalen bru.jpg|miniatyr|[[Auglandsdalen bru]], lengde 113 meter, lengst på Rv 9 i Vest-Agder, bygd i 1975.{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''Riksvei 9''' ('''Rv9''') kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom [[Setesdal]]. Den går fra [[Kristiansand]] i sør, gjennom Setesdal til [[:no:Haukeligrend|Haukeligrend]] i [[:no:Telemark|Telemark]] i nord hvor den møter [[:no:E134|E134]]. Veien går gjennom [[:no:Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]] fylker. Den går via [[:no:Mosby|Mosby]], [[:no:Homstean|Homstean]], [[:no:Skarpengland|Skarpengland]], [[:no:Hægeland|Hægeland]], [[Hornesund]], [[Hornnes]], [[Evje]], [[Byglandsfjord]], [[Bygland]], [[Ose]], [[Hylestad]], [[Valle]], [[Flateland]], [[Rygnestad]], [[Bykle]], [[Hovden]] og [[Bjåen]] til Haukeligrend. Veien fikk status som [[:no:Stamvei|stamvei]] i 2003. Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.

== Historikk ==
Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra [[:no:Fyresdal|Fyresdal]] og Mo i øst, fra [[:no:Vinje|Vinje]] i nord, fra [[:no:Suldal|Suldal]], [[:no:Lyse|Lyse]] eller [[:no:Sirdal|Sirdal]] i vest. Den såkalte [[Bispevegen|Bispeveien]] gikk fra [[Fyresdal]] til Valle i Setesdal over heiedalføret [[Finndalen]].

Fra 1640-tallet, etter at [[Kristiansand]] var grunnlagt som handelsplass og by (1641), økte trafikken langs Otra-dalføret. Folk benyttet gjerne Otra som fremkomstvei der elva var farbar. Fra Mosby til [[Kile]] i [[Hægeland]] måtte varene føres på hesteryggen. Etter en lang rotur fra Kile til [[Fennefossen]], måtte varene igjen over på hest til [[Gullsmedmoen]]. Herfra kunne varene ros helt opp til [[Ose]], bare med en liten omlasting ved [[Storstraumen]].

Ved kongelig resolusjon av [[23. april 1839]] ble det gjort vedtak om å bygge [[Postvegen|den setesdalske hovedvei]]. Vei fra amtsgrensen gjennom [[Hornnes]] til [[Gullsmedmoen]] på [[Senum]] helt nord i kommunen kom de første årene på 1840-tallet. Her var det [[Senumsferja|ferjested]] over til østsiden av [[Byglandsfjorden]]. Til Valle kom vegen i 1844. Fra 1867 til 1879 ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I 1936 var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Strekningen mellom Bjåen og Haukeligrend/Grungedal i Telemark ble ferdig i 1939-40.

Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var [[Fånekleiva|Fånekleivi]] øst for [[Byglandsfjorden]], ca 5 km sør for Bygland, men [[Byklestigen]] sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i [[Fånefjellstunnelen]] på 611 meter gjennom [[Fånefjellet]].

Ved Byklestigen stuper fjellet bratt ned i Otra. En smal trappevei førte opp fjellsiden. På toppen av stigen går veien langs et svaberg hvor det var lagt opp feste av stein og torv. Det var mulig å kjøre med slede om vinteren og kløvhest om vinteren. Men begge deler var vanskelig og kunne være farlig. Vinterstid måtte hestene hjelpes av folk når det var is og hålke. To mann holdt i hesten foran og én mann gikk bak og støttet. Også her går dagens vei i tunnel.

Et annet problem opp gjennom årene har vært [[Brøyting av vegen Bykle - Haukeligrend 1939|brøytingen]].

==Veiutbedring utover fra 1950-tallet==
Fra Kristiansand hadde man så smått begynt utbedring av Setesdalsveien etter krigen, og avisene presset særlig på krav om utbedring av strekningen Mosby til [[Moisund]]. Sammenhengende utbygging var ønskelig, men også enkeltprosjekter var helt nødvendige. To eksempler var [[Flåren bru]] som erstatta ei 90 år gammel bru i 1956, og [[Fånefjellstunnelen]] i 1962, som var nødvendig ma. for kraftutbygging. [[Kristiansand]] og Vest-Agder fylke hadde ambisjoner om en 4-felts motorvei opp til Mosby i 1959, også så sent som i 1967. To jernbanebruer på Krossen var tilpasset dette, men de ekstra kjørefelt ble til sist en sykkel og gangvei.

Da det ble klart at [[Setesdalsbanen]] skulle nedlegges, begynte arbeidet med erstatningsveier, først i Øvrebø og Hægeland. Her ble en moderne vei anlagt med tanke på en fremtid uten jernbane. Fra Kilefjorden og videre oppover ble arbeidet med erstatningsveien satt i gang så snart sporene på Setesdalsbanen var fjerna, i 1963. Dette ble en vei av høy standard, også etter dagens målestokk. I 1968 var erstatningsveien ferdig fram til [[Byglandsfjord]], inkludert 4 broer over [[Otra]] samt strekningen til [[Iveland]]. Statens Vegvesen hadde arbeidd på to skift for å få fortgang i veibygginga. At ny-veien i lange strekk ble lagt etter jernbanesporet, det ser man godt på [[Brua over Oddebekken|vei/jernbanebrua over Oddebekken]] på [[Evje]].

Lenger oppe i [[Setesdal]] hadde visse nødvendige partier blitt prioritert, som gjennom [[Bygland]] sentrum og i øvre del av [[Bykle]]. I 1972 fortsatte utbedringa nordover fra [[Byglandsfjord]] og kom etterhvert opp til Skomedal. Uenighet om veitrasse gjorde at man hoppet over [[Skomedal]] og [[Frøysnes]] så lenge og tok stykket imellom, Bykletunnelene i 1984-87, samt en del andre vanskelige partier og veikryss ellers i dalen. Så stoppet arbeidet nærmest opp, for nå var det bompengefinansiering som var den nye trend i Norge.

For å utbedre veien videre, ble [[Setesdalspakka]] etablert i 2003, noe som førte til at man fikk to ubetjente bomstasjoner på veien. Den ene kom ved [[Vassenden]] like sør for [[Byglandsfjord]], og krevde inn penger av folk som kjørte oppover, den andre kom mellom [[Hekni]] og [[Besteland]] og krevde betaling av trafikk sørover. I 2008 ble bomstasjonen ved Vassenden avviklet. Bomstasjonen ved Besteland ble bygget om til automatisk bomstasjon som fungerte i begge retninger. Desverre går en ganske stor andel av slike bompenger til drift av innkreving, men dette løste ut midler fra Staten, og i tillegg kom det veipenger fra [[Setesdal Regionråd]]. Også bomstasjonen ved Besteland er nå avviklet. Sikring av [[Flåstrondi]] ble fullført med ny bru. Strekningen mellom [[Ose]] og [[Hekni]] ble [[Krokå-Langeid|fullført i 2013]]. Neste skritt er strekningen [[Sandnes-Harstadberg]] i Valle. Strekningen er ca 4,3 km lang. Arbeidet tok til i 2015 og skal være fullført i 2017.<ref>''Rv. 9 Sandnes-Harstadberg'', informasjonsbrosjyre, Statens Vegvesen</ref> Selve veibanen var kjøreklar høsten 2016, og parsellen ble offisielt åpnet av samferdselsminister [[Kjetil Solvik-Olsen]] [[15. oktober 2016]].

[[17. oktober 2016]] gikk startskuddet for [[Riksveg 9 Skomedal|neste etappe]], parsellen forbi [[Skomedal]] i [[Bygland]]. Her skal det bygges helt ny vei i lia ovenfor bebyggelsen på Skomedal. Parsellen er 3250 meter lang.

==Bruer på Riksvei 9==
[[Statens vegvesen, Region sør|Statens vegvesen]] betegner en passasje under veien med større lysåpning enn 2,5 meter som ei veibru. På riksvei 9 var det fram til 2013 i alt 116 bruer, Vest-Agder hadde 34, Aust-Agder 78 og Telemark 4 bruer. Den lengste brua i Vest-Agder var [[Auglandsdalen bru]] på 113 meter. Lengst bru i Aust-Agder var Fennefoss gang og sykkelbru på 146 meter, og [[Fennefossbrua]] på 140,37 meter. I Telemark var [[Tallaksbru]] lengst med 22 meter. Eldste bru i daglig bruk i Aust-Agder er bru nr. 09-1273, [[Grendi bru]], nå i bruk som sykkel og gangvei. Denne har vært i bruk siden 1920. Ennå eldre er bru nr. 10-0511, [[Grim 2]], i Vest-Agder. Dette er ei steinhvelvbru fra 1782, tidligere veibru, nå i bruk som en del av sykkel- og gangvei.

==Veinummer gjennom tidene==
Veien gjennom Setesdal har hatt følgende veinummer: 400, 12, 39 og 9. Alle har hatt status som riksvei, og siden 2003 også som stamvei.

Setesdalsveien fikk status som riksvei 400 i 1931. Den [[12. juni 1965]] ble skiltene for riksvei 400 bytta ut med de nye for riksvei 12. Dette skjedde samtidig med at de fleste veier i sydligste delen av landet fikk nye nummer. For eks. så fikk riksvei 40, Sørlandske hovedvei E-18 som nytt nummer. De nye skiltene ble større og lettere å lese for bilistene. Veistrekninga Arendal-Evje-Helleland fikk nummer 9.

Setesdalsveien endret nummer fra 12 til 39 den [[16. juni 1992]], og videre til riksveg 9 den [[27. mai 1997]]. Siste endringen var aktuell fordi europaveistrekninga Kristiansand-Stavanger ble endra fra E-18 til E-39, og det er en regel om at riksveier og europaveier ikke kan ha samme nummer. Man vil unngå forvekslinger.

==Se også==
*[[Byglandsfjorden]]
*[[Fylkesveg 323]]

== Kommuner og knutepunkter i Setesdal==
[[Bykle kommune]]
*[[Fylkesveg 341|Fv341]] fra Plassemyr til Hovden skisenter (0,9 km)
*[[Hovden|Hovden i Setesdal]]
*[[Fylkesveg 342|Fv342]] fra Grønemyr til Haugen (1,3 km)
*[[Fylkesveg 342|Fv342]] Haugen
*Bykle
*[[Bykletunnelene]] I og II (411 og 300 m) (se [[Byklestigen]])
[[Valle kommune]]
*Kryss med [[Fylkesveg 45]] [[Rotemo]], felles trasé til [[Nomeland (Valle gnr. 64)|Nomeland]] i [[Hylestad]]
*[[Fylkesveg 330|Fv330]] fra Kallefoss til [[Dale (Valle gnr. 27)|Dale]] (2,0 km)
*[[Fylkesveg 336|Fv336]] fra Einang til Valle skole
*[[Fylkesveg 330|Fv330]] Dale
*[[Fylkesveg 331|Fv331]] fra Valle bru til Harstadberget (3,2 km)
*Valle bru (ca. 130 m)
*[[Fylkesveg 336|Fv336]] Valle sentrum
*[[Fylkesveg 336|Fv336]] Valle skole
*[[Fylkesveg 331|Fv331]] Harstadberget
*[[Kvesteli]]
*[[Sandnes i Valle]]
*[[Nordre Kveasåne bru]]
*[[Søndre Kveasåne bru]]
*[[Flåstrondi]]
*[[Flåren bru]]
*Avkjørsel til [[Flårenden]]
*Avkjørsel til [[Uppstad]]
*[[Kåvenes]]
*[[Brokke Kraft]]
*[[Sylvartun]]
*[[Riksveg 45]] Nomeland
*[[Fylkesveg 337|Fv337]] fra Nomeland til fylkesgrensen ved Håhellervatnet (26,9 km), [[riksvei 45]] til Sirdal
*[[Fylkesveg 332|Fv332]] fra Mo til Kåsland
*[[Fylkesveg 333|Fv333]] frå [[Hovet]] til [[Krokan]]
*Bomstasjon Valle/Bygland grense
[[Bygland kommune]]
*Strekningen [[Tveit-Krokå]] vart bygd ut frå 2009 og utover til hausten 2011.
*Strekningen [[Ose Nord-Tveit]] vart bygd ut frå desember 2006 til november 2008
*[[Ose]]
*[[Fylkesveg 323|Fv323]] fra Ose til [[Urdviki]] (15,3 km)
*[[Fylkesveg 304|Fv304]] fra Straumsland til [[Fylkesveg 303|Fv303]] Krossen i [[Evje og Hornnes]]
*[[Storstraumen|Storstraumen bru]] (41,5 m)
*[[Fylkesveg 323|Fv323]] [[Urdviki]]
*[[Fylkesveg 322|Fv322]] Bygland
*[[Fylkesveg 322|Fv322]] fra Bygland til Jordalsbø (3,3 km)
*[[Fånefjellstunnelen]] (611 m)
*[[Fylkesveg 321|Fv321]] fra Grendi til Hovstad (2,1 km)
*Rundkjøring: [[Fylkesveg 305|Fv305]] fra [[Byglandsfjord]] til [[Fylkesveg 304|Fv304]] [[Gullsmedmoen]] (1,0 km)
[[Evje og Hornnes kommune]]
[[Fil:Dåsnes rundkjøring 170514 (2).JPG|miniatyr|høyre|Ny rundkjøring på Rv9 i Dåsnes 2014. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
*[[Fylkesveg 306|Fv306]] fra [[Kyrkjebygda (Evje)|Kyrkjebygda]] til [[Gautestad]]
*[[Fylkesveg 312|Fv312]] Sandbakken
*[[Fylkesveg 42]] [[Evje]], felles trasé til [[Hornnes]]
*[[Fylkesveg 303|Fv303]] fra Grenjå til Fennefoss bru
*[[Fylkesveg 312|Fv312]] fra Grenjå til [[Fylkesveg 306|Fv306]] Kyrkjebygda (2,3 km)
*[[Fylkesveg 307|Fv307]] fra [[Verksmoen]] via [[Evjemoen]] til Kvernåna (3,8 km)
*[[Fennefossbrua]] (ca. 160 m)
*[[Fylkesveg 303|Fv303]] Fennefoss bru
*[[Fylkesveg 311|Fv311]] fra Fennefoss bru til [[Fylkesveg 302|Fv302]] [[Dåsnes]] (1,3 km)
*[[Fylkesveg 302|Fv302]] fra Dåsnes til fylkesgrensen ved Bergebekken → Fylkesvei 353 (Vest-Agder) til Fylkesveg 351 (Vest-Agder) Røynli bru i [[Åseral]]
*[[Fylkesveg 310|Fv310]] Dåsnes
*[[Fylkesveg 42]] [[Hornnes]], [[Fylkesveg 310|Fv310]] til Dåsnes (1,0 km)
*[[Fylkesveg 42]] [[Hestvåg]]
*[[Fylkesveg 419]] fra [[Hannåsmoen]] til [[Klepp (Evje og Hornnes gnr. 37)|Klepp]] (1,8 km)
*[[Fylkesveg 301|Fv301]] fra [[Moisund]] til [[Abusland]] (12,3 km)
*[[Fylkesveg 308|Fv308]] fra Moi til Trollebakken (1,1 km)
*[[Fylkesveg 308|Fv308]] Trollebakken
*[[Fylkesveg 403|Fv403]] [[Vestre Hodne|Horne]]

== Eksterne lenker ==
* [http://geoweb.no/veibok/docs/ruter/route017.pdf NAFs Vegbok: Kristiansand – Bygland – Haukeli] «Setesdal» vegrute R9: ''Fra Christian IVs by Kristiansand oppover Setesdal til Bykleheia og det værharde Haukelifjell.''
*[http://www.youtube.com/watch?v=1hBkkQIbKUc&feature=player_embedded#at=50 Filmen ''Gul midtstripe til Hovden'']

==Kilder==
[[Fil:Kiledalskleiva bru Vennesla 261114.jpg|miniatyr|høyre|Kiledalskleiva bru på den gamle byveien, rett sør for grensen mellom Aust- og Vest-Agder, bygd 1840. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
*''Vegen frå Mosby til Homstean er ei skræmsle for turistane,'' Fædrelandsvennen 1. september 1951.
*''Flårend bru blir ferdig ved juletider i år. Den gamle brua var ca. 90 år.'' Fædrelandsvennen, 8. september 1956.
*''Setesdalsveien kan bli Sørlandets første «Auto-bahn», Fædrelandsvennen 20. juni 1959.
*''1100 skilter skiftes på Agderveiene'', Fædrelandsvennen 11. juni 1965.
*''[[Kristiansand|Kommunen]] sikrer område for 4-banet Setesdalsvei''. Fædrelandsvennen, 2. november 1967.
*[[Ole Birger Lien]]: ''Nye inngangsportalar i båe Bykle-tunnelane'', [[Setesdølen nr.66, 2009]].
*[[Statens vegvesen, Region sør]]
*[[Reidar Tveito]]: ''Riksveg 9, bruer og særtrekk langs vegen'', 2014.
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, s. 237-243
*[http://www.vegvesen.no/Riksveg/rv9skomedal/Fakta Fakta om Rv-9 Skomedal på nettsiden til Statens Vegvesen]

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Riksveg 9| ]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Bykle]]
[[Kategori:Vinje]]

Riksvei 9

2018-02-25T12:30:36Z

Reidar T: om vegnummer

[[Fil:AA Evje og Hornnes, Setesdalsbauta og Hornnes kirke.jpg|thumb|Bauta for Setesdal ved [[Hornnes kyrkje]] på Riksvei 9. {{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Tveit og Heggland.jpg|miniatyr|Ny riksveg 9 gjennom [[Tveit (Bygland)|Tveit]] og [[Hegland]]{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Setesdalsbauta Helle.jpg|miniatyr|Setesdalsbauta ved [[Helle]]{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:AA Bykle, nordlig inngang til nordlig tunnel RV9.JPG|miniatyr|Inngang på nordsida av nordre Bykletunnel{{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Hovden-Haukeligrend.jpg|miniatyr|Riksveg 9 mellom [[Hovden]] og [[Haukeligrend]]{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Riksveg 9 Skomedal 251016.jpg|miniatyr|høyre|Arbeidet med ny veg forbi Skomedal tok til i oktober 2016. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Auglandsdalen bru.jpg|miniatyr|[[Auglandsdalen bru]], lengde 113 meter, lengst på Rv 9 i Vest-Agder, bygd i 1975.{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''Riksvei 9''' ('''Rv9''') kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom [[Setesdal]]. Den går fra [[Kristiansand]] i sør, gjennom Setesdal til [[:no:Haukeligrend|Haukeligrend]] i [[:no:Telemark|Telemark]] i nord hvor den møter [[:no:E134|E134]]. Veien går gjennom [[:no:Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]] fylker. Den går via [[:no:Mosby|Mosby]], [[:no:Homstean|Homstean]], [[:no:Skarpengland|Skarpengland]], [[:no:Hægeland|Hægeland]], [[Hornesund]], [[Hornnes]], [[Evje]], [[Byglandsfjord]], [[Bygland]], [[Ose]], [[Hylestad]], [[Valle]], [[Flateland]], [[Rygnestad]], [[Bykle]], [[Hovden]] og [[Bjåen]] til Haukeligrend. Veien fikk status som [[:no:Stamvei|stamvei]] i 2003. Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.

== Historikk ==
Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra [[:no:Fyresdal|Fyresdal]] og Mo i øst, fra [[:no:Vinje|Vinje]] i nord, fra [[:no:Suldal|Suldal]], [[:no:Lyse|Lyse]] eller [[:no:Sirdal|Sirdal]] i vest. Den såkalte [[Bispevegen|Bispeveien]] gikk fra [[Fyresdal]] til Valle i Setesdal over heiedalføret [[Finndalen]].

Fra 1640-tallet, etter at [[Kristiansand]] var grunnlagt som handelsplass og by (1641), økte trafikken langs Otra-dalføret. Folk benyttet gjerne Otra som fremkomstvei der elva var farbar. Fra Mosby til [[Kile]] i [[Hægeland]] måtte varene føres på hesteryggen. Etter en lang rotur fra Kile til [[Fennefossen]], måtte varene igjen over på hest til [[Gullsmedmoen]]. Herfra kunne varene ros helt opp til [[Ose]], bare med en liten omlasting ved [[Storstraumen]].

Ved kongelig resolusjon av [[23. april 1839]] ble det gjort vedtak om å bygge [[Postvegen|den setesdalske hovedvei]]. Vei fra amtsgrensen gjennom [[Hornnes]] til [[Gullsmedmoen]] på [[Senum]] helt nord i kommunen kom de første årene på 1840-tallet. Her var det [[Senumsferja|ferjested]] over til østsiden av [[Byglandsfjorden]]. Til Valle kom vegen i 1844. Fra 1867 til 1879 ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I 1936 var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Strekningen mellom Bjåen og Haukeligrend/Grungedal i Telemark ble ferdig i 1939-40.

Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var [[Fånekleiva|Fånekleivi]] øst for [[Byglandsfjorden]], ca 5 km sør for Bygland, men [[Byklestigen]] sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i [[Fånefjellstunnelen]] på 611 meter gjennom [[Fånefjellet]].

Ved Byklestigen stuper fjellet bratt ned i Otra. En smal trappevei førte opp fjellsiden. På toppen av stigen går veien langs et svaberg hvor det var lagt opp feste av stein og torv. Det var mulig å kjøre med slede om vinteren og kløvhest om vinteren. Men begge deler var vanskelig og kunne være farlig. Vinterstid måtte hestene hjelpes av folk når det var is og hålke. To mann holdt i hesten foran og én mann gikk bak og støttet. Også her går dagens vei i tunnel.

Et annet problem opp gjennom årene har vært [[Brøyting av vegen Bykle - Haukeligrend 1939|brøytingen]].

==Veiutbedring utover fra 1950-tallet==
Fra Kristiansand hadde man så smått begynt utbedring av Setesdalsveien etter krigen, og avisene presset særlig på krav om utbedring av strekningen Mosby til [[Moisund]]. Sammenhengende utbygging var ønskelig, men også enkeltprosjekter var helt nødvendige. To eksempler var [[Flåren bru]] som erstatta ei 90 år gammel bru i 1956, og [[Fånefjellstunnelen]] i 1962, som var nødvendig ma. for kraftutbygging. [[Kristiansand]] og Vest-Agder fylke hadde ambisjoner om en 4-felts motorvei opp til Mosby i 1959, også så sent som i 1967. To jernbanebruer på Krossen var tilpasset dette, men de ekstra kjørefelt ble til sist en sykkel og gangvei.

Da det ble klart at [[Setesdalsbanen]] skulle nedlegges, begynte arbeidet med erstatningsveier, først i Øvrebø og Hægeland. Her ble en moderne vei anlagt med tanke på en fremtid uten jernbane. Fra Kilefjorden og videre oppover ble arbeidet med erstatningsveien satt i gang så snart sporene på Setesdalsbanen var fjerna, i 1963. Dette ble en vei av høy standard, også etter dagens målestokk. I 1968 var erstatningsveien ferdig fram til [[Byglandsfjord]], inkludert 4 broer over [[Otra]] samt strekningen til [[Iveland]]. Statens Vegvesen hadde arbeidd på to skift for å få fortgang i veibygginga. At ny-veien i lange strekk ble lagt etter jernbanesporet, det ser man godt på [[Brua over Oddebekken|vei/jernbanebrua over Oddebekken]] på [[Evje]].

Lenger oppe i [[Setesdal]] hadde visse nødvendige partier blitt prioritert, som gjennom [[Bygland]] sentrum og i øvre del av [[Bykle]]. I 1972 fortsatte utbedringa nordover fra [[Byglandsfjord]] og kom etterhvert opp til Skomedal. Uenighet om veitrasse gjorde at man hoppet over [[Skomedal]] og [[Frøysnes]] så lenge og tok stykket imellom, Bykletunnelene i 1984-87, samt en del andre vanskelige partier og veikryss ellers i dalen. Så stoppet arbeidet nærmest opp, for nå var det bompengefinansiering som var den nye trend i Norge.

For å utbedre veien videre, ble [[Setesdalspakka]] etablert i 2003, noe som førte til at man fikk to ubetjente bomstasjoner på veien. Den ene kom ved [[Vassenden]] like sør for [[Byglandsfjord]], og krevde inn penger av folk som kjørte oppover, den andre kom mellom [[Hekni]] og [[Besteland]] og krevde betaling av trafikk sørover. I 2008 ble bomstasjonen ved Vassenden avviklet. Bomstasjonen ved Besteland ble bygget om til automatisk bomstasjon som fungerte i begge retninger. Desverre går en ganske stor andel av slike bompenger til drift av innkreving, men dette løste ut midler fra Staten, og i tillegg kom det veipenger fra [[Setesdal Regionråd]]. Også bomstasjonen ved Besteland er nå avviklet. Sikring av [[Flåstrondi]] ble fullført med ny bru. Strekningen mellom [[Ose]] og [[Hekni]] ble [[Krokå-Langeid|fullført i 2013]]. Neste skritt er strekningen [[Sandnes-Harstadberg]] i Valle. Strekningen er ca 4,3 km lang. Arbeidet tok til i 2015 og skal være fullført i 2017.<ref>''Rv. 9 Sandnes-Harstadberg'', informasjonsbrosjyre, Statens Vegvesen</ref> Selve veibanen var kjøreklar høsten 2016, og parsellen ble offisielt åpnet av samferdselsminister [[Kjetil Solvik-Olsen]] [[15. oktober 2016]].

[[17. oktober 2016]] gikk startskuddet for [[Riksveg 9 Skomedal|neste etappe]], parsellen forbi [[Skomedal]] i [[Bygland]]. Her skal det bygges helt ny vei i lia ovenfor bebyggelsen på Skomedal. Parsellen er 3250 meter lang.

==Bruer på Riksvei 9==
[[Statens vegvesen, Region sør|Statens vegvesen]] betegner en passasje under veien med større lysåpning enn 2,5 meter som ei veibru. På riksvei 9 var det fram til 2013 i alt 116 bruer, Vest-Agder hadde 34, Aust-Agder 78 og Telemark 4 bruer. Den lengste brua i Vest-Agder var [[Auglandsdalen bru]] på 113 meter. Lengst bru i Aust-Agder var Fennefoss gang og sykkelbru på 146 meter, og [[Fennefossbrua]] på 140,37 meter. I Telemark var [[Tallaksbru]] lengst med 22 meter. Eldste bru i daglig bruk i Aust-Agder er bru nr. 09-1273, [[Grendi bru]], nå i bruk som sykkel og gangvei. Denne har vært i bruk siden 1920. Ennå eldre er bru nr. 10-0511, [[Grim 2]], i Vest-Agder. Dette er ei steinhvelvbru fra 1782, tidligere veibru, nå i bruk som en del av sykkel- og gangvei.

==Veinummer gjennom tidene==
Veien gjennom Setesdal har hatt følgende veinummer: 400, 12, 39 og 9. Alle har hatt status som riksvei, og siden 2003 også som stamvei.

Den [[12. juni 1965]] ble skiltene for riksvei 400 bytta ut med de nye for riksvei 12. Dette skjedde samtidig med at de fleste veier i sydligste delen av landet fikk nye nummer. For eks. så fikk riksvei 40, Sørlandske hovedvei E-18 som nytt nummer. De nye skiltene ble større og lettere å lese for bilistene. Veistrekninga Arendal-Evje-Helleland fikk nummer 9.

Setesdalsveien endret nummer fra 12 til 39 den [[16. juni 1992]], og videre til riksveg 9 den [[27. mai 1997]]. Siste endringen var aktuell fordi europaveistrekninga Kristiansand-Stavanger ble endra fra E-18 til E-39, og det er en regel om at riksveier og europaveier ikke kan ha samme nummer. Man vil unngå forvekslinger.

==Se også==
*[[Byglandsfjorden]]
*[[Fylkesveg 323]]

== Kommuner og knutepunkter i Setesdal==
[[Bykle kommune]]
*[[Fylkesveg 341|Fv341]] fra Plassemyr til Hovden skisenter (0,9 km)
*[[Hovden|Hovden i Setesdal]]
*[[Fylkesveg 342|Fv342]] fra Grønemyr til Haugen (1,3 km)
*[[Fylkesveg 342|Fv342]] Haugen
*Bykle
*[[Bykletunnelene]] I og II (411 og 300 m) (se [[Byklestigen]])
[[Valle kommune]]
*Kryss med [[Fylkesveg 45]] [[Rotemo]], felles trasé til [[Nomeland (Valle gnr. 64)|Nomeland]] i [[Hylestad]]
*[[Fylkesveg 330|Fv330]] fra Kallefoss til [[Dale (Valle gnr. 27)|Dale]] (2,0 km)
*[[Fylkesveg 336|Fv336]] fra Einang til Valle skole
*[[Fylkesveg 330|Fv330]] Dale
*[[Fylkesveg 331|Fv331]] fra Valle bru til Harstadberget (3,2 km)
*Valle bru (ca. 130 m)
*[[Fylkesveg 336|Fv336]] Valle sentrum
*[[Fylkesveg 336|Fv336]] Valle skole
*[[Fylkesveg 331|Fv331]] Harstadberget
*[[Kvesteli]]
*[[Sandnes i Valle]]
*[[Nordre Kveasåne bru]]
*[[Søndre Kveasåne bru]]
*[[Flåstrondi]]
*[[Flåren bru]]
*Avkjørsel til [[Flårenden]]
*Avkjørsel til [[Uppstad]]
*[[Kåvenes]]
*[[Brokke Kraft]]
*[[Sylvartun]]
*[[Riksveg 45]] Nomeland
*[[Fylkesveg 337|Fv337]] fra Nomeland til fylkesgrensen ved Håhellervatnet (26,9 km), [[riksvei 45]] til Sirdal
*[[Fylkesveg 332|Fv332]] fra Mo til Kåsland
*[[Fylkesveg 333|Fv333]] frå [[Hovet]] til [[Krokan]]
*Bomstasjon Valle/Bygland grense
[[Bygland kommune]]
*Strekningen [[Tveit-Krokå]] vart bygd ut frå 2009 og utover til hausten 2011.
*Strekningen [[Ose Nord-Tveit]] vart bygd ut frå desember 2006 til november 2008
*[[Ose]]
*[[Fylkesveg 323|Fv323]] fra Ose til [[Urdviki]] (15,3 km)
*[[Fylkesveg 304|Fv304]] fra Straumsland til [[Fylkesveg 303|Fv303]] Krossen i [[Evje og Hornnes]]
*[[Storstraumen|Storstraumen bru]] (41,5 m)
*[[Fylkesveg 323|Fv323]] [[Urdviki]]
*[[Fylkesveg 322|Fv322]] Bygland
*[[Fylkesveg 322|Fv322]] fra Bygland til Jordalsbø (3,3 km)
*[[Fånefjellstunnelen]] (611 m)
*[[Fylkesveg 321|Fv321]] fra Grendi til Hovstad (2,1 km)
*Rundkjøring: [[Fylkesveg 305|Fv305]] fra [[Byglandsfjord]] til [[Fylkesveg 304|Fv304]] [[Gullsmedmoen]] (1,0 km)
[[Evje og Hornnes kommune]]
[[Fil:Dåsnes rundkjøring 170514 (2).JPG|miniatyr|høyre|Ny rundkjøring på Rv9 i Dåsnes 2014. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
*[[Fylkesveg 306|Fv306]] fra [[Kyrkjebygda (Evje)|Kyrkjebygda]] til [[Gautestad]]
*[[Fylkesveg 312|Fv312]] Sandbakken
*[[Fylkesveg 42]] [[Evje]], felles trasé til [[Hornnes]]
*[[Fylkesveg 303|Fv303]] fra Grenjå til Fennefoss bru
*[[Fylkesveg 312|Fv312]] fra Grenjå til [[Fylkesveg 306|Fv306]] Kyrkjebygda (2,3 km)
*[[Fylkesveg 307|Fv307]] fra [[Verksmoen]] via [[Evjemoen]] til Kvernåna (3,8 km)
*[[Fennefossbrua]] (ca. 160 m)
*[[Fylkesveg 303|Fv303]] Fennefoss bru
*[[Fylkesveg 311|Fv311]] fra Fennefoss bru til [[Fylkesveg 302|Fv302]] [[Dåsnes]] (1,3 km)
*[[Fylkesveg 302|Fv302]] fra Dåsnes til fylkesgrensen ved Bergebekken → Fylkesvei 353 (Vest-Agder) til Fylkesveg 351 (Vest-Agder) Røynli bru i [[Åseral]]
*[[Fylkesveg 310|Fv310]] Dåsnes
*[[Fylkesveg 42]] [[Hornnes]], [[Fylkesveg 310|Fv310]] til Dåsnes (1,0 km)
*[[Fylkesveg 42]] [[Hestvåg]]
*[[Fylkesveg 419]] fra [[Hannåsmoen]] til [[Klepp (Evje og Hornnes gnr. 37)|Klepp]] (1,8 km)
*[[Fylkesveg 301|Fv301]] fra [[Moisund]] til [[Abusland]] (12,3 km)
*[[Fylkesveg 308|Fv308]] fra Moi til Trollebakken (1,1 km)
*[[Fylkesveg 308|Fv308]] Trollebakken
*[[Fylkesveg 403|Fv403]] [[Vestre Hodne|Horne]]

== Eksterne lenker ==
* [http://geoweb.no/veibok/docs/ruter/route017.pdf NAFs Vegbok: Kristiansand – Bygland – Haukeli] «Setesdal» vegrute R9: ''Fra Christian IVs by Kristiansand oppover Setesdal til Bykleheia og det værharde Haukelifjell.''
*[http://www.youtube.com/watch?v=1hBkkQIbKUc&feature=player_embedded#at=50 Filmen ''Gul midtstripe til Hovden'']

==Kilder==
[[Fil:Kiledalskleiva bru Vennesla 261114.jpg|miniatyr|høyre|Kiledalskleiva bru på den gamle byveien, rett sør for grensen mellom Aust- og Vest-Agder, bygd 1840. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
*''Vegen frå Mosby til Homstean er ei skræmsle for turistane,'' Fædrelandsvennen 1. september 1951.
*''Flårend bru blir ferdig ved juletider i år. Den gamle brua var ca. 90 år.'' Fædrelandsvennen, 8. september 1956.
*''Setesdalsveien kan bli Sørlandets første «Auto-bahn», Fædrelandsvennen 20. juni 1959.
*''1100 skilter skiftes på Agderveiene'', Fædrelandsvennen 11. juni 1965.
*''[[Kristiansand|Kommunen]] sikrer område for 4-banet Setesdalsvei''. Fædrelandsvennen, 2. november 1967.
*[[Ole Birger Lien]]: ''Nye inngangsportalar i båe Bykle-tunnelane'', [[Setesdølen nr.66, 2009]].
*[[Statens vegvesen, Region sør]]
*[[Reidar Tveito]]: ''Riksveg 9, bruer og særtrekk langs vegen'', 2014.
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, s. 237-243
*[http://www.vegvesen.no/Riksveg/rv9skomedal/Fakta Fakta om Rv-9 Skomedal på nettsiden til Statens Vegvesen]

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Riksveg 9| ]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Bykle]]
[[Kategori:Vinje]]

Reidar Tveito

2018-02-16T18:07:58Z

Reidar T: ISBN

{{Person | bilde = Reidar T.jpg| bildetekst = Reidar Tveito på tur mellom [[Reinevatn]] og [[Smalevatn]] i Bykleheiane, 2013.| fdag =21 | fmåned =11 | får = 1946| ddag = | dmåned = | dår = }}

'''Reidar Tveito''' (fødd 21. november 1946) er ein tidlegare sagbruksarbeidar med stor interesse for fotografering. Han er gift med [[Kirsten Margrethe Hansen]] og har tre born, [[Heidi Marie Hansen Tveito]], [[Håkon Hansen Tveito]] og [[Bruker:Katrine|Katrine Hansen Tveito]] Han bur på [[Byglandsfjord]], og gjennom åra har han arbeidd på fleire sagbruk. Han starta på dampsaga på Byglandsfjord i 1970, sidan kom han til [[Skibsplast]] på [[Evje]] og [[Almedal Sagbruk]] i [[Grendi]] før han kom tilbake til [[Byglandsfjord Sag]] på [[Vassendøya]] då dei starta opp i 1986. Der vart han verande til han pensjonerte seg i 2008.

==Albumbøker==
Gjennom åra med fotografering har han også fått ei stor samling bilete av både folk og natur, særleg i Nedre Setesdal. Frå 2008 har han gitt ut ei rekke lokalhistoriske albumbøker der han har presentert bileta sine saman med tekst. Fleire av dei har hatt små opplag og vore berekna på den lokale marknaden og er difor alt utselde.

I 2010 satsa han 80.000 kroner på ei bok som hadde 208 sider og handla om arbeidsplassane han hadde hatt. -Ikkje mange tek bilete av arbeidsplassen sin, sa han til [[Setesdølen]] då boka ''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' vart lansert. Til den fekk han støtte både frå [[Bygland kommune]] (15.000 kroner), [[Setesdal Regionråd]], Almedal Sag, Byglandsfjord Sag og [[Årdal skogeigarlag]].

I samband med at det var 50 år sidan Setesdalsbanen vart lagd ned, laga han boka [[Setesdalsbanen 1896-1962]] med bilete frå livet på Setesdalsbanen i den tida den var i drift. Første opplaget av boka vart utseld så fort at han måtte lage eit nytt opplag.

Sommaren 2014 kom så boka om [[Riksveg 9]]: [[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]].

==Bibliografi==
*''[[Ridesti og gamle vegspor omkring Byglandsfjord]]'' 2017 ISBN 978-82-998304-9-2
*''[[Veråni]]'' 2016 ISBN 978-82-998304-8-5
*''[[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]]'' 2014 ISBN 978-82-998304-7-8
*''[[Setesdalsbanen 1896-1962]]'' 2012 ISBN 978-82-998304-5-4
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra 3]]'' (Fjell og nutar, tredje del) 2011 ISBN 978-82-998304-4-7
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra]]'' (Fjell og nutar, andre del) 2011 ISBN 978-82-998304-3-0
*''[[Fjell og nutar]], fyrste del'' 2010 ISBN 978-82-998304-2-3
*''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' 2010 ISBN 978-82-998304-0-9
*''Stasjon og tog på Byglandsfjord før og nå'' 2009
*''Fånefjell, Tjovhola og Årdalsknapen'' 2009 (både norsk og engelsk språk i boka)
*''Blåner i det fjerne'' 2008
*''Kjente og ukjente navn på Byglandsfjord'' 2008
*''[[Hamregruva og heiene innafor|Hamregruva]]'' 2008
*''Horga'' 2008

==Kjelder==
*Bokliste i ''Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra''
*[[Sigurd Haugsgjerd]]: -Ingen har fotografert arbeidsplassen sin. Artikkel i [[Setesdølen nr. 30, 2010]] side 6
*Fødselsdato frå [[Setesdølen nr. 93, 2006]] side 12

==Eksterne lenker==
*[http://valleradio.blogs.no/2011/02/10/meir-om-reinshornheii-10559361/ Om Reidar Tveito sitt bilete av molteblom på Valle Radio sin blogg]

{{DEFAULTSORT:Tveito, Reidar}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Sagbruksarbeidere]]
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]

Reidar Tveito

2018-02-16T18:04:35Z

Reidar T: Tillegg

{{Person | bilde = Reidar T.jpg| bildetekst = Reidar Tveito på tur mellom [[Reinevatn]] og [[Smalevatn]] i Bykleheiane, 2013.| fdag =21 | fmåned =11 | får = 1946| ddag = | dmåned = | dår = }}

'''Reidar Tveito''' (fødd 21. november 1946) er ein tidlegare sagbruksarbeidar med stor interesse for fotografering. Han er gift med [[Kirsten Margrethe Hansen]] og har tre born, [[Heidi Marie Hansen Tveito]], [[Håkon Hansen Tveito]] og [[Bruker:Katrine|Katrine Hansen Tveito]] Han bur på [[Byglandsfjord]], og gjennom åra har han arbeidd på fleire sagbruk. Han starta på dampsaga på Byglandsfjord i 1970, sidan kom han til [[Skibsplast]] på [[Evje]] og [[Almedal Sagbruk]] i [[Grendi]] før han kom tilbake til [[Byglandsfjord Sag]] på [[Vassendøya]] då dei starta opp i 1986. Der vart han verande til han pensjonerte seg i 2008.

==Albumbøker==
Gjennom åra med fotografering har han også fått ei stor samling bilete av både folk og natur, særleg i Nedre Setesdal. Frå 2008 har han gitt ut ei rekke lokalhistoriske albumbøker der han har presentert bileta sine saman med tekst. Fleire av dei har hatt små opplag og vore berekna på den lokale marknaden og er difor alt utselde.

I 2010 satsa han 80.000 kroner på ei bok som hadde 208 sider og handla om arbeidsplassane han hadde hatt. -Ikkje mange tek bilete av arbeidsplassen sin, sa han til [[Setesdølen]] då boka ''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' vart lansert. Til den fekk han støtte både frå [[Bygland kommune]] (15.000 kroner), [[Setesdal Regionråd]], Almedal Sag, Byglandsfjord Sag og [[Årdal skogeigarlag]].

I samband med at det var 50 år sidan Setesdalsbanen vart lagd ned, laga han boka [[Setesdalsbanen 1896-1962]] med bilete frå livet på Setesdalsbanen i den tida den var i drift. Første opplaget av boka vart utseld så fort at han måtte lage eit nytt opplag.

Sommaren 2014 kom så boka om [[Riksveg 9]]: [[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]].

==Bibliografi==
*''[[Ridesti og gamle vegspor omkring Byglandsfjord]]'' 2017 ISBN 978-82-998304-9-2
*''[[Veråni]]'' 2016
*''[[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]]'' 2014 ISBN 978-82-998304-7-8
*''[[Setesdalsbanen 1896-1962]]'' 2012 ISBN 978-82-998304-5-4
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra 3]]'' (Fjell og nutar, tredje del) 2011 ISBN 978-82-998304-4-7
*''[[Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra]]'' (Fjell og nutar, andre del) 2011 ISBN 978-82-998304-3-0
*''[[Fjell og nutar]], fyrste del'' 2010 ISBN 978-82-998304-2-3
*''50 år på sagbruk. 750 bilder fra et arbeidsliv'' 2010 ISBN 978-82-998304-0-9
*''Stasjon og tog på Byglandsfjord før og nå'' 2009
*''Fånefjell, Tjovhola og Årdalsknapen'' 2009 (både norsk og engelsk språk i boka)
*''Blåner i det fjerne'' 2008
*''Kjente og ukjente navn på Byglandsfjord'' 2008
*''[[Hamregruva og heiene innafor|Hamregruva]]'' 2008
*''Horga'' 2008

==Kjelder==
*Bokliste i ''Dei høgaste fjell og nutar langs båe sider av Otra''
*[[Sigurd Haugsgjerd]]: -Ingen har fotografert arbeidsplassen sin. Artikkel i [[Setesdølen nr. 30, 2010]] side 6
*Fødselsdato frå [[Setesdølen nr. 93, 2006]] side 12

==Eksterne lenker==
*[http://valleradio.blogs.no/2011/02/10/meir-om-reinshornheii-10559361/ Om Reidar Tveito sitt bilete av molteblom på Valle Radio sin blogg]

{{DEFAULTSORT:Tveito, Reidar}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Sagbruksarbeidere]]
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]

Tveitsund bru

2017-10-09T22:27:10Z

Reidar T: Orto

[[Fil:Tveitsund bru Treungen 061017.jpg|miniatyr|høyre|Tveitsund bru [[6. oktober 2017]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Tveitsund bru''' er ei steinkvelvbru på [[Riksveg 41 (Telemarksvegen)|Rv-41]] (Telemarksvegen) ved utlaupet av innsjøen [[Nisser]] i [[Treungen]] i [[Nissedal]] i [[Telemark]]. Brua blei bygd i 1918. Ho er 62,1 meter lang, og er landets nest lengste steinkvelvbru med eit spenn på 51 meter. Breidda er fem meter, og køyrebanen fire meter. Ho er for smal for to køyretøy til å møtast, så ho er lysregulert. Brua er eit stykke ingeniørkunst av høg klasse. Ho er freda (1999) for å vere eit synleg minne om utviklinga av kommunikasjon og vegbygging.

== Kjelder ==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Tveitsund_bru Artikkelen om Tveitsund bru på Wikipedia (bokmål), besøkt 9. oktober 2017]
*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/Eldre-fredninger/1999/Fredning-av-Tveitsund-bru-ved-Treungen-Nissedal-kommune Riksantikvaren om Tveitsund bru]
*[http://www.moisund.com/2013/08/18/tveitsund-bru-ingeniorkunst-pa-sitt-beste/ Omtale på moisund.com]

[[Kategori:Nissedal]]
[[Kategori:Bruer]]

Tveitsund bru

2017-10-09T22:24:24Z

Reidar T: Kjelde til Moisund.com

[[Fil:Tveitsund bru Treungen 061017.jpg|miniatyr|høyre|Tveitsund bru [[6. oktober 2017]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Tveitsund bru''' er ei steinkvelvbru på [[Riksveg 41 (Telemarksvegen)|Rv-41]] (Telemarksvegen) ved utlaupet av innsjøen [[Nisser]] i [[Treungen]] i [[Nissedal]] i [[Telemark]]. Brua blei bygd i 1918. Ho er 62,1 meter lang, og er landets nest lengste steinkvelvbru med eit spenn på 51 meter. Breidda er fem meter, og køyrebanen fire meter. Ho er for smal for to køyretøy til å møtast, så ho er lysregulert. Brua er eit stykke ingeniørkunst av høg klasse. Ho er freda (1999) for å vere eit synleg minne om utviklinga av kommunikasjon og vegbygging.

== Kjelder ==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Tveitsund_bru Artikkelen om Tveitsund bru på Wikipedia (bokmål), besøkt 9. oktober 2017]
*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/Eldre-fredninger/1999/Fredning-av-Tveitsund-bru-ved-Treungen-Nissedal-kommune Riksantikvaren om Tveitsund bru]
*[http://www.moisund.com/2013/08/18/tveitsund-bru-ingeniorkunst-pa-sitt-beste/ omtale på moisund.com]

[[Kategori:Nissedal]]
[[Kategori:Bruer]]

Fil:Årdalsknapen 1921.jpg

2017-08-10T14:10:37Z

Reidar T: Meir fakta

Bygdetur til Årdalsknapen i 1921, arangert av Losje Dølen.

[[Kategori:Fjell i Bygland]]
[[Kategori:Bilder fra 1921]]
[[Kategori:Bilder av Ole Hangaard]]

Ja-benken

2017-08-05T21:45:06Z

Reidar T: Retta småfeil

[[Fil:Ja-benken på 1920-talet.jpg|thumb|400px|Ja-benken fotografert på 1920-talet]] [[Fil:Ja-benken 1967.jpg|thumb|Under vegomlegginga i 1967 vart benken flytta nokre meter{{byline|Reidar Tveito}}]] [[Fil:Ja-benken 2010.jpg|thumb|Bortgøymd og gløymt, tett inntil trafikken.{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''Ja-benken''' på [[Byglandsfjord]] er to store tilforma steinheller som har stått like inntil Setesdalsvegen sidan 1887. Hellene har ei rektangulær form, og var sette opp slik at dei utgjorde ein solid benk. Gjennom åra har dei vorte flytta fleire gonger når vegen har vorte omlagd på staden.

