Setesdalsbanen: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Litt om når driften av banen var på sitt beste |
s Fjernet de interne lenkene igjen, da de jo framkommer samlet under kategorien "Setesdalsbanen" |
||
| (26 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Setesdalsbanen Grovane - Røyknes 200714 (3).JPG|miniatyr|høyre|Museumsjernbanen i 2014. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Setesdalsbanen Grovane - Røyknes 200714 (3).JPG|miniatyr|høyre|Museumsjernbanen i 2014. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Setesdalsbanen''' var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra [[Kristiansand]] til [[Byglandsfjord]]. Stortinget gjorde vedtak om å bygge banen i 1890. Banen var i drift fra 1896 til 1962. Banelengden var 78,4 km. Byggekostnaden ble omtrent 4,6 millioner i datidens pengeverdi. | [[Fil:Stasjonen 2005.jpg|miniatyr|høyre|[[Byglandsfjord stasjon]]. {{Byline|[[Reidar Tveito]]}}]] | ||
'''Setesdalsbanen''' var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra [[Kristiansand]] til [[Byglandsfjord]]. Stortinget gjorde vedtak om å bygge banen i 1890. Banen var i drift fra [[27. november 1896]] til 1962. Banelengden var 78,4 km. Byggekostnaden ble omtrent 4,6 millioner i datidens pengeverdi. | |||
Setesdalsbanen gikk med overskudd i ganske mange år. De høyeste trafikktallene skal ha vært rundt 1920, da banen hadde om lag 400.000 passasjerer i året og godsmengden lå rundt 130.000 tonn. | Setesdalsbanen gikk med overskudd i ganske mange år. De høyeste trafikktallene skal ha vært rundt 1920, da banen hadde om lag 400.000 passasjerer i året og godsmengden lå rundt 130.000 tonn. | ||
| Line 9: | Line 10: | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
{{kolonner}} | |||
*[[Setesdalsbanen, juletrefrakt i 1943]] | *[[Setesdalsbanen, juletrefrakt i 1943]] | ||
*[[Tjuveri på Setesdalsbanen 1943]] | *[[Tjuveri på Setesdalsbanen 1943]] | ||
| Line 15: | Line 17: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Setesdalsbanen 1896-1962]] av [[Reidar Tveito]] gir en grundigere innføring i historien til Setesdalsbanen. Boka er også prydet med mange fine bilder. | *[[Fra gamp til damp. Setesdalsbanen - de første hundre år]], 1996 | ||
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, utgitt av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, | *[[Setesdalsbanen 1896-1962]] av [[Reidar Tveito]] gir en grundigere innføring i historien til Setesdalsbanen, med hovedvekt omkring Byglandsfjord. Boka er også prydet med mange fine bilder. | ||
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, utgitt av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, side 250–256 | |||
[[Kategori:Bygland]] | == Eksterne lenker == | ||
[[Kategori:Evje og Hornnes]] | *[https://en.wikipedia.org/wiki/Setesdal_Line Om Setesdalsbanen på engelsk Wikipedia, besøkt 15. januar 2016] | ||
[[Kategori:Vennesla]] | |||
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]] | |||
[[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]] | |||
[[Kategori:Kulturminner i Vennesla]] | |||
[[Kategori:Setesdalsbanen]] | |||
Siste versjonen frå 28. mars 2024 kl. 10:18
.JPG)
Foto: Geir Daasvatn
Foto: Reidar Tveito
Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra Kristiansand til Byglandsfjord. Stortinget gjorde vedtak om å bygge banen i 1890. Banen var i drift fra 27. november 1896 til 1962. Banelengden var 78,4 km. Byggekostnaden ble omtrent 4,6 millioner i datidens pengeverdi.
Setesdalsbanen gikk med overskudd i ganske mange år. De høyeste trafikktallene skal ha vært rundt 1920, da banen hadde om lag 400.000 passasjerer i året og godsmengden lå rundt 130.000 tonn.
Da Sørlandsbanen ble åpnet i 1938, ble Grovane stasjon i Vennesla brukt som sporbruddstasjon. Her byttet både last og personer tog, fordi Sørlandsbanen er bygget med normalspor.
I dag driver Vest-Agder Musèet IKS og Setesdalsbanens venner Setesdalsbanen som en levende museumsjernbane på den 8 km lange strekningen fra Grovane til Røyknes.
Se også
- Setesdalsbanen, juletrefrakt i 1943
- Tjuveri på Setesdalsbanen 1943
- Setesdalsbanen, påsketrafikk 1936
- Jarnbane til Bykle 1920
Litteratur
- Fra gamp til damp. Setesdalsbanen - de første hundre år, 1996
- Setesdalsbanen 1896-1962 av Reidar Tveito gir en grundigere innføring i historien til Setesdalsbanen, med hovedvekt omkring Byglandsfjord. Boka er også prydet med mange fine bilder.
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, side 250–256