Kolandsheia - Endringshistorikk

Geir Daasvatn: Byttet ut bildet med ett med lavere oppløsning

2025-06-26T04:35:40Z

Byttet ut bildet med ett med lavere oppløsning

← Eldre versjon		Versjonen frå 26. juni 2025 kl. 06:35
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Bjelland bru Mandalselva 140117.jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Bjelland bru]] på Fv-462. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Bjelland bru Mandalselva 140117-2.jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Bjelland bru]] på Fv-462. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
	'''Kolandsheia''' er strekninga mellom [[Hægeland]] i [[Vennesla]] og [[Bjelland]] i [[Marnardal]]. Vegen her, [[Fylkesveg 462 (Vest-Agder)\|Fylkesveg 462]], vart utbetra og 6 km asfaltert i 2013. Heile strekninga er på 15 km. Namnet Kolandsheia er ikkje godkjent av Kartverket, dei har anbefalt Rolandsheii som rett form. Men Marnardal kommune brukar namnet Kolandsheia i sitt økonomiske kart.		'''Kolandsheia''' er strekninga mellom [[Hægeland]] i [[Vennesla]] og [[Bjelland]] i [[Marnardal]]. Vegen her, [[Fylkesveg 462 (Vest-Agder)\|Fylkesveg 462]], vart utbetra og 6 km asfaltert i 2013. Heile strekninga er på 15 km. Namnet Kolandsheia er ikkje godkjent av Kartverket, dei har anbefalt Rolandsheii som rett form. Men Marnardal kommune brukar namnet Kolandsheia i sitt økonomiske kart.

Geir Daasvatn: Orto

2025-03-31T11:06:21Z

Orto

← Eldre versjon		Versjonen frå 31. mars 2025 kl. 13:06
Line 6:		Line 6:
	Den første vegen frå Bjellandsbrua til [[Sylvskardet]] blei bygd i 1862, og var i bruk til 1923.		Den første vegen frå Bjellandsbrua til [[Sylvskardet]] blei bygd i 1862, og var i bruk til 1923.

	I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. [[Kolandsheivegen (gamle)\|Vegen stod ferdig i 1897]].<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side ~~67-68~~</ref>		I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. [[Kolandsheivegen (gamle)\|Vegen stod ferdig i 1897]].<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67–68</ref>

	1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig med betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.<ref>[https://www.facebook.com/dalstrokainnanfor/photos/a.1577874185572423/2774355255924304/?type=3&theater Opplyst av Trygve Haugland på Facebooksida Dalstroka innanfor 30. april 2019]</ref>		1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig med betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.<ref>[https://www.facebook.com/dalstrokainnanfor/photos/a.1577874185572423/2774355255924304/?type=3&theater Opplyst av Trygve Haugland på Facebooksida Dalstroka innanfor 30. april 2019]</ref>

Geir Daasvatn: Lenke gamlevegen

2025-03-31T11:05:41Z

Lenke gamlevegen

← Eldre versjon		Versjonen frå 31. mars 2025 kl. 13:05
Line 6:		Line 6:
	Den første vegen frå Bjellandsbrua til [[Sylvskardet]] blei bygd i 1862, og var i bruk til 1923.		Den første vegen frå Bjellandsbrua til [[Sylvskardet]] blei bygd i 1862, og var i bruk til 1923.

	I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>		I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. [[Kolandsheivegen (gamle)\|Vegen stod ferdig i 1897]].<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>

	1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig med betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.<ref>[https://www.facebook.com/dalstrokainnanfor/photos/a.1577874185572423/2774355255924304/?type=3&theater Opplyst av Trygve Haugland på Facebooksida Dalstroka innanfor 30. april 2019]</ref>		1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig med betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.<ref>[https://www.facebook.com/dalstrokainnanfor/photos/a.1577874185572423/2774355255924304/?type=3&theater Opplyst av Trygve Haugland på Facebooksida Dalstroka innanfor 30. april 2019]</ref>

Geir Daasvatn: Lagt til en kategori

2020-02-29T15:48:06Z

Lagt til en kategori

← Eldre versjon		Versjonen frå 29. februar 2020 kl. 17:48
Line 28:		Line 28:
	}}		}}

	[[Kategori:Vennesla]]		[[Kategori:Hægeland]]
			[[Kategori:Veier i Vennesla]]
	[[Kategori:Veier i Marnardal]]		[[Kategori:Veier i Marnardal]]
	[[Kategori:Bjelland]]		[[Kategori:Bjelland]]

Geir Daasvatn: Lagt til en kategori

2020-01-19T23:03:03Z

Lagt til en kategori

← Eldre versjon		Versjonen frå 20. januar 2020 kl. 01:03
Line 30:		Line 30:
	[[Kategori:Vennesla]]		[[Kategori:Vennesla]]
	[[Kategori:Veier i Marnardal]]		[[Kategori:Veier i Marnardal]]
			[[Kategori:Bjelland]]

Geir Daasvatn: Referanse

2019-04-30T06:29:30Z

Referanse

← Eldre versjon		Versjonen frå 30. april 2019 kl. 08:29
Line 8:		Line 8:
	I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>		I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>

	1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig md betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.		1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig med betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.<ref>[https://www.facebook.com/dalstrokainnanfor/photos/a.1577874185572423/2774355255924304/?type=3&theater Opplyst av Trygve Haugland på Facebooksida Dalstroka innanfor 30. april 2019]</ref>

	==Kjelder==		==Kjelder==

Geir Daasvatn: /* Historie */ utvidet litt

2019-04-30T06:26:23Z

Historie: utvidet litt

← Eldre versjon		Versjonen frå 30. april 2019 kl. 08:26
Line 3:		Line 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Fil:Kolandsheia Bjelland gammel veg 290419.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den ~~gamle~~ vegen. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Kolandsheia Bjelland gammel veg 290419.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den første vegen rett vest for Sylvskardet. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
			Den første vegen frå Bjellandsbrua til [[Sylvskardet]] blei bygd i 1862, og var i bruk til 1923.

	I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>		I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>

			1923 blei noverande veg bygd. Det var nødvendig md betre veg for å få fram utstyr til [[Skjerka kraftverk]] i [[Åseral]] og for at rutebilane, og tømmer- og stavlass skulle kome fram.

	==Kjelder==		==Kjelder==

Geir Daasvatn: Presisert en kategori

2019-04-29T22:00:52Z

Presisert en kategori

← Eldre versjon		Versjonen frå 30. april 2019 kl. 00:00
Line 25:		Line 25:

	[[Kategori:Vennesla]]		[[Kategori:Vennesla]]
	[[Kategori:Marnardal]]		[[Kategori:Veier i Marnardal]]

Geir Daasvatn: /* Historie */ bilde

2019-04-29T21:59:10Z

Historie: bilde

← Eldre versjon		Versjonen frå 29. april 2019 kl. 23:59
Line 3:		Line 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			[[Fil:Kolandsheia Bjelland gammel veg 290419.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den gamle vegen. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
	I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>		I 1892 tok arbeidet på [[Setesdalsbanen]] til. Det var klart at jernbanen måtte få konsekvensar for kommunikasjonane i mange bygder i indre Agder. Det var om å gjere å få vegar fram til banen. Eit vegsamband frå Bjelland over Kolandsheia til Hægeland tvinga seg no fram. Amtstinget drøfta dette sambandet i 1892. Men først i 1894 løyvde amtstinget pengar til vegen. Andre som bidrog til å finansiere vegen var Bjelland og Grindheim kommunar, private interessentar, Setesdalsbanen og Kristiansands Brændevinssamlag. Vegen stod ferdig i 1897.<ref>[[Magnus Breilid]], ''[[Kultursoga for Bjelland og Grindheim]]'', utgjeve av bygdesogenemndene i Bjelland og Grindheim, 1974, side 67-68</ref>

Geir Daasvatn: Rettet skrivefeil

2017-01-15T22:25:04Z

Rettet skrivefeil

← Eldre versjon		Versjonen frå 16. januar 2017 kl. 00:25
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Bjelland bru Mandalselva 140117.jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Bjelland bru]] på Fv-462. {~~7Byline~~\|[[Geir Daasvatn]]}}]]		[[Fil:Bjelland bru Mandalselva 140117.jpg\|miniatyr\|høyre\|[[Bjelland bru]] på Fv-462. {{Byline\|[[Geir Daasvatn]]}}]]
	'''Kolandsheia''' er strekninga mellom [[Hægeland]] i [[Vennesla]] og [[Bjelland]] i [[Marnardal]]. Vegen her, [[Fylkesveg 462 (Vest-Agder)\|Fylkesveg 462]], vart utbetra og 6 km asfaltert i 2013. Heile strekninga er på 15 km. Namnet Kolandsheia er ikkje godkjent av Kartverket, dei har anbefalt Rolandsheii som rett form. Men Marnardal kommune brukar namnet Kolandsheia i sitt økonomiske kart.		'''Kolandsheia''' er strekninga mellom [[Hægeland]] i [[Vennesla]] og [[Bjelland]] i [[Marnardal]]. Vegen her, [[Fylkesveg 462 (Vest-Agder)\|Fylkesveg 462]], vart utbetra og 6 km asfaltert i 2013. Heile strekninga er på 15 km. Namnet Kolandsheia er ikkje godkjent av Kartverket, dei har anbefalt Rolandsheii som rett form. Men Marnardal kommune brukar namnet Kolandsheia i sitt økonomiske kart.