Setesdalsbanen: Skilnad mellom versjonar
s Et par interne lenker |
s Rettet skrivefeil |
||
| Line 22: | Line 22: | ||
*[[Hannås jernbanebru]] | *[[Hannås jernbanebru]] | ||
*[[Moi jernbanebru]] | *[[Moi jernbanebru]] | ||
*[[Øvre | *[[Øvre Gåseflå gamle jernbanebru]] | ||
*[[Øvre Gåseflå jernbanebru]] | *[[Øvre Gåseflå jernbanebru]] | ||
*[[Iveland stasjon]] | *[[Iveland stasjon]] | ||
Versjonen frå 28. mars 2024 kl. 10:10
.JPG)
Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra Kristiansand til Byglandsfjord. Stortinget gjorde vedtak om å bygge banen i 1890. Banen var i drift fra 27. november 1896 til 1962. Banelengden var 78,4 km. Byggekostnaden ble omtrent 4,6 millioner i datidens pengeverdi.
Setesdalsbanen gikk med overskudd i ganske mange år. De høyeste trafikktallene skal ha vært rundt 1920, da banen hadde om lag 400.000 passasjerer i året og godsmengden lå rundt 130.000 tonn.
Da Sørlandsbanen ble åpnet i 1938, ble Grovane stasjon i Vennesla brukt som sporbruddstasjon. Her byttet både last og personer tog, fordi Sørlandsbanen er bygget med normalspor.
I dag driver Vest-Agder Musèet IKS og Setesdalsbanens venner Setesdalsbanen som en levende museumsjernbane på den 8 km lange strekningen fra Grovane til Røyknes.
Se også
- Setesdalsbanen, juletrefrakt i 1943
- Tjuveri på Setesdalsbanen 1943
- Setesdalsbanen, påsketrafikk 1936
- Jarnbane til Bykle 1920
- Byglandsfjord stasjon
- Sandbekk jernbanebru
- Evje stasjon
- Hornnes jernbanebru
- Hornnes stasjon
- Hannås jernbanebru
- Moi jernbanebru
- Øvre Gåseflå gamle jernbanebru
- Øvre Gåseflå jernbanebru
- Iveland stasjon
- Hægeland stasjon
- Kilefjorden jernbanebru
- Homevassevja tunnel
- Grovane stasjon
Litteratur
- Fra gamp til damp. Setesdalsbanen - de første hundre år, 1996
- Setesdalsbanen 1896-1962 av Reidar Tveito gir en grundigere innføring i historien til Setesdalsbanen, med hovedvekt omkring Byglandsfjord. Boka er også prydet med mange fine bilder.
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, side 250–256