Setesdalsbanen: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Fjernet de interne lenkene igjen, da de jo framkommer samlet under kategorien "Setesdalsbanen"
 
(28 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Setesdalsbanen Grovane - Røyknes 200714 (3).JPG|miniatyr|høyre|Museumsjernbanen i 2014. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Setesdalsbanen Grovane - Røyknes 200714 (3).JPG|miniatyr|høyre|Museumsjernbanen i 2014. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Setesdalsbanen''' var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra [[Kristiansand]] til [[Byglandsfjord]]. Banen var i drift fra 1896 til 1962. Da Sørlandsbanen ble åpnet i 1938, ble Grovane stasjon i Vennesla brukt som sporbruddstasjon. Her byttet både last og personer tog, fordi Sørlandsbanen er bygget med normalspor. I dag driver Vest-Agder Musèet IKS og Setesdalsbanens venner Setesdalsbanen som en levende museumsjernbane på den 8 km lange strekningen fra Grovane til Røyknes.
[[Fil:Stasjonen 2005.jpg|miniatyr|høyre|[[Byglandsfjord stasjon]]. {{Byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Setesdalsbanen''' var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra [[Kristiansand]] til [[Byglandsfjord]]. Stortinget gjorde vedtak om å bygge banen i 1890. Banen var i drift fra [[27. november 1896]] til 1962. Banelengden var 78,4 km. Byggekostnaden ble omtrent 4,6 millioner i datidens pengeverdi.
 
Setesdalsbanen gikk med overskudd i ganske mange år. De høyeste trafikktallene skal ha vært rundt 1920, da banen hadde om lag 400.000 passasjerer i året og godsmengden lå rundt 130.000 tonn.
 
Da Sørlandsbanen ble åpnet i 1938, ble Grovane stasjon i Vennesla brukt som sporbruddstasjon. Her byttet både last og personer tog, fordi Sørlandsbanen er bygget med normalspor.  
 
I dag driver Vest-Agder Musèet IKS og Setesdalsbanens venner Setesdalsbanen som en levende museumsjernbane på den 8 km lange strekningen fra Grovane til Røyknes.


==Se også==
==Se også==
{{kolonner}}
*[[Setesdalsbanen, juletrefrakt i 1943]]
*[[Setesdalsbanen, juletrefrakt i 1943]]
*[[Tjuveri på Setesdalsbanen 1943]]
*[[Tjuveri på Setesdalsbanen 1943]]
Line 9: Line 17:


==Litteratur==
==Litteratur==
*[[Setesdalsbanen 1896-1962]] av [[Reidar Tveito]] gir en grundigere innføring i historien til Setesdalsbanen. Boka er også prydet med mange fine bilder.
*[[Fra gamp til damp. Setesdalsbanen - de første hundre år]], 1996
*[[Setesdalsbanen 1896-1962]] av [[Reidar Tveito]] gir en grundigere innføring i historien til Setesdalsbanen, med hovedvekt omkring Byglandsfjord. Boka er også prydet med mange fine bilder.
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, utgitt av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, side 250–256
 
== Eksterne lenker ==
*[https://en.wikipedia.org/wiki/Setesdal_Line Om Setesdalsbanen på engelsk Wikipedia, besøkt 15. januar 2016]


[[Kategori:Bygland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bygland]]
[[Kategori:Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Vennesla]]
[[Kategori:Kulturminner i Vennesla]]
[[Kategori:Setesdalsbanen]]

Siste versjonen frå 28. mars 2024 kl. 10:18

Museumsjernbanen i 2014.
Byglandsfjord stasjon.

Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane (sporbredde 1067 mm) som gikk fra Kristiansand til Byglandsfjord. Stortinget gjorde vedtak om å bygge banen i 1890. Banen var i drift fra 27. november 1896 til 1962. Banelengden var 78,4 km. Byggekostnaden ble omtrent 4,6 millioner i datidens pengeverdi.

Setesdalsbanen gikk med overskudd i ganske mange år. De høyeste trafikktallene skal ha vært rundt 1920, da banen hadde om lag 400.000 passasjerer i året og godsmengden lå rundt 130.000 tonn.

Da Sørlandsbanen ble åpnet i 1938, ble Grovane stasjon i Vennesla brukt som sporbruddstasjon. Her byttet både last og personer tog, fordi Sørlandsbanen er bygget med normalspor.

I dag driver Vest-Agder Musèet IKS og Setesdalsbanens venner Setesdalsbanen som en levende museumsjernbane på den 8 km lange strekningen fra Grovane til Røyknes.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker