Kveste: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s Rettet skrivefeil om riksvegen |
Litt om dei særmerkte hagane på garden |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
Kveste skal ha blitt sjølvstendig gard i høgmellomalderen, for så å ha blitt lagt øyde etter Svartedauden.<ref>[[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune III Gards- og ættesoge Valle]]'', utgjeve av Valle kommune, 1987, side 197</ref> Enno på 1500-talet skal han ha vore underbruk under andre gardar.<ref>Valle III, side 198</ref> | Kveste skal ha blitt sjølvstendig gard i høgmellomalderen, for så å ha blitt lagt øyde etter Svartedauden.<ref>[[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune III Gards- og ættesoge Valle]]'', utgjeve av Valle kommune, 1987, side 197</ref> Enno på 1500-talet skal han ha vore underbruk under andre gardar.<ref>Valle III, side 198</ref> | ||
== Særmerkte hagar == | |||
På Kveste, på Nordigard bnr. 3, er det eit par heilt spesielle hagar med solide steinmurar rundt. Dei er runde, og omlag mannshøge. Største tverrmål er 20-25 meter. Inne i hagane er det planta frukttre. Det var [[Olav F. Kvestad]] (1812-1890) som bygde desse hagane saman med sønene sine. | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||
Versjonen frå 15. november 2015 kl. 15:38
Kveste er ein gard (gnr. 54) i Valle. Han ligg på austsida av Otra, nord for Sandnes og sør for Harstad, Tveiti og Brottveit. På andre sida av Otra ligg Bøgardane. Riksveg 9 går gjennom garden frå sør til nord.
Kveste skal ha blitt sjølvstendig gard i høgmellomalderen, for så å ha blitt lagt øyde etter Svartedauden.[1] Enno på 1500-talet skal han ha vore underbruk under andre gardar.[2]
Særmerkte hagar
På Kveste, på Nordigard bnr. 3, er det eit par heilt spesielle hagar med solide steinmurar rundt. Dei er runde, og omlag mannshøge. Største tverrmål er 20-25 meter. Inne i hagane er det planta frukttre. Det var Olav F. Kvestad (1812-1890) som bygde desse hagane saman med sønene sine.
Referansar
<references>
- ↑ Alfred Ryningen, Valle kommune III Gards- og ættesoge Valle, utgjeve av Valle kommune, 1987, side 197
- ↑ Valle III, side 198