Setesdalswiki - Brukarbidrag [nn]

Bleke

2008-02-29T08:43:41Z

85.19.94.190:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun var totalt 202 ensomrig bleke igjen, lokalisert på Reinsvoll klekkeri i Buskerud.

Otteraaens Brugseierforening (OB), som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovudsaklig i selve Byglandsfjorden. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Prosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i [[Otra]].

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]

Bleke

2008-02-29T08:41:02Z

85.19.94.190:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun igjen 202 ensomrig bleke på settefiskanlegget på Reinsvoll.

Otteraaens Brugseierforening (OB), som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovudsaklig i selve Byglandsfjorden. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Blekeprosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i [[Otra]]..

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]

Bleke

2008-02-29T08:40:21Z

85.19.94.190:

'''Bleke''' er en [[relikt laks]] som opprinnelig var vanlig i [[Byglandsfjorden]] og vassdraget [[Otra]].
Etter den første reguleringen i 1905 forsvant viktige gyteområder. Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblandt et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun igjen 202 ensomrig bleke på settefiskanlegget på Reinsvoll.

Otteraaens Brugseierforening (OB), som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovudsaklig i selve Byglandsfjorden. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med ca. 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet opp i 1999. Blekeprosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i Otra.

== Kilde ==
* ''Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering.'' Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Norges natur]]

Otra

2008-02-29T08:21:00Z

85.19.94.190: /* Regulering */

[[Bilde:Otra-Kristiansand.jpg|right|300px|thumb|Otra renner ut ved Kristiansand.]]
'''Otra''' er den største elva på [[Sørlandet]]. Den har sitt løp fra [[Setesdalsheiene]] i [[Bykle]] kommune i [[Aust-Agder]] i nord til [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]] i sør. Elva renner ut i havet midt i Kristiansand. Elva fører [[laks]].

== Elveløpet ==
[[Bilde:Otra.jpg|thumb|Otra]]
''Se også'' [[Liste over norske elver]].

Otra er 245 kilometer lang og er dermed [[Norge]]s åttende lengste elv. Middelvannføringen er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s. Nedbørfeltet er 3 740 km² stort.

Det er to store vann i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og [[Byglandsfjorden]].

==Regulering==
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke [[kraftverk]]:
* [[Holen kraftverk]]
* [[Brokke kraftverk]]
* [[Bjørgum kraftverk|Bjørgum småkraftverk]]
* [[Hekni kraftverk]]
* [[Hovatn kraftverk]]
* [[Langerak kraftverk]]
* [[Iveland kraftverk]]
* [[Nomeland kraftverk]]
* [[Steinsfoss kraftverk]]
* [[Hunsfoss kraftverk]]
* [[Vigelandsfoss kraftverk]]

I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
* [[Breive pumpestasjon]]
* [[Skarje pumpestasjon]]

==Fisk==
===Laks===
I Otra er det produksjon av lakseunger og [[laksesmolt]]. [[Vannkvalitet]]en i de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er [[kalk]]rik berggrunn i nedbørfeltet øverst i [[Setesdal]] som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.

Fangstene har vært varierende, men stigende:
*2001: 7,2 tonn
*2002: 5,3 tonn
*2003: 7,4 tonn
*2004: 5,8 tonn
*2005: 9,9 tonn
*2006: 10,7 tonn

===Bleke===
[[Bleke]] er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.

===Aure===

===Ørekyte===
Også [[karpe]]fisken [[ørekyte]] har fått innpass i Otravassdraget. Det er funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor [[Brokke kraftverk]]. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregår et arbeid for å utrydde den.

==Sideelver==
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
===Bykle===

===Valle===
*[[Veiåne]]
*[[Rygnestadåne]]
*[[Homsåne]]
*[[Espetveitsåne]]
*[[Gryte (elv)|Gryte]]
*[[Kveassåne]]
*[[Faråne]]
*[[Bjørgåni]]
*[[Straumsåne]]
*[[Bestelandsåne]]

===Bygland===
*[[Kvernåni]]
*[[Langerakni]]

===Evje og Hornnes===

===Vennesla===

===Kristiansand===

==Eksterne lenker==
*[http://www.otrakraft.no/index.php?lang=0&lenke=2 Otras nedbørsfelt]

[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Valle]]
[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Elver i Aust-Agder]]
[[Kategori:Elver i Vest-Agder]]

[[cs:Otra]]
[[da:Otra]]
[[de:Otra]]
[[fr:otra]]
[[en:Otra]]