==Historikk==
I 1839 ga Staten penger til bygging av ein kjerreveg oppover frå Kristiansand. Vegen vart ferdig fram til [[Valle]] i 1844 og opp til [[Bykle]] i 1879. Frå [[Hornnes]] gjekk vegen på vestsida av [[Otra]] til [[Gullsmedmoen]], og til [[Senumsbåtane]]. Dei frakta folk og gods etter [[Byglandsfjorden]] til Ose, og ferja ferdafolk over Senumsundet, for vegen til Valle gjekk vidare oppover på austsida. I 1877 kom det bru over Otra ved [[Evje]], og i 1887 veg mellom Evje og Vassend med bru over utlaupet av [[Vassendkilen]].

I 1866 kom dampbåten [[DB Dølen|Dølen]] i drift på [[Byglandsfjorden]], mellom Gullsmedmoen og [[Bygland]], og etter slusebygging opp til [[Ose]]. Frå den tid kom det ein avstikkar frå vegen over Salberga ned mot fjorden og dampbåten. Like ved [[Vassendbrua]] vart så desse to steinhellene sett opp som ein svær benk der ferdafolk kunne take ein kvil. Årstalet 1887 vart også meisla inn, og markerar truleg denne vegomlegginga.

Sidan vart det bygd jarnbane mellom Kristiansand og [[Setesdal]], og denne fekk sin endestasjon ved Gullsmedmoen, men på austsida av fjorden. Stasjonsbyen Byglandsfjord vaks fram, i fyrste omgang mellom Setesdalsvegen, fjorden og jarnbanen. På 1950-talet vart vegen gjennom Byglandsfjord utbetra, og det kom ny bru av betong over utlaupet av Vassendkilen. Om lag 15 år seinare, etter at [[Setesdalsbanen]] var nedlagt, vart det på ny omlegging av Setesdalsvegen til slik han ligg nå, i 2011.

==Soga om Ja-benken og Nei-benken==
Ja-benken vart flutt nokre meter under vegomlegginga i 1967. Nyvegen vart ein del høgare, slik at benken nærast vart liggande i ei hole, og kom difor ut av bruk. Buskas grodde til slik at mange av dagens B.fjordingar ikkje kjende til dette kulturminnet. Annleis var det i tidlegare tider, med mykje mindre biltrafikk og folk som gjekk etter vegen. Det heiter seg at om du var ute og gjekk med kjærasten, så kunne du fri til henne her, og truleg få eit ja. Difor dette namnet.

Men det var endå ein steinbenk attmed vegen utaføre Vassend. Staden der denne var finnest ikkje lenger, for heile området vart sprengd bort av Vegvesenet i 1966-67 under framføringa av kompensasjonsvegen etter jarnbanen. Nei-benken var ei 2-3 meter lang tilhoggen steinhelle som var plassera mellom stabbesteinane der vegen under [[Kalveskinnsups]] gjorde ein skarp sving. Her gjeng vegen rett fram i dag, berre i ein periode hindra av denne vegbommen som vart sett opp her.

Det skal vere to bakgrunnar for at denne steinhella fekk namnet Nei-benken. Om guten ikkje hadde mot nok til å fri på Ja-benken, gjekk dei gjerne vidare utover medan motet vaks. Men når dei kom til Nei-benken var jenta så lei av å gå, at ho gjerne svara nei på frieriet. Ei anna forklåring var at Nei-benken var så ugrei å sitje på at svaret vart nei om ein fridde her.

==Lagnaden til Ja-benken og Nei-benken==
Nei-benken reiknar ein med at forsvann i vegfyllinga då vegen vart lagt om på staden. Etterpå laga Vegvesenet til ein rasteplass på dette området som vert mykje bruka av ferdafolk. Som nemt over, så vart Ja-benken flytta nokre meter i 1967, og har stått slik sidan. [[Einar Gudmundson]] fekk i gong ein debatt i [[Setesdølen]] i 2007 for å få dette kulturminnet fram i dagen, utan at det førde til noko meir då. Men då Vegvesenet skulle til med ein gangveg i området i 2011, tok [[Reidar Tveito]] kontakt med [[Pål Arnfinn Haugen]] i [[Aust-Agder Vegvesen]], som tok kontakt med [[Bygland kommune]], som igjen tok kontakt med [[Byglandsfjord Grendelag]]. Dette ga resultat, for på måndag [[31. oktober 2011]] flytta folka til [[Nomeland Anlegg]] Ja-benken opp til badestranda nedanfor skulen, etter ynskje frå grendelaget.

Nå står benken vendt mot den nye gangvegen som gjer det trygt for mjuke trafikantar å ferdast mellom Byglandsfjord og Vassend. Og skulle du vera romantisk på lag, kan du framleis fri til din kjære her.

==Flytting av Ja-benken i 2011==

<gallery>
Fil: Ja-benken, flytting.jpg
Fil: Ja-benken, flytting 2.jpg
Fil: Ja-benken 2011.jpg
</gallery>

== Kjelder ==
*Setesdølen 13 november 2007
*Randi Moen
*Olav Nordgaard

[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Byglandsfjord]]
[[Kategori:Minnesmerker i Bygland kommune]]

Senumsferja

2017-07-27T22:23:24Z

Reidar T: Retta årstal

[[Fil:Senumsferja 1965.jpg|miniatyr|400px|Ferja på veg over sundet med ein bil i 1965.Ved sida heng eika som vart nytta til småfrakt. Gullsmedmoen i bakgrunnen.{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Senumsund roferje.jpg|miniatyr|1952. Den gamle roferja på veg over sundet med hest og folk.{{byline|Bilete frå [[Jorunn Greibesland]]}}]]
[[Fil:Fagersand.jpg|miniatyr|Folk frå Horverak og Bø ynskte å bli sett over frå Fagersand, så slapp dei å fare rundt Senum og Senumskilen, til venstre her.{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Senumsferja 1960.jpg|miniatyr|Ferja tok både lastebilar og bussar dei fyrste åra.{{byline|[[Karl Johan Alværn]]}}]]
[[Fil:Senumsferja.jpg|miniatyr|Fram til 1965 var ferja godkjent for last inntil 10 tonn. Ferjemann er Tarjei Heggtveit.{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Ferjesundet.jpg|miniatyr|Berre last på 2 tonn siste vinter ferja var i bruk. På senumsida ligg ferja, Ferjehytta og slepebåten Thor 2 på slippen.{{byline|Reidar Tveito}}]]

'''Det har vore ferjing av folk og gods over Senumsundet''' i lang tid før [[Byglandsfjord]] vaks fram. Nedanfor gjekk elva strid, og ovanfor var fjorden brei, slik at skulle ein over på motsett side av vassdraget, så var dette rette staden.

==Ei ferje var naudsynt==
Allereie i 1804 vart det anlagt ein kjerreveg mellom [[Krossen]] i [[Hornnes]] og [[Senum]] for å letta ferdsla framom fossane i [[Otra]] på dette stykket. Elles nytta ferdafolk vassvegen nedanfor [[Fennefossen]] eller oppetter [[Byglandsfjorden]]. Nokre ti-år seinare vart det bygd veg mellom [[Kristiansand]] og [[Valle]], ferdig i 1847. Mellom [[Evje]] og [[Storestraumen]] gjekk denne vegen på austsida, og då vart det trong for ei ferje over [[Senumsundet]] for å knyta saman desse vegane på eit vis. Etter at «stasjonsbyen» Byglandsfjord vaks fram, vart ferja endå viktigare for folk på vestsida.

==Om drift av ferja og løn til ferjemannen==
Senum og [[Gullsmedmoen]] låg i tidlegare Hornnes kommune, og der høyrde ferja heime. Ei lita ferjehytte vart sett opp på den sida av sundet, og der sat ferjemannen vakt, men han budde anten på Gullsmedmoen eller Senum. Difor var det Hornnes som styrde med ferjinga og hadde utgifter med det. Seinare vart dette til ei deling med [[Bygland kommune]]. Hovudferja vart bruka når folk og hestar med kjerre skulle over. Var det færre som trong ferjing, så nytta ferjemannen ei eike. Her er nokre notisar om ferjinga saksa frå Fædrelandsvennen:
:'''''18.01.1945:''' Heradsnytt frå Hornnes.''
:''Det vart gjort vedtak om å søkja fylket om auke i fylkestilskotet til Senum ferjesund til likt med [[Moisund]] ferjesund. Ferjemannen ved Senum vart gjeven fullmakt til å kjøpe ny eike på kommunens rekning.''

:'''''02.02.1949:''' Bygland heradstyre.''
:''Til løn til ferjemannen i Senumsund hadde Hornnes herad pr. 1. juli 1948 lagt ut kr. 1405.10 meir enn Aust-Agder fylke vil betala i ferjemannsløn. Bygland herad sa seg viljuge til å taka halvdelen av dette, så framt det er uråd å få fylket til å taka alt.''

==To ferjeruter med ulike takster==
Folk som budde på [[Horverak]] og [[Bø (Bygland)]], lengre oppe på vestsida av fjorden, dei ynskte å bli ferja over frå [[Fagersand]], så slapp dei å fara den lange omvegen rundt [[Senumskilen]] og Senum når dei skulle over fjorden. Strekninga var litt lengre enn rett over sundet, og ferjemannen meinte han hadde rett til meir belaling når han måtte ro dit. Då klaga dei til kommunen.
:'''''26.09.1951:''' Frå siste heradstyre i Bygland.''
:''Oppsitjarane på Bø og Horverak seier frå at ferjemannen i Senumsund tek 35 øyre meir for å setja folk over frå Fagersand enn frå Gullsmedmoen. Ein vedtok samrøystes at såframt ikkje ferjemannen vert pålagd å ferje for same betaling frå Fagersand som frå Gullsmedmoen, seier Bygland herad opp avtala om å betala halvparten av utlegga til Senumsund ferje.''

:'''''16.11.1951:''' Frå Bygland heradstyre.''
:''Om Senumsund ferja uttala heradstyret samrøystes: Då Bygland betalar det same som Hornnes, hev Bygland same rett til at det vert ferja over frå Fagersand, som Hornnes hev til at det vert ferja frå Gullsmedmoen, og søkjer Aust-Agder vegstyre om at ferjemannen i Senumsund ferjar på same vilkår frå Fagersand som frå Gullsmedmoen.''

==Både Hornnes og Bygland kommune vil ha fortgang med bru over sundet==
På denne tida var både Bygland og Hornnes utålmodige på å få bygd bru over sundet. Helst ei jarnbru vart det sagt, eller ei gangbru kan hende. Hornnes kommune søkte nå om at Aust-Agder fylke kunne taka over ferjinga frå 1. juli 1952. I januar 1953 hadde Hornnes atter ei gong ei oppmoding i fylkestinget om å setje av pengar til brubygging. Samstundes oppmoda Hornnes kommune vegkontoret om å setja ferja i slik stand at ho kunne take lastebilar.

==Motorisert trekkferje inntil vidare==
Oppmodinga frå Hornnes om betre ferje hadde hjelpt, for på midten av 1950-talet vart det sett inn ei ny og større ferje som med motor drog seg over sundet etter ein wire. Ei betring, sjølv om det var bru ein helst ville ha. Var det ein eller to som skulle ferjast over, så nytta ferjemannen ei eike med påhengsmotor, og ferja dei gjerne til Fagersand om ynskjelig. Etter at kraftverka hadde senka elveløpet mellom Senumsund og [[Byglandsfjorddammen]] på slutten av 1950-talet, så vart vasshøgda i fjorden til tider så låg at ferja fekk vanskar på landsidene. Vegvesenet sette inn ein traktorgravar til å laga ei djupare låm for ferja, men i staden for å hiva grusen lengre ut i vatnet, så fekk vegoppsynsmann Bonvoll idéen om å nytta grusen ma. til idrottsplass ved Byglandsfjord skule. Slik skal det vere!

==Redusert kapasitet og innskrenka ferjetider==
Dei siste åra ferjene ved Moisund og i Senumsundet var i drift, vart det sett ei avgrensa tid då ferjene kunne nyttast. Utanom desse tidene laut ein koma seg over på eiga hand. Vekta på bilar som skulle med vart redusert meir og meir. Fram til 1965 kunne ferja take bilar med totalvekt inntil 10 tonn, men i ei annonse 5. august vart det opplyst om ei redusert totalvekt på 6 tonn. Påfylgjande vinter 1965-66 vart totalvekta på køyretøy ytterlegare endra ned til 2 tonn. Nå vart det også sett inn faste avgangstider kvar halvtime, noko som vart mislika. I alle år var det slik at ferja gjekk når folk ville over sundet.

==Ferjas lagnad==
Ferja var eigentleg ein stor trekasse med jarnbeslag på utsette stadar, og ho hadde snart gjort sitt. Nå var brua over sundet under arbeid, og etter at den vart ferdig, vart ferja dregen opp på land til turk. Seinare vart ho teken i bruk av entreprenør [[Norman Bydal]] frå Evje då det skulle leggjast ei vassleidning over Otra ved Hornnes. Folka til Bydal hadde laga til hjulgogner for å kunne frakta ferja etter veg. Seinare vart ho bruka til så mangt, ma. under rivinga av den gamle Byglandsfjorddammen i 1974 og under arbeidet med [[Heddeneset tunnel]] på [[fylkesvei 323]] mellom [[Åraksbø]] og [[Austad]].

==Sjå også==
*[[Senumsundet]]
*[[Senumsund bru]]

==Kart==
{{#display_points: 58.66632, 7.80014|zoom=15|type=terrain}}

==Kjelder==
*''Heradsnytt frå Hornnes'', [[Fædrelandsvennen]], 18. januar 1945.
*''Bygland heradstyre'', Fædrelandsvennen, 2. februar 1949.
*''Frå siste heradstyremøte'' J..K, Fædrelandsvennen, 26. september 1951.
*''Bru over Senumsundet og vegen Horverak - Dale må snart koma'', T.F. Fædrelandsvennen, 26. oktober 1951.
*''Bygland vil forskotera til arbeidet på vegen Bø - Dale'', J.K. Fædrelandsvennen, 15. november 1951.
*''Hornnes hadde 12.800 i underskot'', O.A.F. Fædrelandsvennen, 29. desember 1951.
*''Hornnes bed fylket om veg og brupengar'', Fædrelandsvennen, 13. januar 1953.
*''Utdyping på ferjestaden ga grus til idrottsplass'', KJA ([[Karl Johan Alværn]]) Fædrelandsvennen, 28. april 1958.
*Annonse, Vegsjefen i Aust-Agder, Fædrelandsvennen, 5. august 1965.
*notis om ferjetider, Fædrelandsvennen, 2. april 1966.
*[[Jarl Mykland]], Byglandsfjord, 2013.

[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]

Smiesvingstien

2017-07-13T21:56:31Z

Reidar T: Litt oppklaring

[[Fil:Smiesvingstien.jpg|miniatyr|Lokalt kartutsnitt frå Statens Kartverk. Smiesvingstien er stipla inn.]]
[[Fil:Smiesvingstien Byglandsfjord 030716 (2).jpg|miniatyr|høyre|Smiesvingstien med tydelege spor etter den gamle ride- og kløvvegen. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Smiesvingstien''' er ei lita turløype på [[Byglandsfjord]]. Stien startar ved den gamle riksvegen mellom Breidablikk og [[Revsnes Hotell]] og går ca. 300 meter oppover i terrenget frå [[Smiesvingen]] i [[Sandviksbukta]] til dei øvste bustadhusa i [[Fjellvegen]]. Stien har vore ein mykje brukt snarveg for mange på Byglandsfjord, men har vore noko gjengrodd dei seinare åra. Sommaren 2017 har [[Reidar Tveito]] rydda stien fram igjen, og fjerna nokre svære tre som var falle over løypa. Løypa er merka med enkle «informasjonsskilt».

[[Sandviksdalen]] er eit bratt og vanskeleg dalsøkk som går opp frå Sandviksbukta i fylgje Statens Kartverk. Men folk i bygda kallar søkket der Smiesvingstien går for Sandviksdalen.

== Tidlegare ride- og kløvveg ==
Stien går langs ein tidlegare ride- og kløvveg, som truleg var «hovudvegen» forbi [[Vassend]] og vidare nordover mot [[Grendi]] og [[Bygland]] fram til [[Postvegen]] kom litt etter 1840. Steinsettinga etter ridevegen er framleis godt synleg.

== Kjelder ==
*Lokalhistorikar [[Reidar Tveito]], opplyst i samtale 3. juli 2017
*[https://www.facebook.com/groups/726083874195327/permalink/1071535916316786/ Innlegg på Setesdalnytt om Smiesvingstien, med kommentarar frå folk på Byglandsfjord med kjennskap til staden]

== Kart ==
{{#display_map: 58.6719187788262,7.808831110596657~Smiesvingstien Bygland}}

[[Kategori:Turløyper]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]

Smiesvingstien

2017-07-05T08:21:38Z

Reidar T: Ett ord ekstra

[[Fil:Smiesvingstien.jpg|miniatyr|Lokalt kartutsnitt frå Statens Kartverk. Smiesvingstien er stipla inn.]]
[[Fil:Smiesvingstien Byglandsfjord 030716 (2).jpg|miniatyr|høyre|Smiesvingstien med tydelege spor etter den gamle ride- og kløvvegen. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Smiesvingstien''' er ei lita turløype på [[Byglandsfjord]]. Stien startar ved den gamle riksvegen mellom Breidablikk og [[Revsnes Hotell]] og går ca. 300 meter oppover i terrenget frå [[Smiesvingen]] i [[Sandviksbukta]] til dei øvste bustadhusa i [[Fjellvegen]]. Stien har vore ein mykje brukt snarveg for mange på Byglandsfjord, men har vore noko gjengrodd dei seinare åra. Sommaren 2017 har [[Reidar Tveito]] rydda stien fram igjen, og fjerna nokre svære tre som var falle over løypa. Løypa er merka med enkle «informasjonsskilt».

[[Sandviksdalen]] er eit bratt og vanskeleg dalsøkk som går opp frå Sandviksbukta.

== Tidlegare ride- og kløvveg ==
Stien går langs ein tidlegare ride- og kløvveg, som truleg var «hovudvegen» forbi [[Vassend]] og vidare nordover mot [[Grendi]] og [[Bygland]] fram til [[Postvegen]] kom litt etter 1840. Steinsettinga etter ridevegen er framleis godt synleg.

== Kjelder ==
*Lokalhistorikar [[Reidar Tveito]], opplyst i samtale 3. juli 2017
*[https://www.facebook.com/groups/726083874195327/ Innlegg på Setesdalnytt om Smiesvingstien, med kommentarar frå folk på Byglandsfjord med kjennskap til staden]

== Kart ==
{{#display_map: 58.6719187788262,7.808831110596657~Smiesvingstien Bygland}}

[[Kategori:Turløyper]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]

Smiesvingstien

2017-07-05T08:19:18Z

Reidar T: Lokalt kartutsnitt, og litt faktaendring

[[Fil:Smiesvingstien.jpg|miniatyr|Lokalt kartutsnitt frå Statens Kartverk. Smiesvingstien er stipla inn.]]
[[Fil:Smiesvingstien Byglandsfjord 030716 (2).jpg|miniatyr|høyre|Smiesvingstien med tydelege spor etter den gamle ride- og kløvvegen. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Smiesvingstien''' er ei lita turløype på [[Byglandsfjord]]. Stien startar ved den gamle riksvegen mellom Breidablikk og [[Revsnes Hotell]] og går ca. 300 meter oppover i terrenget [[Smiesvingen]] i [[Sandviksbukta]] til dei øvste bustadhusa i [[Fjellvegen]]. Stien har vore ein mykje brukt snarveg for mange på Byglandsfjord, men har vore noko gjengrodd dei seinare åra. Sommaren 2017 har [[Reidar Tveito]] rydda stien fram igjen, og fjerna nokre svære tre som var falle over løypa. Løypa er merka med enkle «informasjonsskilt».

[[Sandviksdalen]] er eit bratt og vanskeleg dalsøkk som går opp frå Sandviksbukta.

== Tidlegare ride- og kløvveg ==
Stien går langs ein tidlegare ride- og kløvveg, som truleg var «hovudvegen» forbi [[Vassend]] og vidare nordover mot [[Grendi]] og [[Bygland]] fram til [[Postvegen]] kom litt etter 1840. Steinsettinga etter ridevegen er framleis godt synleg.

== Kjelder ==
*Lokalhistorikar [[Reidar Tveito]], opplyst i samtale 3. juli 2017
*[https://www.facebook.com/groups/726083874195327/ Innlegg på Setesdalnytt om Smiesvingstien, med kommentarar frå folk på Byglandsfjord med kjennskap til staden]

== Kart ==
{{#display_map: 58.6719187788262,7.808831110596657~Smiesvingstien Bygland}}

[[Kategori:Turløyper]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]

Fil:Smiesvingstien.jpg

2017-07-05T08:10:04Z

Reidar T: Smiesvingstien er stipla inn på dette kartutsnittet frå Statens Kartverk

Smiesvingstien er stipla inn på dette kartutsnittet frå Statens Kartverk

Årdalshallen

2017-06-22T07:00:28Z

Reidar T: Føyd til Evje Kameraklubb

[[Fil:Årdalshallen 2011.jpg|thumb|Årdalshallen i vinterdrakt{{byline|Reidar Tveito}}]]

'''Årdalshallen''' er ein fleirbrukshall som ligg på [[Byglandsfjord]]. Hallen er samlokalisert med [[Byglandsfjord oppvekstsenter]]. [[Bygland Bygdeliste]], [[Evje Kameraklubb]] med fleire har møta sine i bygningen, som er mest brukt til idrettsaktivitet. Hallen er eigd av [[Bygland kommune]].

[[Kategori:Bygninger i Bygland]]
[[Kategori:Idrettsanlegg i Bygland]]

Byglandsfjord oppvekstsenter

2017-06-22T06:54:41Z

Reidar T: Bilde og litt fakta

[[Fil:Byglandsfjord Oppvekstsenter.JPG|miniatyr|Byglandsfjord oppvekstsenter i 2017. Den næraste fløyen med to skulerom vart sett opp på dugnad av foreldra etter brannen i 1967. [[Årdalshallen]] til venstre, innvigd i 2006, SFO i midten og barnehagen på baksida. {{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Byglandsfjord oppvekstsenter''' er det eine av to kommunale oppvekstsentra i [[Bygland|Bygland kommune]], og består av [[Byglandsfjord skule]] (1. - 7. klasse), [[Byglandsfjord barnehage]] og skulefritidsordning (SFO). Skulen og barnehagen ligg i same bygg, på austsida av [[Riksveg 9]], ved nordre enden av Vassendkilen. Same stad ligg [[Årdalshallen]].

== Kjelder ==
*[http://www.bygland.kommune.no/oppvekstsentra-i-bygland.295073.nn.html Omtale av oppvekstsentra på heimesida til Bygland kommune]

== Eksterne lenker ==
*[http://www.bygopp.no/bfjordskule/ Byglandsfjord skule]
*[http://www.bygopp.no/bfjordbarnehage/ Byglandsfjord barnehage]

[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Bygland]]

Fil:Byglandsfjord Oppvekstsenter.JPG

2017-06-22T06:40:21Z

Reidar T: Oppvekstsenteret 2017. Kategori:Bilder fra 2017 Kategori:Bilder av Reidar Tveito Kategori:Byglandsfjord

Oppvekstsenteret 2017.
[[Kategori:Bilder fra 2017]]
[[Kategori:Bilder av Reidar Tveito]]
[[Kategori:Byglandsfjord]]

Kvibru

2017-04-30T08:21:10Z

Reidar T: orto

[[Fil:Kvibru 2013.jpg|miniatyr|400px|Bilbrua som vart mest til nytte for sauer og fotfolk.{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Kvibru 1923.jpg|miniatyr|Arbeidslaget som bygde brua i 1923-24. Foto frå Sirdølen nettavis. {{byline|Ragnvald Eikestøl}}]]
[[Fil:Kvibru 2002.jpg|miniatyr|Flyfoto av Kvibru og [[Kvina]]. Foto frå Sirdølen nettavis.{{byline|Oddvar Tjomlid}}]]
[[Fil:Kvibru 2 2013.jpg|miniatyr|Dette må vera den flottaste brua i heile Turistforeningas løypenett i Noreg.{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''Dette er bilbrua som aldri vart knytta til nokon veg,''' og truleg heller aldri vil bli det. Brua går over elva [[Kvina]], mellom [[Bygland]] og [[Sirdal]] kommune og mellom Aust- og Vest-Agder fylke, og ho var planlagd som ein del av den såkalla [[riksveg 10]], ein indre gjennomgangsveg mellom aust og vest. Andre brunamn er Kvina bru og Kvinen bru.

==Gamle vegplanar==
Riksveg 10 er eit døme på dei mange planar ein har hatt, og som det ikkje vart noko av. Så langt tilbake som i 1890-åra var ein i gong med planlegging av denne vegen, som var tenkt å gå frå [[Tjørhom]] i [[Sirdal]] til [[Langeid]] i [[Setesdal]]. Ein var så sikker på at denne vegen vart bygd, at Kristiansand og Opplands Turistforening ([[DNT Sør]]) sette opp ei av sine fyrste turisthytter midtveges, ved [[Gaukheivatnet]]. I den tid var turistforeninga pådrivar for å få bygd denne og andre vegar inn i fjellheimen. Dette var før bilens tid, så [[Gaukhei turisthytte]] var meint for overnatting på den lange vegen over heia.

==Anlegget av Kvibru==
Dei mange sauedriftene i heia hadde vanskar med å kryssa Kvina, difor starta ein anlegget av vegen med å bygga denne brua over Kvina. Dette skjedde i åra 1923-24, der vegvesenet var byggherre. Torjus Tjørhom var bas på anlegget, og han hadde med seg 4 mann. Dette er ei kvelvbru sett opp av tilhoggen stein som er teken ut like ved. Arbeidet vart godt utførd, men nåtidas bilar er vel i breiaste laget for denne brua om det skulle koma veg hit. Men for sauedrifter, turfolk og andre har brua i alle år vore god å ha. Etter at Kvivatnet ([[Kvifjorden]]) vart regulera, hender det at vassflata står like under kvelvingen ved maksimal vasshøgde.

==Pussa støv av gamle planar==
I krigsåra 1940-45 sette okkupasjonsmakta på nytt i gong med riksveg 10 frå båe sider. Eit etter dåtida svært anlegg vart sett i sving ved Langeid. Ein nytta ein trallebane opp den bratte lia mot [[Simdalen]] og gjorde ferdig fleire av svingane på vegen. Vidare innover heia vart det bygd bru over [[Logna]] og mellombels veg fram til [[Tjønndalen]] og [[Stakkedalen]]. Her inne var det også sett opp fleire anleggsbrakker for å hysa dei mange anleggsfolka, som gjerne var krigsfangar. På sirdalssida kom det opp anleggsbrakker ved Haugevassåni og [[Mjåvasstøl (Sirdal)|Mjåvasstøl]].

Men om dette anlegget vart fullførd, så var planen å setja opp ei ny bru ved [[Kvinen]], litt lenger nord. Kvibrua var for smal allereie då. Etter krigen heldt arbeidet fram på sirdalssida heilt til 1954. Då vart skjeringa ved [[Donsen]] utskoten, men lenger kom ikkje vegen her. På langeidsida vart det bygd ein skogsbilveg av god standard opp til Simdalen i seinare år. Men nokon bilveg over heia i dette området er framleis i det uvisse. Etter at [[Suleskarvegen]] kom, vart det meir ynskje om veg mellom [[Bygland]] og [[Åseral]] i staden.

==Turveg==
DNT Sør har i dag fleire hytter i denne delen av heia, med eit nett av turløyper. Om ein fylgjer turvegen [[Donsen]]-[[Kvinen]]-[[Josephsbu]]-[[Gaukhei]]-[[Tjønndalen]]-[[Langeid]], så kan ein meir eller mindre gå gjennom det området der riksveg 10 så lenge var planlagt.

==Kjelder==
*Oddvar Tjomlid: ''Den veglause brua over Kvinen'', Sirdølen nettavis, 23.mars 2002.
*Oddvar Tjomlid: ''Kva med vedlikehaldet av Kvibrua?'' Sirdølen nettavis, 26.mars 2002.
*Agnar Klungland: ''Bilbru uten bilvei inne i fjellheimen'', [[Fædrelandsvennen]], 10.mars 1978.
*[[Harald Flå]]: ''[[Gaukhei turisthytte]]'', [[Vandringer i Setesdal Vesthei]], ISBN 978-82-91-49544-6, side 26-29.

==Eksterne kjelder==
*[http://sirdolen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=2500&sok=1 ''Den veglause brua over Kvinen'']
*[http://sirdolen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=2501&sok=1 ''Kva med vedlikehaldet av Kvibrua?'']

==Sjå også==
*[[Overgangsveg mellom Bygland og Åseral]]

==Kart==
{{#display_points: 58.88133, 7.06908|zoom=14|typeterrain}}

[[Kategori:Bruer]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Stadnamn i Bygland]]
[[Kategori:Sirdal]]

Kvina

2017-04-30T08:14:22Z

Reidar T: Ekstra lenke

[[Fil:Kvibru 2002.jpg|miniatyr|høyre|Kvina med [[Kvibru]]. {{Byline|Sirdølen si nettavis/Oddvar Tjomlid 2002}}]]
'''Kvina''' er ei elv som renn frå [[Roskreppfjorden]] i [[Setesdal Vesthei]] til [[Fedafjorden]] i [[Kvinesdal]]. Lengda er ca. 152 km. I øvste delen, i området rundt [[Håhelleren]] og [[Øyarvatn]], danner elva kommunegrensa mellom [[Sirdal]] og [[Valle]]. Sør for dette området, ved [[Kvivatnet]] og sørover gjennom [[Kvifjorden]], følger elva kommunegrensa mellom [[Bygland]] og Sirdal. Frå [[Badstogflona]] på grensa mellom Sirdal og Kvinesdal til ho møter havet ved [[Øye]] i Kvinesdal, renn elva gjennom Kvinesdal kommune.
[[Fil:Kvina Netland 290417.jpg|miniatyr|venstre|Kvina sør for Netland i [[Fjotland]] i Kvinesdal [[29. april 2017]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
Kvina er sterkt regulert av [[Sira-Kvina Kraftselskap]], med kraftverka [[Roskrepp kraftverk|Roskrepp]], [[Kvinen kraftverk|Kvinen]] og [[Solhom kraftverk|Solhom]]. Vatn frå ca. 809 km² (56 %) av nedslagsfeltet blir overført til [[Sira]] i Sirdal. Elva hadde ei gjennomsnittleg vassføring på 81 m³/s før regulering. I dag har elva ei gjennomsnittleg vassføring på 32 m³/s.

Kvina er lakseførande til [[Rafoss]], ei strekning på ca. 13 km.

Ved [[Kvinen]] i grenseområdet mellom Sirdal og Bygland går [[Kvibru]], ei stor steinbru, over elva. Brua vart bygd med tanke på ein Riksveg 10 som aldri er blitt realisert.

== Kjelder ==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Kvina Artikkelen om Kvina på Wikipedia (bokmål), besøkt 30. april 2017]
*[http://www.seeiendom.no/ Kart på nettsida til Statens Kartverk]

[[Kategori:Elver i Valle]]
[[Kategori:Elver i Bygland]]
[[Kategori:Elver i Sirdal]]
[[Kategori:Elver i Kvinesdal]]

14. februar 1971

2017-04-15T08:11:44Z

Reidar T: Faksimile frå Agderposten

[[Fil:Agderposten 15. februar 1971.jpg|miniatyr|Utsnitt av førstesideoppslag i Agderposten, måndag 15. februar 1971.]]
'''{{PAGENAME}}''' var en {{ukedag}}.
{{På denne dag}}
==Hendingar==
*[[Fjellheisen Byglandsfjord]] kom i gang.

==Kjelder==
*Opplysning av [[Reidar Tveito]] på Facebook [[14. april 2017]]
{{Kalender}}

[[Kategori:1971]]
[[Kategori:Datoartikler]]

Fil:Agderposten 15. februar 1971.jpg

2017-04-15T08:07:52Z

Reidar T: Faksimile frå Agderposten, 15. februar 1971, side 1.

Faksimile frå Agderposten, 15. februar 1971, side 1.

Senumsund bru

2017-03-13T10:02:40Z

Reidar T: Rette årstal

[[Fil:Senumsund bru 2004.jpg|miniatyr|Senumsund bru vart ferdig i 1966{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Senumsund roferje.jpg|miniatyr|Den gamle roferja i Senumsundet, i 1952.{{byline|Bilete frå [[Jorunn Greibesland]]}}]]
[[Fil:Senumsund 1965.jpg|miniatyr|Senum t.v. Byglandsfjord t.h. Tidl. Hornnes kommune hadde i mange år eit sterkt ynskje om bru over Senumsund. Her er brubygginga så smått i gong{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Kjerringodden.jpg|miniatyr|[[Kjerringodden]] omkring 1963, slik det såg ut før Senumsund bru vart bygd over sundet{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Senumsund bru, anlegg.jpg|miniatyr|Brubygginga gjekk føre seg i åra 1965-66.{{byline|Reidar Tveito}}]]
[[Fil:Senumsund bru 2011.jpg|thumb|[[Fylkesveg 305]] går på Senumsund Bru{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''Senumsund bru''' er ei 140 meter lang bru over [[Senumsundet]] i [[Byglandsfjorden]]. Brua er ein del av [[fylkesveg 305]] som går frå rundkøyringa på [[Byglandsfjord]] til [[Gullsmedmoen]] i [[Evje og Hornnes kommune]].

==Historikk==
Fyrste kjerreveg i indre Agder kom i [[1804]], mellom [[Krossen]] i [[Hornnes]] og Gullsmedmoen. Denne kom i stand for å letta samferdsla framom alle fossane i [[Otra]] i dette området. Seinare, i [[1844]], vart kjerrevegen mellom [[Kristiansand]] og [[Valle]] ferdig. Denne fylgde den fyrste kjerrevegen mellom Hornnes og Gullsmedmoen, med ferjing over [[Senumsundet]]. Vidare oppover gjekk vegen på austsida. Men etter at det kom [[Birkelandsbrua|bru]] over Otra ved Evje, vart det anlagt veg vidare på austsida, i 1887. Bygland kommune vart pålagd å halda ein [[Strandgata|stikkveg]] mellom denne vegen og Senumsundet. På vestsida, på Gullsmedmoen, budde det folk som ma. dreiv med båtferdsle oppover Byglandsfjorden, heilt opp til [[Ose]]. Dei dreiv nok óg med ferjing over sundet her. Då dampbåten [[Dølen]] kom i drift i [[1866]], vart naturleg nok denne stasjonera på Gullsmedmoen den fyrste tida.

Ynskje om bru over Senumsundet er gamalt. I samband med Byglandsfjords 100-års jubileum i 1993, fortalde professor [[Olav Bø]] at allereie i 1879 hadde formannskapet i [[Valle]] eit framlegg om bru over sundet. Etter at [[Setesdalsbanen]] vart opna i [[1896]], vaks tettstaden Byglandsfjord fram. Ynskje om bru vart då fremma gong på gong, men Senumsundet var for breitt til at dette let seg gjera med det fyrste.

==Slik kravet om bru vart omtala i avisene==
'''Hovudveganlegget Senum bru'''. Bondepartiavisa Agder Tidend som i hovudsak dekka dei indre bygdelag i Agder, hadde ein artikkel frå fylkestinget om veg- og bruprioriteringar i Bygland i 1950, og skreiv m.a.: ''Til hovudveganlegget Senum bru i Hornnes og Bygland løyver Aust-Agder fylke distriktstilskot på 25 pst. av kostnaden, på vilkår at dei interesserte kommunane tek på seg halvparten av det kontante tilskottet og ellers reider ut vederlag for grunn, gjerdehald m.v.

'''''Senumsund bru må opp på vegbudsjettet meiner Hornnes heradstyre.''''' Slik stod det å lesa i Fædrelandsvennen i 1951, og det var ikkje einaste gongen dåverande Hornnes kommune fremja dette kravet. I eit referat frå kommunestyremøte laurdag '''28. juli 1951''' var ynskjet om bru ei av sakene som var oppe: ''Til Aust-Agder vegkontor vart det send ei sterk oppmoding om no endeleg å få opp Senumsund bru på vegbudsjettet 1952-53 etter at ho har vore på tale i over 50 år.''

'''Brukrav var valgsak.''' I eit politisk avisinnlegg '''27. september 1951''' kom ma. innsendar '''O. T.''' med ei oppmoding: ''Av saker ein må gjera det ein kan for å få løyst, er bruspørsmålet over Senumsundet. Til dette har heradet avsett ein større sum.''

==1951: Vegsjefen i Aust-Agder ville kvitte seg med ferjene==
'''Senum etter Senumstad.''' Dagbladet Sørlandet hadde ein artikkel om veg og brubygging i Aust-Agder den '''19. oktober 1951'''. I siste avsnitt om vegsjef Arne Nilsens planar og prioriteringar stod det å lesa: ''I de senere år har det ikke vært svært mye vegbygging, men til gjengjeld er det blitt bygget bra med bruer. Det er planen i løpet av 10 år å få vekk alle ferjer, unntatt Tromøyferjen. Så høyt har vi ikke gapt ennå, fortsatte vegsjefen. Senere på høsten begynner arbeidet på Senumstadbrua. Om to år er den forhåpentlig ferdig. Neste skritt er å bli kvitt ferjen ved Byglandsfjord, og så følger bru over Otra ved Moisund. Her synker jo av og til ferjen med et billass eller lignende.''

'''''Hornnes heradstyre''' vedtok i siste møte å fremje desse saker for fylkestinget i år: Søknad om tilskot til omlegging og bygging av nokre vegar, og om at det må bli sett av mest mogeleg med pengar til bru over Senumsundet. Samstundes blei det sendt oppmoding til vegkontoret at ferja ved Senumsund vart sett slik i stand at ho også kan nyttast for lastebilar.'' Denne oppmodinga kom i 1953, og fyrst i [[1966]] vart det bru over sundet. Ei motorisera ferje vart sett i drift så lenge, og den kunne take større bilar. Både denne og ferja ved [[Moisund]] var såkalla trekkferjer, som nytta ein wire festa på både elvebreidder.

==1954: Måtte ungdomshuset flyttast pga. planlagt bru og veg?==
'''''«Fjellklang» lyt flytjast.''''' Slik stod det å lesa i Fædrelandsvennen i samband med at Bygland kommune hadde avslege ein søknad frå ''Kinosentralen'' om å få framsyningar kvar tredje veke i kommunen. ''Den nye vegen frå Senumsund bru er planlagd so ungdomshuset [[Fjellklang]] på Byglandsfjord lyt flytjast. Ungdomslaget vil no vøla huset og bed um, at det må verta fastsett flytjingskostnad og kven skal betala denne. Etter brev frå ungdomslaget vart det vedteke å venda seg til vegsjefen i Aust-Agder med spursmålet.''

==1956: Fylkestinget prioritera veg og ikkje bru==
'''[[Olav A. Fennefoss]]''' var den siste ordføraren i Hornnes kommune, og i Fædrelandsvennen den '''17. april 1956''' uttrykka han seg vonbroten til avisa om korleis pengar til samferdsle vart prioritera. Den gongen var det mest om å gjera å få veg mellom Åseral og [[Setesdal]], frå Bortelid, [[Ånebjør]] og over heia til [[Tjønndalen]] og [[Langeid]]. Dette veganlegget har vore på tale mange gonger, nå seinast i desember [[2012]], då det vart tilrådd å venta endå lengre med denne veglina.

'''''Olav A. Fennefoss''': I Hornnes er me leie for at hovudveganlegget med samanbindingsveg og bru over Senumsundet ikkje har kome med. Dette er eit krav frå 1896, som har vore avslått gong på gong. Ein gong var det avsett 10.000 kroner, men pengane blei nytta til andre føremål, sa Fennefoss, og bad om at brua måtte bli planlagt i sommar. Folk er mismodige nå.''

'''''Vegsjefen''': Det er desverre ikkje rådeleg å få opp nye anlegg nå. Dei som er i gang må fyrst gjerast ferdige, før ein går på nye.''

'''''Fylkesmannen''': Bru over Senumsundet står på planen frå [[1948]], og den vil koma i sin tur, utan å seie når det kan bli. Nå er det bygd ny ferje til Senumsundet og vegstubbane til ferja skal bli fylkesveg.''

==1959: Kompensasjonsveg for Setesdalsbanen, og bru over Senumsundet==
'''Det gjekk rykter''' om at det ville koma bru over Senumsundet i samband med kompensasjonsvegen for nedlagt jarnbane. I eit lesarinnlegg, '''14. jan. 1959''', skreiv '''O. T.''' om stikking av veg: ''Frå Byglandsfjord og ut etter dalen har vegfolka i haust drive på med å stikke ny vegline, kompensasjonsveg for Setesdalsbana, vert det sagt. Det skal etter denne planen byggjast bru ved Byglandsfjord over Otra til Guldsmedmonen, vidare skal vegen gå langs vestsida av vegen til Evje.'' (etter det tidlegare jarnbanesporet) ''Her vert det atter ei ny bru om lag ved [[Evje]] apotek....''

Ein skjøna då at Setesdalsbanen ville bli nedlagt, men noko endeleg vedtak var ennå ikkje fatta. Men det var tydeleg at Aust-Agder vegvesen alt var i sving med førebuingar for tida etter banen. Og det visa seg at rykta var rette om bru over Senumsundet.

==1962: Usemje om ny vegline mellom Hornnes og Byglandsfjord==
Arbeidet med kompensasjonsvegen var alt i gong i Vest-Agder då Setesdalsbanen vart nedlagt den 2. september [[1962]]. Ulike syn og interesser ga mykje usemje om kor nyvegen og bruene skulle leggjast. Det var mykje tale om å leggje den nye setesdalsvegen på vestsida opp til Byglandsfjord. Dette måtte avklarast før ei bru over Senumsundet kunne byggjast. Verre var det for vegvesenet i begge fylka at midlar til vegbygginga vart avgrensa. Dette seinka arbeidet ein del, og i fleire lesarbrev ga folk uttrykk for dette.

'''Den 4. desember 1963''' kunne ein lesa ein liten notis om vegprioriteringane til vegsjef Irgens i Aust-Agder: '''''1.''' Vegen Vest-Agder grense til Byglandsfjord. '''2.''' Strekninga Byglandsfjord-Telemark. '''3.''' Strekninga [[Flateland]]-Skafså. '''4.''' Samband med Sørlandsbanen. '''5.''' Bru over til Senum.'' Skulle Senumsund bru venta til det vart gul midtstripe til Haukeligrend, då hadde ein hatt trekkferje over sundet ennå.

==1964: Bru over Otra ved Senum vil kosta 1 million kroner==
'''''Eit gamalt ynskje''' bru over Otra i Evje/Hornnes til avløysing av ferja, er nå innan synsvidde.'' Dette skreiv Fædrelandsvennen den '''18. januar 1964'''. ''På oppmoding frå kommunestyret'' (Evje) ''har vegsjefen i Aust-Agder nå planlagt og kostnadsreikna dette bruprosjektet. Etter melding som låg føre i siste kommunestyremøte vil ei bru med stålbjelkar og armert betongdekke kosta ein million kroner. Brua vert 970 meter lang og får ei køyrebane på 6 meter og må byggjast som fylkesveganlegg.''

''Kommunestyret hadde ikkje noko å merke til vegsjefen sine planar, og vedtok å takka han for rask handsaming. Då kommunestyret kjende til at kommunestyra i Hornnes og Bygland i fellesmøte hadde vorte samde om å ta kvar sin halvpart av utlegga til Senum bru, løyvde Evje/Hornnes kommunestyre i same møte samrøystes sin halvdel av dei utgiftene som fell på kommunane ved dette bruanlegget. Kommunestyret oppmoda samstundes vegsjefen om å gjera sitt beste for at Senum-brua vert førd opp på fylkesbudsjettet for 1965.''

'''Den 3. juni 1964''' hadde Fædrelandsvennen ein lengre artikkel om vegarbeidet i Setesdal, der prioriteringslista til vegsjef Johannes Irgens framleis var som nemnt ovafor. Brua over Senumsundet sto sist på lista, og hadde vorte utsett i påvente på å få denne brua inn som ein del av kompensasjonsvegen etter jarnbanen. Dette hadde ikkje lukkast, men vegsjefen hadde god tru på at brua kunne koma inn på fylkets vegbudsjett, og saman med kommunanes forskotteringar så meinte han at brua kunne verta ferdig i 1965.

'''Med tilførselveg over stasjonsområdet''' kunne ein førebels spara 50.000 kroner, etter vegsjefens ynskje. Men her låg det føre planar om eit stort ungdoms-, idrotts- og skulesentrum, difor ville Bygland kommune heller at tilførselvegen mellom Setesdalsvegen og brua vart gjort ferdig samstundes. Kommunen sa seg óg lei for at ikkje bruanlegget vart klassifisera som riksvegsprosjekt i samband med kompensasjonsvegen. Men dei retta ein takk til vegsjef Irgens for hans arbeid med brua, og tilbaud seg å yta ei rimeleg forskottering utover den parten som fall på Bygland kommune.

==1965: Brua vart bygd==
Og arbeidet kom i gong og gjekk for fullt med brukara i 1965. Ute i elva hadde det føregått sprengning- og oppgravingsarbeid under vatnet 8-10 år tidlegare. Dette var ein del av arbeidet med å senka heile elveløpet mellom Senumsundet og [[Byglandsfjorddammen]] nokre kilometer lengre nede. Kraftverka var ofte i beit for vatn nedanfor i Otra, særleg om vinteren. Ute i elva skulle det setjast opp tri breie brukar i betong for bering av stålbjelkane. Eit stillas i treverk vart bygd tvert over sundet under anlegget, så nå kunne ein så smått koma over utan båt.

Tilførselvegane på båe sider av brua vart gjort heilt ferdige, og trong ikkje endrast seinare. Men det kom på ein mindre ekstrautgift som ikkje var planlagd. [[Osmund Faremo]] var svært ivrig etter å få i stand noko på stasjonsområdet etter banenedlegginga, og det var store planar for eit ungdoms- og idrottsanlegg på begge sider av bruvegen. Han fekk vegvesenet til å laga ein undergang under vegen når dei fyrst var i gong med arbeidet. [[Byglandsfjord Ungdomssenter]] vart det ikkje noko av, men undergangen låg der, og fekk sidan namnet '''[[Faremos undergang]]'''. Då Bygland kommune bygde nytt kloakkreinseanlegg like ved i [[2011]], laga dei samstundes til ein gangveg, slik at undergangen til sist kom til nytte.

Etter at betong- og vegarbeidet var ferdig, vart det lyst ut anbod på sjølve stål- og bruarbeidet, 5. august: '''''Anbud - Senum bru''' Det ønskes anbud på til sammen ca. 200 m sveiste stålbjelker, vekt ca. 55 tonn. Dokumenter fås utlevert ved Vegdirektoratets bruavd. Oslo, mot depositum kr. 100.- i krysset sjekk. '''Vegsjefen i Aust-Agder, Arendal.'''''

==1966: Brua vart opna==
'''Reportasje i Agderposten onsdag 19. oktober 1966:'''

'''''I dag åpnes den nye Senumsund bro i Bygland'''''
''Og dermed forsvinner den gamle fergeforbindelse.''

''I dag blir det litt av en merkedag for oppsitterne langs vestsiden av Byglandsfjorden, for kl. 09.30 i formiddag vil den nye brua mellom Byglandsfjord og Senum bli åpnet i nærvær av bl. a. fylkesmann Henrik Svensen, vegsjef Johs, B. Irgens, ordfører Halvard Frøysnes, ingeniører ved Vegkontoret og formannskapsmedlemmer i Bygland.''
''Når åpningen er et faktum avsluttes et annet kapittel i kommunens historie, nemlig den hittidige fergeforbindelsen mellom de to sidene som dermed blir nedlagt. Denne fergeforbindelsen har en over 100 år gammel tradisjon, men det vil neppe bli sørget noe særlig over at den nå er en saga blott.''
''I hvert fall fra Vegvesenets side er man bare glade over at man slipper ytterligere en fergeforbindelse, og at man i stedet kan framby en tidsmessig bru med gode tilknytningsveger.''
''Anleggssummen for den nye brua er ca. 1 million kroner.''

Det ser ikkje ut til at representantar for tidligare Hornnes kommune har vore med på opninga.

Ein del år seinare hadde Aust-Agder vegvesen som mål å betra alle vegar og bruer i fylket opp til 10 tonns akseltrykk. Då vart også stålbjelkane under brua meir avstiva, og ein kunne såleis auke akseltrykket opp frå 8 til 10 tonn. I februar 2014 fekk også brua nytt rekkverk etter EU-standard.

'''Den 24 september 1951''' stod det ein liten notis i Dagbladet Sørlandet, der det var opplyst om at ei gjennomsnittelig industriarbeidarløn for menn var i 1939 kr. 1,69 pr time og i 1950 kr. 3,26 pr time. (På Byglandsfjord Dampsag var timeløna hausten 1970 kr. 10,50). Så kan ein gjera seg ei viss samanlikning på kostnadane nemnt ovanfor ut i frå dåtidas og nåtidas lønsnivå.

==Sjå også==
*[[Senumsundet]]
*[[Kjerringodden]]
*[[Senumsferja]]

==Kjelder==
*[[Oddmund Mogstad]]: ''Ferdselsvegar på vestsida av Otra mellom Fennefoss og Senum''. Artikkel i [[Setesdølen nr. 36, 2000]] side 10.
*''Vil det gå 34 år før Bygland får veg på vestsida av fjorden? [[Agder Tidend]], 19. april [[1950]].
*''Heradsnytt frå Hornnes'', [[Fædrelandsvennen]], 31. juli [[1951]].
*''Vegbygging er ei viktig sak'', Fædrelandsvennen, 27. september 1951.
*''Hornnes bed fylket om veg og brupengar'', Fædrelandsvennen, 13. januar [[1953]].
*''«Fjellklang» på Byglandsfjord lyt flytjast'', Fædrelandsvennen, 4. januar [[1954]].
*''Aust-Agder tilrår veganlegget Bortelid-Helleren-Aanebjør'', Fædrelandsvennen, 17. april [[1956]].
*''Ikkje før alle tretoppane er like høge'', Fædrelandsvennen, 14. januar [[1959]].
*''Betre vegar i Setesdal meiner «Utvalet»'', Fædrelandsvennen, 4. desember [[1963]].
*''Bru over Otra ved Senum vil koste ein million kroner'', Fædrelandsvennen 18. januar [[1964]].
*''Bro over Otra ved Byglandsfjord i 1965'', Fædrelandsvennen, 3. juni 1964.
*''Bru over Senumsundet vert 50.000 kr. billegare ført over stasjonsområdet'', Fædrelandsvennen, 17. juni 1964.
*''Anbud - Senum bru'', annonse i Fædrelandsvennen, 5. august [[1965]].
*''I dag åpnes den nye Senumsund bro i Bygland'', [[Agderposten]] 19. oktober [[1966]].
*Opplysningar frå eit kåseri av [[Olav Bø]] i [[1993]].
*''Gjennomsnittelig timefortjeneste'', [[Dagbladet Sørlandet]], 24. september 1950.

==Kart==
{{kart}}

[[Kategori:Bruer]]
[[Kategori:Byglandsfjord]]
[[Kategori:Bygland]]

Valle bru

2017-02-02T22:34:25Z

Reidar T: Brubilde

[[Fil:Valle bru 2013.jpg|miniatyr|Valle bru sett mot sør, i 2013. Til høgre kan ein sjå litt av den gamle [[Prestefossen hengebru]]. {{byline|[[Reidar Tveito]]}} ]]
'''Valle bru''' er brua på [[Riksveg 9]] like nord for [[Valle|Valle sentrum]]. Ho fører riksvegen vidare nordover frå austsida til vestsida av [[Otra]]. Så fører [[Einang bru]] nokre kilometer lenger nord vegen tilbake til austsida av elva igjen.

Valle bru blei bygd i 1989-1990. Ho er ei bjelkebru, med bjelkar av spennbetong. Ho har både vegbane og gangbru. Lengda er ca 113 meter. Brødrene Reme bygde brua, i samarbeid med [[Nomeland Anlegg]]. Brua var del av ei større omlegging av Rv-9, som la riksvegen utanom sjølve Valle-bygda mellom [[Harstad]] og [[Homme]]. Setesdalsvegen blei to kilometer kortare.

== Kjelder ==
*[[Reidar Tveito]], ''[[Riksveg 9 - Bruer og særtrekk langs vegen]]'', utgjeve på eige forlag, Byglandsfjord 2014, side 180

[[Kategori:Bruer]]
[[Kategori:Riksveg 9]]
[[Kategori:Valle]]

Fil:Valle bru 2013.jpg

2017-02-02T22:28:58Z

Reidar T: Valle bru Kategori:Bilder fra 2013 Kategori:Bilder av Reidar Tveito Kategori:Bruer

Valle bru

[[Kategori:Bilder fra 2013]]
[[Kategori:Bilder av Reidar Tveito]]
[[Kategori:Bruer]]

Gunstein J. Haugaa

2017-01-26T22:47:29Z

Reidar T: Litt meir

{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag =27 | fmåned =6 | får =1889 | ddag =27 | dmåned =11 | dår =1974 | skjulfødselsdag = }}
'''Gunstein J. Haugaa''' (fødd 27. juni 1889, død 27. november 1974) budde på [[Skomedal]] og seinare på [[Byglandsfjord]] der han dreiv som handelsmann. Han var gift med [[Gudrun Haugaa]]. Dei hadde barna [[Jakob Haugaa]], [[Konrad Haugaa]] og [[Einar Haugaa]].

==Kjelder==
*[http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Informasjon frå disnorge.no/gravminner]
*[https://www.geni.com/people/Gunnstein-Jakobsen-Haugaa-Skomedal/6000000044387174009 Informasjon frå geni.com]

{{DEFAULTSORT:Haugå, Gunstein J.}}
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Dødsfall i 1974]]

Bjarne Wattne

2017-01-19T16:24:03Z

Reidar T: Litt oppdatering

{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = 12| fmåned = 11| får = 1912| ddag = 26| dmåned = 10| dår = 1983| skjulfødselsdag = }}
[[Fil:Bjarne Wattne.jpg|miniatyr|350px|Bjarne Wattne framføre måleriet av seglskuta ''Sørlandet.'' {{byline|Faksimile frå Agder Tidend, 1981.}}]]
[[Fil:Wattnehytta.jpg|miniatyr|I denne vesle hytta budde Bjarne Wattne frå 1963 til 1983.{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Revsnes spisesal.jpg|miniatyr|Frå spisesalen på Revsnes Hotell. Over alle vindauga er der bilete med motiv frå Setesdal.{{byline|Reidar Tveito}}]]
'''Bjarne Wattne''', som opphaveleg var frå [[Evje]], døde 26. oktober 1983, nær 71 år gamal. Det var [[Setesdal]] som stod hans hjarta nærast, og i dalen er det mange heimar som har eit eller fleire av hans måleri hangande på veggen. Særleg på [[Revsnes Hotell]] pryder mange av hans måleri og friser den store spisesalen.

==Oppvekst og utdaning==
Bjarne Wattne vart fødd [[12. november 1912]] i Lårdal i Telemark, men kom til Evje berre 5 år gamal då far hans fekk arbeid som ingeniør på [[Evje nikkelverk]]. Alt i barneskulen kom hans kunstnarevner fram i form av vakre akvareller. Medelevane sette desse i glas og ramme, og dei heng truleg på veggen på evjeskulen ennå. Fyrste biletet laga han då han var 8 år gamal, og då han vart 10 år, fekk han kunstmålarartiklar av faren, som såg at guten hadde talentar og ville hjelpa han fram.

Etter gymnaset tok han til å studera på ''The City'', og på ''Leeds College of Art'' i England, ei utdaning som varde i tri år. Her var det harde opptakskrav for å koma inn, og finansiering av studia måtte ein klara utan noko hjelp frå Staten. Etter opphaldet i England stod Tyskland, Nederland og Belgia for tur. Her livnærte han seg med ymse dekorasjonsoppgåver, og klara seg bra.

==Tilbake til Noreg==
Nå vart Wattne meir kjend då han vann ein plakatkonkurranse i [[Kristiansand]], og vart tilsett i ''Bergen Annonsebyrå'' som teiknar. Etter ei tid vart han lei av å lage teikningar i svart-kvitt, og fekk så oppdrag med å lage dekorasjonar til ei riksmesse i Tromsø i [[1952]]. I 7 månader drog han rundt i distrikta rundt Tromsø og måla natur- og gatemotiv, nå i fargar att. Måleria solgte bra, og deretter drog han rundt om i Noreg, og heldt seg i 4 år på Austlandet til han til sist kom attende til Setesdal.

==Busette seg på Byglandsfjord==
Bjarne Wattne busette seg fyrst på [[Bygland]] i eit par år, så nokre månader i [[Bykle]] innan han i [[1963]] fann si kunstnarhytte oppunder [[Toppfjellet]] på [[Byglandsfjord]]. Den vesle hytta låg i enden av ei gate som ennå ikkje har fått noko namn, ([[2013]]), så kvifor ikkje minnast Bjarne Wattne med eit gatenamn? I [[1986]], tri år etter at han døde, vart hytta riven, og grunnmurane forsvann seinare i samband med anlegg av eit nytt bustadfelt i [[2008]]. Vegen i området fekk i [[2015]] namnet [[Fjellvegen]].

==Wattne sette spor etter seg i Setesdal==
Langt nord i dalen, i Bykle, har han dekorera [[Bykle Samyrkjelag]], og i sør svinga han penslane inne i [[Evje kino]]. Dette bygget vart rive i [[2013]]. Mange heimar i Setesdal og andre stader har bilete på veggane signera Wattne. Nokre måleri var var tinga på førehand med omsyn til motiv slik som portrettar, medan andre sikra seg måleri lenge før dei var ferdige frå hans hand. Endåtil hjå tannlækjar Kjetil Tednes (tidlegare Karl Magne Stien) i Kristiansand kan ein roe nervene med å sjå på Bjarne Wattnes målerier.

==Setesdalskultur og natur på Revsnes Hotell==
Av hans mange kunstverk rundt om, så er det på Revsnes ein kan sjå flest på ein gong. Då han fekk i oppgåve å dekorera spisesalen, vart valet nettopp setesdalsmotiv, i form av mindre friser til store målarverk i kraftige rammer. Her kan ein sjå motiv av Revsnes, [[Byglandsfjord]], [[Landeeika]], [[Fånefjell]], [[Reiårsfossen]], [[Hylestad]], [[Einang]], [[Rygnestadtunet]], [[Byklestigen]], [[Huldreheimen]] og mange andre stadar og motiv. Også seglskuta ''Sørlandet'' fekk plass på Revsnes. Eit meistarleg bilete som syner at han hadde ei stor spennvidde i sin kunst.

==Dårleg helse vart eit hinder for kunstmålinga==
Dei siste åra av sitt liv sette sjukdom stoppar for målarkunsten. Men han var ingen bitter mann av den grunn, for han meinte han hadde fått uttrykt det han ville med målinga. Om han var sjuk, så var han ikkje einsam. Han kom godt til med dei yngre i bygda, og var godt lika av alle.

Då ein skulle feira [[Byglandsfjord 100 år]] i 1993, vart det samla inn svært mange av hans bilete til ei omfattande utstilling på Revsnes. Og i 2004 markera [[Rigmor Fjeldberg Bruseth]] og [[Ola Bruseth]] Revsnes sitt 40-års jubileum med ma. ei utstilling med bilete av Wattne og andre kunstmålarar som dei hadde samla på hotellet.

== Bok om Bjarne Wattne ==
Hausten 2016 gav dottera [[Randi Wattne Østerhus]] i samarbeid med [[Alf Georg Kjetså]] ut boka [[Bjarne Wattne. 1912-1983. Kunstmålar og Reklameteiknar]] om far sin.

==Kjelder==
*Turid Lie: ''Rik nok til å leve med arbeidsforbod.'' [[Agder Tidend]] 13. mars 1981.
*L.U.: ''Kunstmaleren Bjarne Wattne.'' [[Setesdølen nr. 47, 1976]], 26. november, side 5.
*''Eg har fått uttrykt det eg ville, og saknar ikkje målinga.'' [[Setesdølen nr. 54, 1982]], 20. juli, side 1 og 5.
*[[Sigurd Haugsgjerd]]: ''Revsnes-kunstnarar lagar kulturkveld.'' [[Setesdølen nr. 73, 2004]], 17. september, side 2.

{{DEFAULTSORT: Wattne, Bjarne}}
[[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]
[[Kategori:Malere]]
[[Kategori:Fødsler i 1912]]
[[Kategori:Dødsfall i 1983]]

Jorunn Tove Høiland

2017-01-10T22:21:27Z

Reidar T: Kjelde

{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = | fmåned = | får =1961 | ddag = | dmåned = | dår = | skjulfødselsdag = }}
'''Jorunn Tove Høiland''' (fødd 1961) er avdelingsleiar ved servicekontoret til [[Evje og Hornnes kommune]]. Ho har også vore postopnar på [[Byglandsfjord]] frå 1986 til ca. 1996. Etter det var ho på Evje postkontor til dette vart lagt ned. Var seinare tilsett i [[Setesdalens Bokhandel]], i Longyearbyen lokalstyre og hos sysselmannen på Svalbard.

==Kjelder==
*[https://www.facebook.com/jorunn.hoiland?fref=ts Jorunn Tove Høiland si facebookside]
*[http://www.moisund.com/2009/12/03/a-spele-monopol-er-i-skotet-som-aldri-f%C3%B8r/ Omtale hos moisund.com]
*Jorunn Tove Høiland.

{{DEFAULTSORT:Høiland, Jorunn Tove}}
[[Kategori:Ansatte i Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1961]]

Jorunn Tove Høiland

2017-01-09T11:59:39Z

Reidar T: Faktajustering

{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = | fmåned = | får =1961 | ddag = | dmåned = | dår = | skjulfødselsdag = }}
'''Jorunn Tove Høiland''' (fødd 1961) er avdelingsleiar ved servicekontoret til [[Evje og Hornnes kommune]]. Ho har også vore postopnar på [[Byglandsfjord]] frå 1986 til ca. 1996. Etter det var ho på Evje postkontor til dette vart lagt ned. Var seinare tilsett i [[Setesdalens Bokhandel]], i Longyearbyen lokalstyre og hos sysselmannen på Svalbard.

==Kjelder==
*[https://www.facebook.com/jorunn.hoiland?fref=ts Jorunn Tove Høiland si facebookside]
*[http://www.moisund.com/2009/12/03/a-spele-monopol-er-i-skotet-som-aldri-f%C3%B8r/ Omtale hos moisund.com]

{{DEFAULTSORT:Høiland, Jorunn Tove}}
[[Kategori:Ansatte i Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1961]]

Jorunn Tove Høiland

2017-01-09T09:49:18Z

Reidar T: Yrkestillegg

{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = | fmåned = | får =1961 | ddag = | dmåned = | dår = | skjulfødselsdag = }}
'''Jorunn Tove Høiland''' (fødd 1961) er avdelingsleiar ved servicekontoret til [[Evje og Hornnes kommune]]. Ho har tidlegare vore tilsett i [[Setesdalens Bokhandel]], Postopnar på Byglandsfjord, Longyearbyen lokalstyre og hos sysselmannen på Svalbard.

==Kjelder==
*[https://www.facebook.com/jorunn.hoiland?fref=ts Jorunn Tove Høiland si facebookside]
*[http://www.moisund.com/2009/12/03/a-spele-monopol-er-i-skotet-som-aldri-f%C3%B8r/ Omtale hos moisund.com]

{{DEFAULTSORT:Høiland, Jorunn Tove}}
[[Kategori:Ansatte i Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1961]]

Oldtidsfunn på Senum

2016-12-25T23:27:47Z

Reidar T:

[[Fil:Fvn 16-5-1969.jpg|miniatyr|Bilete frå [[Fædrelandsvennen]], 16. mai 1969]]
'''Oldtidsfunnet på Senum''' er eit interessant vikingtidsfunn. Alt i 1919 blei det funne eit sverd frå vikingtida på [[Senum]] heilt nord i [[Hornnes]]. I 1969 var nokre karar frå e-verket på same staden for å skifte ut master. Medan dei gravde i bakken, kom dei over ei øks, eit ljåbrot og fire pilespissar. Finnarane var tilfeldigvis historisk interesserte, og tok kontakt med historikar [[Olav Arne Kleveland]] for å få han til å sjå nærare på gjenstandane. Universitetets Oldsaksamling blei varsla om funnet, og sette i gang graving i området året etter. Det viste seg då at det var gravminne frå vikingtida folka frå e-verket var komen over, og to graver blei gravne ut. Arkeolog Trond Løken, som stod for utgravingane, meiner den første grava er frå andre halvdelen av 800-talet, og at den andre grava er noko yngre og må vere frå 900-talet. I [[Kultursoge for Evje og Hornnes|Kultursoga for Evje og Hornnes]] strekar Olav Arne Kleveland (må det vere) under at det er all grunn til å tru at jorda på Senum enno gøymer mange fine og intressante kulturminne frå den fargerike tidsbolken i soga vår som blir kalla vikingtida.

Meldar for [[Fædrelandsvennen]] i [[Evje og Hornnes]] på denne tida var adjunkt [[Torbjørn Hansen]]. Fredag [[16. mai 1969]] hadde han det fine stykket nedanfor i avisa om funnet til karane frå e-verket.

== Oldtidsfunn i lysmast-hol i Hornnes: Øks - pilespissar og ljå ==
'' - Eit lag som arbeider for Aust-Agder Kraftverk vart brått arkeologar måndag. Dei heldt på å skifte ein lysstolpe på garden til Ingeborg Ose på Senum. Medan dei grov holet til stolpen, fekk [[Reidar Hodne]] auge på eit øksehovud som hadde ei svært gamaldags form. Øksehovudet var smalt oppe der skaftet hadde vore, men bladet var breitt. Øksehovudet såg difor ut til å ha vore ein del av ei stridsøks. Vidare kom det til syne eit ljæbrot, som heller ikkje kunne vere av ny dato.''

''Reidar Hodne leverte funnet til adjunkt Olav Kleveland, som arbeider med bygdesoga for Evje. Han var litt i villreie om verdien av funnet, og han fann ut at han ville fotografere gjenstandane og sende bileta til Universitetets Oldsaksamling for å høyre om dei var interesserte.''

''Men då laget skulle legge jorda på plass kring den nye stolpen tysdag, fann arbeidarane to piloddar som var rusta fast i kvarandre. Desse vart og levert til Olav Kleveland, som straks fann ut at dei er svært gamle.''

''Forma på pilespissane kan tyde på at dei skriv seg frå Vikingtida, og dette gjeld nok og øksehovudet, seier Olav Kleveland i ein samtale vi har hatt med han. Olav Kleveland har hovudfageksamen i historie, så han er ingen amatør på området.''

''Han fortel elles at Universitetets Oldsaksamling no er varsla, og fylkeskonservator Hamran har og fått melding om funna. Det er no lagt ned forbod mot vidare graving i området, og spesialistar vil kome til staden i nær framtid.''

== Kjelder ==
*[[Torbjørn Hansen]], ''Oldtidsfunn i lysmast-hol i Hornnes: Øks - pilespissar og ljå'', artikkel i [[Fædrelandsvennen]], 16. mai 1969
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 54-56

[[Kategori:Avisutklipp fra eldre tider]]
[[Kategori:Kultur i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:1969]]

Fil:Fvn 16-5-1969.jpg

2016-12-25T23:24:20Z

Reidar T: Utsnitt av ein artikkel i Fædrelandsvennen, 16. mai 1969. Kategori:Faksimiler Kategori:Kultur i Evje og Hornnes

Utsnitt av ein artikkel i Fædrelandsvennen, 16. mai 1969.

[[Kategori:Faksimiler]]
[[Kategori:Kultur i Evje og Hornnes]]

Åseral

2016-12-25T13:39:36Z

Reidar T: La inn lenke

[[Fil:Ørevatn Åseral 040716 (2).jpg|miniatyr|høyre|Ørevatn med administrasjonssenteret Kyrkjebygda i det fjerne. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Åseral''' er en innlands-[[:no:Kommune|kommune]] i [[:no:Vest-Agder|Vest-Agder]] fylke med store hei- og fjellområder. Åseral grenser til [[:no:Hægebostad|Hægebostad]] og [[:no:Kvinesdal|Kvinesdal]] i vest, til [[Bygland kommune|Bygland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] ([[Aust-Agder]]) i nord og øst og til [[:no:Audnedal|Audnedal]] i sør. Administrasjonssenteret er [[Kyrkjebygda (Åseral)|Kyrkjebygda]].

==Natur og geografi==
Den vestlige delen av Agder tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart])</ref>

Kommunen er en del av det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet [[fyllitt]]. Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I [[kvartær]]-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148-149.</ref>

Siste istid avsatte både [[bunnmorene]]r og [[esker]]e i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent [[jord]]-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av [[gress]] og [[lyng]] i nord, og mye [[furu]] opp til tregrensen på drøye 900 m.o.h.. Det høyeste punktet i kommunen er ''Skoræ'', 1041,4 meter over havet.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2014-07-13 |utgiver = Kartverket |dato =
}}</ref>

Dyrelivet omfatter blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rev]], [[hare]], [[lemen]], [[fjellrype]], [[villrein]] og [[gaupe]]. [[Sur nedbør]] har også redusert mange [[ørret]]-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens [[bekkerøye]] er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 150.</ref>

Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligger i Åseral og består her av tre hovedløp: [[Skjerka (Åseral)|Skjerka]], [[Monn]] og [[Logna]]. Disse møtes i vatnet [[Ørevatn|Øre]], og fra Øres utløp er navnet [[Mandalselva]]. [[Gyvatn]], [[Nåvatnet]] og [[Rundatjønn]] er andre vatn i kommunen.

==Historie==
I 1837 var Åseral et annekssogn til [[Bjelland]] prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense: Åseral tilhørte [[Nedenes amt]] (fra 1919 kjent som [[Aust-Agder]]), mens Bjelland hovedsogn lå i [[Lister og Mandals amt]] (fra 1919 kjent som [[Vest-Agder]]). Det måtte derfor opprettes et eget [[formannskapsdistrikt]] (for lignende problemstillinger se også [[Bakke (Vest-Agder)|Bakke]], [[Bindal]], [[Birkenes]], [[Røldal]] og [[Strømm]] – samt [[Hemne]]). Den [[1. september 1880]] ble imidlertid Åseral [[Åseral kommune, overgang til Vest-Agder fylke|overført]] fra Aust-Agder til Vest-Agder fylke.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder]] (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

== Kraftkommune og annet næringsliv==
Jord- og skogbruk er viktige næringer og 23% av de sysselsatte arbeider i disse primærnæringene. Turisme er et satsingsområde i kommunen som har tre hytteområder og tre alpinsentre: [[Bortelid]], [[Ljosland]] og [[Eikerapen]]. Disse områdene er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet.
[[Fil:Smeland kraftstasjon Åseral inntakssdam Lognadalen 191215.jpg|miniatyr|høyre|Inntaksdammen til Smeland kraftverk i [[Lognadalen]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
Åseral er en kraftkommune med flere damanlegg og fem kraftverk: [[Håverstad kraftverk|Håverstad]], [[Logna kraftverk|Logna]], [[Skjerka kraftverk|Skjerka]] (gammel/ny) og [[Smeland kraftverk|Smeland]]. De har en samlet produksjon årlig på 1 522GWh.

== Kultur ==
Åseral er ei bygd med et aktivt kulturliv. Hver sommer trekker [[Eikerapen Roots Festival]] og Bygdeutstillinga mange tilreisende. [[26. juni 2010]] åpnet [[Minne Åseral kultursenter]] i [[Kyrkjebygda (Åseral)|Kyrkjebygda]]. Kulturhuset rommer faste og skiftende utstillinger, bygdemuseum, turistkontor og kafé.

== Aktiviteter og turisme ==
I Åseral er det tre alpinanlegg: [[Eikerapen]], [[Ljosland]] og [[Bortelid]].
== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T921051&pageid=2 Kultur i Åseral på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* [http://www.eikerapen.com Eikerapen Roots Festival]
* [http://www.minnekultursenter.no Minne Åseral kultursenter]
* [http://www.aseral.kommune.no Åseral kommune]
* [http://sorlandsliv.no/kommuneprofilen/sorlandet/aust-agder/aseral/#show Sørlandsliv om Åseral]
*[http://aseralaktivitet.no Åseral aktivitet]

[[Kategori:Åseral| ]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Aust-Agder]]

Nånesodden

2016-12-22T09:30:37Z

Reidar T:

[[Fil:Nånesodden 1977.jpg|miniatyr|Nånesodden sett frå fjorden i 1977. Gravrøysa ligg ytst på odden. I bakgrunnen mot høgre ser ein [[Skjevrak]]. {{Byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
[[Fil:Nånesodden Bygland gravrøys 141016.jpg|miniatyr|høyre|Gravrøysa etter restaurering i 2012. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Nånesodden bronsealderpinsett.JPG|thumb|Bronsealderpinsetten frå Nånesodden {{byline| Helene Russ/Kulturhistorisk Museum}}]]
'''Nånesodden''' stikk ut i [[Byglandsfjorden]] frå [[Nånes (Bygland)|Nånes]] på vestsida av fjorden.

== Fornminne ==
Her ligg det ei gravrøys. Ho høyrer til den spesielle typen gravminner som vert kalla ''åsrøys''. I Kulturminnesøk heiter det at ho er frå [[:no:Jernalderen|jernalderen]]. I ei undersøking sommaren 2012 i samband med erosjonssikring fann dei brente bein frå menneske og ein pinsett frå [[:no:Bronsealderen|yngre bronsealder]], noko som var ei stor overrasking for arkeologane. Beinrestene er tidfesta til år 770-431 f.Kr. Ut frå andre funn på staden, og andre kjente arkeologiske forhold, meiner arkeologane å kunne tidfeste gravminnet til tidsromet 770-500 f.Kr.

Ved undersøkinga i 2012 målte gravrøysa 6,6 X 5,5 meter. Opphaveleg har ho vore noko større. Røysa hadde eit kammer på 2 x 0,5 m som var bygd opp av kantstilte stein. Retninga var mot [[Lauvdal]]. Etter undersøkinga vart gravrøysa restaurert. Som alle gravrøyser er ho freda etter kulturminnelova.

Funnet på Nånes gjer at ein reknar med at fleire av gravrøysene rundt Byglandsfjorden er frå bronsealderen.

== Sjå også ==
*[[Gravrøyser ved Byglandsfjorden]]

== Kjelder/Eksterne lenker ==
*[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/48688/RPT_AA_Bygland_Byglandsfjord_240614.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Rapport arkeologisk utgravning, Gravrøys og boplassfunn Nånes, 50/1 Langerak, 54/1 Frøyrak, 55/1, 2 Bygland, Aust-Agder'', Universitetet i Oslo, 2014]
*[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Aust-Agder/Bygland/Naanesodden Nånesodden i Kulturminnesøk]
*[https://www.austagderfk.no/tjenester-og-fagfelt/kulturminnevern/arkiv/kulturminnevern-2012/november-bronsealderfunn-pa-nanes/ Om funnet på Nånesodden i hos austagderfk.no]
*[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157674025173390 Geir Daasvatn sine bilete på Flickr frå Nånesodden]

==Kart==
{{kart|58.7869161473613,7.803279876643501}}

[[Kategori:Stadnamn i Bygland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]
[[Kategori:Byglandsfjorden]]

Fil:Nånesodden 1977.jpg

2016-12-22T09:25:27Z

Reidar T: Nånesodden sett frå fjorden Kategori:Bilder fra 1977 Kategori:Bilder av Reidar Tveito Kategori:Byglandsfjorden Kategori:Stadnamn i Bygland

Nånesodden sett frå fjorden

[[Kategori:Bilder fra 1977]]
[[Kategori:Bilder av Reidar Tveito]]
[[Kategori:Byglandsfjorden]]
[[Kategori:Stadnamn i Bygland]]

Lislestraumen

2016-10-27T15:35:06Z

Reidar T: Bilde av soppemaskin.

[[Fil:Lislestraumen Bygland 211016.jpg|miniatyr|høyre|Lislestraumen sett nordover mot Urdviki. Til høgre ligg Fosskarøya. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Soppemaskineri.jpg|miniatyr|Dette apparatet vart bruka til å drage tømmeret opp av vatnet og opp i såkalla sopper. Bunta saman vart tømmeret lettare å hanskas med for slepebåten. Bildet er frå 1977 etter at fløytinga var slutt. {{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Lislestraumen''' er eit smalt sund, ei innsnevring, i [[Byglandsfjorden]] mellom [[Nesodden]] på austsida og [[Stigemo]] på vestsida, nord for [[Nese]] i [[Bygland]]. Midt i sundet ligg [[Fosskarøya]] med [[Fosskarhytta]]. Lislestraumen er «innseglinga» til [[Urdviki]] frå sør. I nordre enden av den vika ligg [[Storstraumen]]. I vestre enden av den svære sandstranda [[Gullsand]] på [[Nesodden]], på austsida av Lislestraumen, ligg det ei gravrøys.

== Skilleplass for fellesfløtinga ==
Lislestraumen var skilleplass for tømmer den tida tømmeret frå [[Setesdal]] blei flòta nedover [[Otra]] til [[Kristiansand]]. Last som skulle til Grenda eller [[Byglandsfjord]] blei sortert ut og lagt i kvar sin ringbom. Seinare bunta ein tømmeret saman i ''bunker'' (''soppar''), og fekk slepebåten [[Thor]] som trakk tømmerbuntane ut til sørenden av Byglandsfjorden.

Midt i Lislestraumen ligg Storøya (Lislestraumsøya]. Der var det [[Fosskarhytta|ei hytte som fosskarane brukte]]. I dag kallast øya Fosskarøya.

== Kjelder ==
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0938&gnr=35&bnr=1 Gardskart på nett]
*Tønnes Hagestad, ''[[Fløtingens historie i Otra og Tovdalselva]]'', Kristiansand, 1988, side 27
*[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', utgjeve av [[Bygland bygdesogenemnd]], 2009, side 318

== Kart ==
{{#display_map: 58.844112819366565,7.760210037231445~Lislestraumen Bygland}}

[[Kategori:Stadnamn i Bygland]]

Fil:Soppemaskineri.jpg

2016-10-27T15:29:01Z

Reidar T: Nedlagt soppemaskineri i Lislestraumen, 1977. Kategori:Bilder fra 1977 Kategori:Bilder av Reidar Tveito

Nedlagt soppemaskineri i Lislestraumen, 1977.

[[Kategori:Bilder fra 1977]]
[[Kategori:Bilder av Reidar Tveito]]